Politianalysen av 19. juni
2013 la frem en rekke forslag til tiltak til henholdsvis en strukturreform
og en kvalitetsreform for politiet. Bakteppet var blant annet Gjørv-kommisjonens
rapport, samt utviklingstrekk i befolknings- og kriminalitetsbildet. Det
var et tydelig behov for en politireform.
Forslaget til politireform
fra regjeringen Solberg med tilslutning fra Venstre, var mangelfull
da saken kom til Stortinget. Reformen var i all hovedsak en strukturreform,
ikke en kvalitetsreform. For at politireformen også skulle bli en
kvalitetsreform, ble det forhandlet inn krav til lokal forankring,
kultur og ledelse og avklaringer på nasjonal kriseledelse. Forslaget
var videre svakt når det kom til lokale prosesser og forsikringer
om at reformen ville sikre tilgjengelig og tilstedeværende politi
i hele landet. Kravene til innhold og prosess ble hensyntatt, og
Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti stilte seg bak et bredt
forlik om en politireform.
I forliket på Stortinget,
under punkt 11.2.4 «Krav til prosess ved endringer» i Innst. 306
S (2014–2015), ga flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti «Et løfte til innbyggerne»:
«ET LØFTE TIL INNBYGGERNE:
Innbyggerne
skal vite hva de får og hva et «nærpoliti» vil bety i praksis for
deres lokalsamfunn.
F l e r t a l l e
t viser til kriteriene for ny tjenestedsstruktur som fremgår av
Prop. 61 (2014–2015) punkt 5.3 og mener at det i tillegg skal legges til
følgende kriterier for gjennomføring av endringer i tjenestestedsstrukturen:
– Hva
innbyggerne skal få av tjenester etter endringene, og hvordan, skal
legges frem skriftlig for kommunestyrene, dersom kommunen ønsker
det. Politimesteren skal utarbeide dokumentet.
–Dokumentet skal
være realistisk og tydelig, med vekt på hvordan det forebyggende
arbeidet skal ivaretas, hvilken beredskap innbyggerne kan forvente
og hvordan politiet vil sikre tett kontakt med bl.a. lokale, frivillige
beredskapsorganisasjoner.
– Dokumentet
må være utformet presist nok til at det er mulig å evaluere sluttresultatet.
– Alle
berørte kommuner skal gis mulighet til å komme med en uttalelse
om dokumentet. Uttalelsen skal tillegges vekt ved en eventuell klage.
F l e
r t a l l e t understreker at kriteriene er minimumskriterier. Det
er rom for lokale tilpasninger utover dette. Prosessen skal gi politiet
og innbyggerne forutsigbarhet og sikre et best mulig sluttresultat»
I det
samme punktet, punkt 11.2.4 «Krav til prosess ved endringer» i Innst.
306 S (2014–2015), sa stortingsflertallet følgende under «Evaluering,
læring og korrigering av kurs»:
«F l e
r t a l l e t legger vekt på at innbyggerne skal være sikret at
tilsiktet sluttresultat blir oppnådd, og at det er politiet som
har ansvaret for gjennomføring og resultat.
F l e
r t a l l e t mener det er viktig at det foretas en evaluering av
tjenestestedsstrukturen fire år etter at denne er gjort gjeldende.
I denne forbindelse må det legges til rette for at evalueringsrapporten
kan behandles i kommunestyret og at det klart fremgår om forutsetningene
for strukturendringen er oppfylt.
F l e
r t a l l e t understreker at dersom sluttresultatet ikke er oppnådd
etter evaluering, er det politimesterens plikt å påse at ressurser
disponeres slik at resultatet kan oppnås.»
I tiden etter at
politireformen ble vedtatt i Stortinget, har det kommet signaler
om at reformen ikke gjennomføres etter Stortingets vedtak og intensjoner. Blant
annet har oppslag i VG og Politiforum gitt grunn til uro. Disse
tilbakemeldingene tyder på at det er brukt for liten tid til å forankre
reformen i kommunene og i politiet, at struktur har vært viktigere
enn innhold og at det er for lite frie driftsmidler i politidistriktene
til å lykkes med gjennomføringen av reformen. I Politiforum 23. mai
2017 ble det gjengitt følgende uttalelse fra Politidirektoratet
om dokumentet som beskrives i Innst. 306 S (2014–2015) under «Et
løfte til innbyggerne»:
«Politidirektoratet
ikke er overrasket over at kommunene sier at de ikke har fått et
slikt dokument. Det har nemlig aldri vært meninga fra Politidirektoratets
eller politimesternes side».
Det er regjeringen
som har ansvaret for å sørge for at politireformen gjennomføres
slik Stortinget har bedt om. Når det likevel ikke skjer, er det
behov for at Stortinget presiserer det som tidligere er besluttet
i forliket til politireformen, som regjeringspartiene, Venstre,
Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet står bak. Uten en slik presisering
kan det se ut til at reformen ikke blir gjennomført i tråd med Stortingets
intensjon og vedtak.