Bakgrunn

Lang saksbehandlingstid i domstolene kan medføre ulemper og økonomiske tap for både privatpersoner og næringsliv. I straffesaker – så vel som i sivile saker – kan det være en ekstra påkjenning for de berørte dersom det er lang ventetid før saken kommer opp i retten. I tillegg kan vitner huske dårligere, og siktede måtte sitte fengslet over lengre tid.

Forslagsstillerne viser til at Domstoladministrasjonen har varslet store kutt i bemanningen i domstolene de kommende årene, grunnet den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen). ABE-kuttene har også vakt bekymring hos lederne for Den Norske Dommerforening og Juristforbundet, som begge har advart mot lengre saksbehandlingstid i domstolene som følge av ABE-kuttene, da disse kommer samtidig som sakstilfang og sakenes kompleksitet øker.

Leder av Dommerforeningen har beskrevet konsekvensene for sin egen domstol, Gjøvik tingrett, der saksbehandlingstiden har økt både i sivile saker og straffesaker de siste årene. I sivile saker skal saksbehandlingstiden være under 180 dager. Ved Gjøvik tingrett har saksbehandlingstiden i sivile saker økt fra 155 dager i 2015, 163 dager i 2016 til 186 dager så langt i 2017. I straffesaker skal saksbehandlingstiden være under 90 dager. Ved Gjøvik tingrett har denne økt fra 97 dager i 2016, 107 dager i 2016 til 127 dager hittil i 2017. Forslagsstillerne er bekymret for en slik utvikling og er opptatt av at det må legges til rette for at domstolene kan nå målene om saksbehandlingstid.

Forslagsstillerne mener at en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform som innebærer betydelige økonomiske kutt må følges opp med konkrete tiltak som legger til rette for effektivisering i domstolene. Et slikt effektiviseringstiltak er det pågående prosjektet Digitale domstoler som nå gjennomføres i Høyesterett, lagmannsrettene og de tolv største tingrettene. Muligheten for å ta i bruk mer moderne arbeidsredskaper kan føre til en mer effektiv saksbehandling. De små og mellomstore tingrettene er imidlertid utelatt fra prosjektet, noe som kan føre til at disse tingrettene sakker akterut både når det gjelder arbeidsredskaper og saksbehandlingstid. Forslagsstillerne vil advare mot at man på denne måten legger til rette for nedlegging av de mindre domstolene på sikt.

Forslagsstillerne mener at alle tingrettene i Norge bør digitaliseres ved at de små og mellomstore tingrettene inkluderes i prosjektet Digitale domstoler, eller at digitalisering av disse domstolene gjennomføres som et eget prosjekt.