Representantforslag om å innføre den praktiske skolesekken for elever i barne- og ungdomsskolen
Dette dokument
- Representantforslag 95 S (2017–2018)
- Fra: Martin Henriksen, Leif Audun Sande, Torstein Tvedt Solberg og Nina Sandberg
- Sidetall: 2
Tilhører sak
Alt om
Bakgrunn
Forslagsstillerne viser til at vi lever i en tid med store teknologiske endringer. Automatisering og digitalisering vil endre arbeidslivet fundamentalt og kreve at en arbeider på andre måter enn før. Jobbene man kjenner, vil forsvinne, og nye jobber vil komme til. Skolen skal forberede dagens elever på et arbeidsliv man ennå ikke kjenner, men likevel vet man en del om hvilke ferdigheter og kunnskap som vil være viktig.
I 2015 la Ludvigsen-utvalget frem utredningen «Fremtidens skole – Fornyelse av fag og kompetanse» (NOU 2015:8). Utvalget understreket behovet for mer dybdelæring som en av de store utfordringene i norsk skole for at kunnskapen elevene tilegner seg, skal bli varig. En av løsningene utvalget fremhevet, er at undervisningen må skape bedre sammenheng mellom teori og praksis.
Statistisk sentralbyrå har i sine framskrivinger fra 2014 vist til at Norge kan komme til å mangle over 90 000 fagarbeidere om mindre enn 20 år. Og under regjeringen Solberg har det blitt færre elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Når færre velger yrkesfag, mener forslagsstillerne det er grunn til å være bekymret for at det i fremtiden kan bli vanskelig for arbeidslivet å få tak i nødvendig kompetanse.
Mer praktisk læring i skolen
Én av fire elever gjennomfører ikke skolen. Forslagsstillerne mener en av årsakene til det er at skolen er blitt for akademisk i måten elevene lærer på. Skolen er i for stor grad tilpasset elever som lærer godt gjennom lesing og skriving. Forslagsstillerne vil ha en tydeligere kobling mellom teori og praksis i skolen for at alle elever skal lære bedre.
Å skape bedre sammenheng mellom teori og praksis fra første skoleår er også viktig for et bedre rekrutteringsgrunnlag for yrkesfagene. Grunnskolen skal forberede elevene på hele bredden av utdanningsmuligheter i videregående opplæring, som er de utdanningsprogrammene om lag halvparten av elevene fortsetter på.
Forslagsstillerne mener at å innføre den praktiske skolesekken som en nasjonal satsing i barne- og ungdomsskolen vil gi elever mer kunnskap og innsikt i fag- og yrkesutøvelse, praktiske ferdigheter og bedre forståelse for sammenhengen mellom teori og praksis, og det vil inspirere flere unge til å velge fagopplæring senere.
Forslagsstillerne anfører at utformingen av den praktiske skolesekken bør være inspirert av den kulturelle skolesekken, som regjeringen Stoltenberg I innførte. Det må bli like naturlig at elever i undervisningen besøker en byggeplass, et sykehjem eller en bedrift for å delta og erfare det praktiske arbeidet, som det er at de besøker et museum eller en teaterforestilling. Lærerne kan også trekke inn representanter fra eller opplegg inspirert av arbeidslivet i undervisningen på skolen.
Forslagsstillerne vil påpeke at den praktiske skolesekken også bør inneholde undervisningsopplegg der elevene lærer gjennom praktiske oppgaver. Her mener forslagsstillerne man bør la seg inspirere av byrådet i Oslos utforming av sin praktiske skolesekk, der de for eksempel sammen med byggebransjen har utviklet et undervisningsopplegg der elevene bygger små hus.
Forslagsstillerne foreslår at finansieringen av den praktiske skolesekken kan inspireres av hvordan den kulturelle spaserstokken ble organisert, ved at kommunene kan søke om midler til lokalt initierte prosjekter.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
Stortinget ber regjeringen innføre den praktiske skolesekken som en nasjonal satsing i barne- og ungdomsskolen, som et tilbud alle kommuner må utforme og tilby sine elever.
|
Martin Henriksen |
Leif Audun Sande |
Torstein Tvedt Solberg |
Nina Sandberg |