Bakgrunn

Stortinget behandlet 12. juni 2017 Innst. 389 L (2016–2017), jf. Prop 81 L (2016–2017) om ny lov om likestilling og forbud mot diskriminering.

I dag har alle arbeidsgivere en plikt til å redegjøre for faktisk tilstand i virksomheten når det gjelder likestilling mellom kjønn, og til å redegjøre for iverksatte og planlagte tiltak for å fremme slik likestilling og hindre kjønnsdiskriminering. I tillegg har alle offentlige arbeidsgivere og private arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte en plikt til å redegjøre for iverksatte og planlagte tiltak for hindre diskriminering på bakgrunn av funksjonsevne, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Regjeringens forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov innebar at arbeidsgivers plikt til å redegjøre for disse tiltakene i årsberetningen ble fjernet. Samtidig ble aktivitetsplikten for private arbeidsgivere med mindre enn 50 ansatte utvidet til å gjelde flere diskrimineringsgrunnlag, og aktivitetsplikten for alle offentlige arbeidsgivere og private arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte ble videre konkretisert i fire trinn for alle diskrimineringsgrunnlag. Loven ble på dette området vedtatt som foreslått av regjeringen, og trer i kraft 1. januar 2018.

Stortinget behandlet samtidig et forslag til anmodningsvedtak om å be regjeringen

«bevare aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt styrke den ved å følge opp Skjeie-utvalgets anbefalinger til endringer, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette».

Ved en inkurie under voteringen ble dette forslaget først formelt vedtatt 21. juni, jf. vedtak 1119 (2016–2017).

En styrket redegjørelsesplikt slik vedtaket forutsetter, krever en lovendring som med en normal saksgang og ordinære høringsfrister ikke vil kunne vedtas med effekt fra 1. januar 2018. Forslagsstillerne ser at resultatet av Stortingets behandling dermed vil kunne være at det ikke pålegges arbeidsgivere en redegjørelsesplikt i 2018, men at en styrket plikt innføres på et senere tidspunkt etter at regjeringen har fremmet en ny sak for Stortinget. Forslagsstillerne mener at det ikke var Stortingets intensjon at redegjørelsesplikten skulle «komme og gå» på denne måten, og mener at det gir liten forutsigbarhet for arbeidsgiverne. Hensikten med vedtaket var å videreføre den eksisterende rettstilstanden når det gjelder redegjørelsesplikt, inntil en ny lovproposisjon foreligger og lovendringen er vedtatt av Stortinget.

Forslagsstillerne mener at dette kan løses ved at lov om likestilling og forbud mot diskriminering tilføyes en ny § 26a med tilnærmet tilsvarende ordlyd som lov om likestilling mellom kjønnene § 24, i tillegg til ett avsnitt med tilnærmet tilsvarende ordlyd som paragrafene om arbeidsgivers redegjørelsesplikt i de tre diskrimineringslovene som oppheves fra 1. januar 2018.

Samtidig må lov om årsregnskap mv. § 3-3 sjette og syvende ledd og § 3-3a tiende og ellevte ledd, samt lov om kommuner og fylkeskommuner § 48 nr. 5 tredje og fjerde punktum, som ble opphevet som følge av vedtak 12. juni 2017, videreføres fra 1. januar 2018. Det vil være nødvendig med en teknisk endring i ordlyden i regnskapsloven § 3-3 syvende ledd og § 3-3a ellevte ledd, samt kommuneloven § 48 nr. 5 fjerde punktum, slik at henvisning gjøres til riktig lov og riktig diskrimineringsgrunnlag, og slik at gjeldende rettstilstand videreføres.

Ettersom aktivitetsplikten er utvidet for alle arbeidsgivere fra og med 1. januar 2018, vil en endring som skissert over medføre at det ikke er fullt samsvar mellom aktivitetsplikten og redegjørelsesplikten i 2018. Aktivitetsplikten vil gjelde alle arbeidsgivere på alle grunnlag, og ytterligere konkretisert for offentlige arbeidsgivere og private arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte, mens redegjørelsesplikten fortsatt vil differensiere mellom kjønn og øvrige diskrimineringsgrunnlag. Forslagsstillerne mener det er ønskelig med et samsvar mellom disse pliktene, men at dette er en akseptabel løsning på midlertidig grunnlag.