Konkretisering
av mål og virkemidler
Regjeringen har tatt
mange initiativ knyttet til behovet for å skape ny, grønn næringsvirksomhet,
og den har ofte understreket viktigheten av «havnæringene». Ekspertutvalget
for grønn konkurransekraft tok initiativ til en rekke veikart, utarbeidet
av de forskjellige næringene i Norge, som staker ut veien mot et
utslippsfritt samfunn innen 2050. Det må hvert år fremover skaffes
5 000–10 000 nye arbeidsplasser for å kompensere for bortfallet
av andre, sa utvalgsmedlem Idar Kreutzer. Regjeringens egen maritime strategi,
lagt frem i 2015, og havstrategien lagt frem vinteren 2017, understreker
begge viktigheten av næringsaktivitet knyttet til kysten. Som regjeringen selv
sier: «blå vekst gjennom grønn omstilling».
Forslagsstiller deler
regjeringens målsetting om at Norge skal bli verdens fremste havnasjon. Forslagsstiller
mener at dagens strategier ikke gir de nødvendige verktøyene for
å oppnå dette, og de sikrer heller ikke at den blå veksten faktisk
blir grønn.
Enova og Innovasjon
Norge har fått større ressurser for å bidra til overgangen til lavutslippssamfunnet,
og Enova har inngått en ny avtale med Olje- og energidepartementet
(OED) som ytterligere understreker Enovas rolle i omstillingen til
lavutslippssamfunnet.
Forslagsstiller mener
imidlertid at det trengs en konkretisering av målene for å sikre
at Norge får en næringsmessig uttelling av satsingen på å bli et nullutslippssamfunn.
Man må tørre å sette konkrete mål for næringsutvikling uten å frykte
– eller bli beskyldt for – å plukke vinnere og vinnerteknologier. Konkrete
mål knyttet til for eksempel den maritime næringen eller oppdrettsnæringen
vil likevel gi rom for næringene til selv å utvikle de teknologiske løsningene.
Norge må ha som mål å utvikle en verdensledende maritim næring basert
på utslippsfrie løsninger og sette seg mål knyttet til teknologisk utvikling
for å sikre fremtidig konkurransedyktige leverandører.
Et mål om at Norge
skal ha en utslippsfri kyst kan gi verdensledende havner uten utslipp,
hverken fra skipene som legger til, fra lossingen av varene eller fra
transporten av varene ut fra havnen. En utslippsfri kyst kan gi
utslippsfrie fiskemerder, uten utslipp fra dieseldrevne arbeidsbåter
eller utslipp av lakselus og kjemikalier i norske fjorder. Denne
type mål, sammen med mål om flere arbeidsplasser knyttet til leveranser
til utslippsfrie ferger, fiskebåter osv., vil kunne gi norske produsenter
et klart fortrinn i et verdensmarked som i stadig større grad vil
etterspørre utslippsfrie løsninger og produkter.
Klimakampen kan gjøres
om til en mulighet dersom Norge sammen med klimamålene setter klare teknologi-
og næringsrettede mål. Dette vil gi de nødvendige rammene og visjonene
som næringslivet trenger, og virkemiddelapparatet vil kunne rettes
direkte inn mot å nå disse målene.
Forslagsstiller vil
derfor at regjeringen, i sin oppfølging av rapporten fra utvalget
for grønn konkurransekraft, legger frem konkrete forslag med klare mål
både for reduserte utslipp, teknologisk utvikling og etablering
av nye arbeidsplasser for tre ulike maritime næringer.
Forslagsstiller mener
Norge bør ha et overordnet mål om å ha en utslippsfri kyst i 2030.
Dette innebærer at innen 2030 skal Norge ha: