Overdosesituasjonen
i Norge
Norge opplevde en
sterk økning i antall narkotikautløste dødsfall fra 1990-tallet
fram til 2001, med en påfølgende reduksjon og stabilisering på i
snitt 263 dødsfall i året – eller fem døde hver uke. For andre år
på rad økte antallet narkotikautløste dødsfall i Norge i 2015. Det
ble registrert 289 slike dødsfall, mot 266 i 2014. 221 av disse
var overdoser (Folkehelseinstituttet, Dødsårsaksregisteret 2016).
Nedgangen man så etter 2001, ser ut til å ha stanset opp i årene
etter 2009, og de siste årene har tallene steget noe.
Landene i Europa har ulike
grader av og former for narkotikaproblemer. Det som er felles, er
at gruppen tunge rusmisbrukere har en høyere dødelighet. Rundt to
pst. av de tyngste brukerne dør av ulike årsaker hvert år. Norge
ligger på dette snittet, men vi har likevel en høyere andel overdoser
enn mange andre land. Det finnes flere årsaker til dette. En viktig
grunn er at norske rusmisbrukere i større grad injiserer heroinen,
framfor å røyke stoffet. Injiseringen øker risikoen for dødelige overdoser.
En ny studie fra
SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) av dødsfall etter
løslatelse fra fengsel viser at overdosedød er den vanligste dødsårsaken
blant løslatte fra norske fengsel. 85 pst. av dødsfallene i denne gruppen
skyldes overdose. Den forhøyede risikoen for overdosedød starter
umiddelbart etter endt soning. Risikoen for overdosedød den første
uken er mer enn doblet sammenlignet med den andre uken. Faren for
å dø av overdose er høyest de første dagene etter endt soning. Lignende
sårbarhet gjelder etter rusbehandling. For å redusere antall overdosedødsfall
er det avgjørende at mennesker på vei ut av institusjon får informasjon
om overdosefare og bedre oppfølging i hjemkommunen, med bolig, jobb
eller annen aktivitet.
Forslagsstillerne
viser til utviklingen i land som USA og Canada, der det varsles
om overdoseepidemier som følge av medikamentbruk. Forslagsstillerne
mener at en ny overdosestrategi må inkludere forebygging av nye
typer overdosedødsfall. I USA mistet over 33 000 mennesker livet
i overdoser knyttet til opioider i 2015. Nesten to tredeler av disse
dødsfallene involverte et reseptbelagt opioid (American Society
of Addiction Medicine, 2016). Tallene kan være en indikasjon på
konsekvensen av økt tilgjengelighet, til tross for at det dreier
seg om stoffer av farmasøytisk kvalitet som er foreskrevet av leger
i forutsigbare doser. Dette er kunnskap en må ha med seg for å forebygge.
I den norske statistikken
anslås det at ett av tre dødsfall er knyttet til sterke medikamenter.
Arbeidet mot overdosedød i Norge må derfor også rettes mot andre
grupper enn de tradisjonelle, tunge rusmiljøene. Forslagsstillerne
understreker at en ny overdosestrategi også må inneholde tiltak
mot overdoser fra sterke medikamenter.
Forslagsstillerne
er bekymret over at samfunnet mister så mange mennesker i overdosedødsfall
årlig, og over at disse tallene ikke går ned. Forslagsstillerne
mener at norsk narkotikapolitikk skal være kunnskapsbasert. En ny
nasjonal strategi mot overdoser må basere seg på oppdatert kunnskap,
slik at fellesskapet kan øke innsatsen og forbedre arbeidet der
det svikter. Arbeidet mot overdoser må styrkes, ikke svekkes.