Forbud
mot å ta ut profitt på asylmottaksdrift
Drift av asylmottak
er og har vært inntektsbringende. VG kartla i september 2016 en
del av utbyttene i asylmottaksdriften. Kartleggingen viser at de store
asyloperatørene Hero, Link, Norsk Folkehjelp, Stiftelsen Sana og
Norsk Mottaksdrift hadde fått klart mest siden januar 2015. Til
sammen har de fått utbetalt 2,8 mrd. kroner fra UDI for å drive
asylmottak. Hero Norge AS hadde et overskudd på 25,5 mill. kroner.
I 2012 og 2011 tok dette selskapet ut direkte utbytte på 14 mill.
kroner hvert år. Norsk Folkehjelp, en ideell stiftelse, hadde et
overskudd på 20 mill. kroner, og Link hadde et overskudd på 18 mill.
kroner. selskapet Vam AS tok ut 4 mill. kroner i utbytte i 2015.
Norsk Mottaksdrift AS har også blitt omtalt da de tok ut 5 mill.
kroner i utbytte i 2016 av frykt for endrede regler knyttet til
drift av asylmottak. Dette er eksempler som viser at flere har tjent
svært godt på asylmottaksdrift, og dermed tatt ut penger fra det
offentlige i stedet for reinvesteringer i sektoren.
På spørsmål fra Audun
Lysbakken til finansminister Siv Jensen om en oversikt over hvor
mange av de offentlige midlene til asylmottak som har gått til profitt
for private, svarte statsråden:
«Det føres ingen
oversikt over hvor mye som tas ut av de private foretakene.»
Skattebetalernes
penger skal gå til viktige offentlige oppgaver, slik som drift av
asylmottak, for å ivareta forpliktelser overfor mennesker på flukt.
Lovverket bør derfor utformes slik at det hindrer at offentlige
tilskudd går til profitt for private tilbydere av slike tjenester.
En kommersiell driver som bygger et selskap har til formål å drive
næringsvirksomhet, og på kort eller lang sikt tjene penger på driften.
Også ideelle kan ha til formål å tjene penger på en drift for å
overføre midler til en annen del av organisasjonen, men har ofte
mindre oppmerksomhet på dette og har også ofte som eneste motivasjon
å drive det konkrete tilbudet.
Det som er spesielt
med drift av asylmottak er at betalingen fra det offentlige ikke
skal dekke mer enn selve driften og utviklingen av tilbudet. Det
gjør at for å ta ut fortjeneste blir det nødvendig å gjøre tiltak som
å spare inn på kvaliteten av bygningsmassen, ha mindre aktiviteter
for beboerne, ha relativt mindre faglært arbeidskraft eller kutte
i antall ansatte slik at arbeidsbyrden øker for dem som er igjen.
Et annet alternativ er å unngå å sette inn vikarer ved fravær. Dette
er en gruppe som ikke har store muligheter til å protestere på
at tilbudet er dårligere enn det som er forutsetningen fra myndighetene
som ofte mangler kunnskap om hva de har krav på.
Forslagsstillerne
vil derfor fremme forslag om å endre regelverket slik at tilskudd
til asylmottak ikke kan gå til profitt, men i stedet til videreutvikling
av asylmottak og gi de som er der, et godt tilbud som gjør dem i
stand til å bli en del av det norske samfunnet, eller bli behandlet
godt til de skal returnere. Dette omfatter en begrenset mulighet
til å ta ut utbytte, eller på annen måte overføre overskudd til
eierne eller deres nærstående. Dette må være tilfelle både når asylmottaket
er i drift eller om driften blir nedlagt.
En begrensning av
muligheten til profitt må også omfatte det å pådra seg kostnader
i form av leieutgifter for eiendom eller lokale som tilhører asylmottakets
eiere eller deres nærstående eller på annen måte pådra seg kostnader
som kan innebære at betalingen fra det offentlige kommer beboerne
til gode. Forslagsstillerne viser til at departementet må gi nærmere
forskrift om grensedragningene.