For tredje år på rad taper pensjonistene kjøpekraft.

Trygdeoppgjøret omhandler inntekten til over 899 000 alderspensjonister, 321 300 uføre og en rekke andre grupper. Trygdeoppgjøret gjennomføres ved at regjeringen har drøftelser med relevante organisasjoner på feltet. Saken ble frem til og med 2015 lagt frem som egen proposisjon for Stortinget hver vår.

Tidligere har anslaget på kostnadene vært budsjettert hos Finansdepartementet, under «Tilfeldige utgifter». Fra og med 2016 ble det innført en ordning der anslaget budsjetteres under den budsjettposten der kostnaden kommer til å påløpe. I budsjettforslaget fra Arbeids- og sosialdepartementet for 2016 ble den nye ordningen omtalt, og etter 2015 har ikke lenger trygdeoppgjøret blitt fremmet som egen sak.

Regjeringens handlingsmønster er et klart brudd med en lang tradisjon der Stortinget orienteres om utviklingen i trygden, og der norske pensjonisters trygdeoppgjør får sin rettmessige fulle behandling i Stortinget.

Det er vesentlig at Stortinget orienteres før saken er avsluttet, at Stortinget får formell mulighet til å høre organisasjonene og at resultater og innhold i drøftingene med Pensjonistforbundet, Seniorsaken, Forsvarets seniorforbund, Landslaget for offentlige pensjonister, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, LO, YS, Unio og Akademikerne og eventuelt flere kommer til Stortinget.

I oppgjøret for 2017 har offentligheten blitt gjort oppmerksom på at samtlige organisasjoner i trygdeoppgjøret mente at lønnsveksten regjeringen la til grunn for 2016, ikke var riktig. Regjeringen mente den kun var på 1,7 prosent, mens organisasjonene mente den var 2,4 prosent.

Ifølge Pensjonistforbundet gir det svake resultatet av trygdeoppgjøret en årsvekst på kun 0,9 prosent, som gir anslagsvis 1 prosent redusert kjøpekraft for pensjonistene på årsbasis. For eksempel vil personer med en pensjon på 220 000 kroner få en økning på kun 1 980 kroner per år.

Forslagsstiller mener Stortinget bør klargjøre overfor regjeringen en tydelig forventning om at tradisjonen med fullgod behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget gjenopptas. Det er ingen grunn til at landets pensjonister skal måtte finne seg i å avspises på denne måten.