Bakgrunn

Stortinget vedtok 8. juni 2017 ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå gjennom følgende sammenslåinger av dagens fylkeskommuner:

• Vest-Agder og Aust-Agder

• Buskerud, Østfold og Akershus

• Telemark og Vestfold

• Oppland og Hedmark

• Hordaland og Sogn og Fjordane

• Finnmark og Troms.

Stortingets vedtak ble gjort i strid med fylkeskommunenes egne vedtak med unntak av Agderfylkene, hvor det forelå en positiv innstilling til sammenslåing fra begge fylkestingene. Hordaland og Sogn og Fjordane la føringer for en eventuell sammenslåing gjennom krav om overføring av statlige oppgaver, noe som ikke er imøtekommet.

I Meld. St. 22 (2015–2016), Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver foreslo regjeringen Solberg en prosess for gjennomføring av regionale utredninger om sammenslåing av fylkeskommuner. Fylkeskommunene ble bedt om å innlede forhandlinger med nabofylkene for å vurdere sammenslåinger. Fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler ble understreket av regjeringen. Det het at desentralisering av oppgaver og styrking av regional planlegging er de sentrale elementene i reformen. Ved siden av Trøndelagsfylkene, som allerede var i prosess om å slå seg sammen, var det bare i Aust- og Vest-Agder at begge fylkene gjorde vedtak om sammenslåing uten forbehold.

Forslagsstillerne konstaterer at Stortingets vedtak om tvangssammenslåing av fylkeskommuner ble gjort uten at det foreligger forslag til desentralisering av oppgaver og styrking av regional planlegging. Fylkeskommunenes nye og sterkere rolle som samfunnsutvikler er ikke utformet. Regjeringen har derimot foreslått å svekke fylkeskommunenes ansvarsområder gjennom å åpne for overføring av den offentlige tannhelsetjenesten til kommunene og for at større kommuner kan få delansvar for kollektivtrafikken.

Forslagsstillerne viser til at regjeringens regionreform ble igangsatt gjennom en invitasjon til fylkeskommunene om å utrede eventuelle sammenslåinger. Tilbakemeldingene som ble gitt, var negative. Fylkeskommunene mente generelt sett de var store nok til å løse de oppgavene de er pålagt, og også til å ta imot nye oppgaver som i dag forvaltes av statlige myndigheter. Regjeringen valgte å ikke lytte til høringsuttalelsene, men å gjennomføre regionreformen som en tvangsreform.