Bakgrunn
Arkivene er vårt
felles, kollektive minne som blir forvaltet på vegne av samfunnet.
Arkivlovens formål er å sikre at arkiver som har betydelig kulturell
eller forskningsmessig verdi, eller som inneholder rettslig eller
viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, blir tatt vare på og gjort
tilgjengelig for ettertida. Et viktig mål for den nasjonale arkivpolitikken
er ifølge arkivmeldingen, Meld. St. 7 (2012–2013), å etablere gode og
tjenlige formidlings- og brukertjenester, slik at samfunnet får
informasjon om og tilgang til et bredt spektrum av arkivmateriale
uavhengig av hvor det er skapt.
Arkivverket er i
dag organisert med ett sentralorgan, Riksarkivet, og 8 regionale
institusjoner, statsarkiv, lokalisert på Hamar og i Kongsberg, Kristiansand,
Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø og Oslo. I tillegg kommer to
spesialiserte enheter: Samisk arkiv og Norsk helsearkiv.
Forslagsstillerne
viser til at gjennom behandlingen av arkivmeldingen (Innst. 243
S (2012–2013), jf. Meld. St. 7 (2012–2013)) slo Stortinget fast
at nettverket av statsarkiv i regionene skulle holdes oppe og at
vilkårene bør legges til rette for at statsarkivene kan spille en
sentral rolle i etablering og drift av nye integrerte løsninger.
Stortinget ga sin tilslutning til at statsarkivene, i tillegg til
de regionale oppgavene, også kan ta på seg en del av oppgavene for
etaten under ett, uavhengig av geografisk tilknytning. Stortinget
mente en slik utplassering av etatsoppgaver kunne være med på å
styrke det regionale elementet i etaten og utnytte fagkompetansen
og kreativiteten på en optimal måte. Forslagsstillerne mener at
organisasjonsendringene som nå gjøres i Arkivverket, ikke er i tråd
med Stortingets intensjoner for utvikling av statsarkivene og styrking
av det regionale nivået, slik det er redegjort for i arkivmeldingen.
Omstillingen må endres, og statsarkivene må styrkes i tråd med de politiske
føringene i arkivmeldingen og selve formålet i arkivloven.