Dagens
boligmarked
Alle trenger et hjem.
I løpet av de siste årene har boligprisene steget kraftig og muligheten
til å skaffe seg et trygt hjem blitt borte for mange. De siste prognosene
viser en boligprisøkning på 22,8 pst. innen 2020 på landsbasis.
Samtidig er det flere og flere som kjøper flere boliger som sekundærboliger,
noen for å hjelpe barn og barnebarn å skaffe seg bolig, andre for å
drive boligspekulasjon. Mange boligkjøpere ender opp med altfor
høye boliglån og blir svært sårbare om renta går opp. Andre har
ikke råd til store nok lån og blir nektet lån fordi de mangler egenkapital
eller ikke har høy nok inntekt til å bli godkjent.
Forslagsstillerne
mener at det er nødvendig med en helhet i boligpolitikken. Myndighetene
må sørge for at så mange som mulig skal få en trygg bolig. Prisveksten
må dempes gjennom å gjøre det mindre lønnsomt å investere og spekulere
i bolig. Offentlige myndigheter må bidra til at det bygges flere
nye boliger der det ikke har blitt bygget tilstrekkelig.
På grunn av høy prisstigning
i enkelte områder og den store skattemessige fordelen det er på
eiendom, er bolig blitt et investeringsobjekt. Det har blitt flere
sekundærboliger, altså boliger den som eier ikke bor i selv. I 2012
eide 11 pst. av husholdningene en sekundærbolig.
De aller fleste i
Norge eier sin egen bolig. Fordelingen av hvem som eier bolig, har
også holdt seg stabilt de siste 20 årene, mens gjelda til husholdningene har
økt kraftig. Det er likevel store forskjeller mellom ulike inntektsgrupper.
Av husstander med lavinntekt er det bare 35 pst. som eier sin egen
bolig, mens 96 pst. av husstandene med høy inntekt gjør det samme.
Forskjellene blir forsterket over generasjoner ved at de som eier
bolig, igjen kan hjelpe sine barn på boligmarkedet.
Leiemarkedet utgjør
en liten del av det totale boligmarkedet, og kun 18 pst. av voksne
bor i leid bolig. Unge er overrepresentert, en stor andel av studenter
er leietakere, men det er likevel en andel i alle alderssegment
som leier. Det må antas at en stor andel av det store antallet arbeidsinnvandrere
som har kommet til Norge de siste årene, bor til leie, og at dette
boligbehovet er en av driverne bak den negative utviklingen med
hyblifisering og bruk av ordinære boliger som næringsobjekt. Det
er ofte dårlig betalte arbeidsinnvandrere som bor svært trangt,
eller det er snakk om dagsutleie av rom på nettsteder som airbnb.com.
Det vises i den sammenheng også til behandlingen av ny eierseksjonslov,
jf. Innst. 308 L (2016–2017), Prop. 39 L (2016–2017).
De fleste som leier,
gjør det av privatpersoner. Leietakere har nesten like store utgifter
til husleie som de som eier, har til avdrag og renteutgifter på
boliger. De betaler en større andel av inntekten sin til husleie
enn det eierne gjør, og de bor dårligere. Det går derfor et stort
velferdsskille mellom dem som eier og dem som leier.
Denne store forskjellen
mellom leie og eie tilsier at det må på plass flere seriøse, profesjonelle
utleiere, og at offentlige myndigheter må bidra til at det bygges
flere ikke-kommersielle boliger for de som har behov for å leie.
Samtidig må det settes i gang tiltak som gjør at de som ikke har
råd til å kjøpe bolig selv, kan få tilgang til en sikker og trygg
bolig, enten ved å leie, ved å få hjelp til å kjøpe bolig eller
ved mer satsning på sosiale boliger og tilstrekkelig og trygg bostøtte.