Bakgrunn
Skolens oppdrag er
å gi alle barn og unge kunnskaper og ferdigheter som legger grunnlaget
for et godt liv, videre utdanning og aktiv deltakelse i samfunnet
og arbeidslivet. Skolen skal ikke bare formidle kunnskap, men den
skal bidra til kunnskap som har verdi for hele livet. Den skal ikke
bare utvikle elvenes intellektuelle evner, men alle sider av det
å være et helt menneske og del av et fellesskap med andre. Et godt
og inkluderende læringsmiljø er en viktig forutsetning for trivsel,
økt motivasjon og mestring. Skal det lykkes å skape en skole som
inkluderer alle og gir alle like muligheter for å lykkes, må man sørge
for at skolen har tid og rom for å se den enkelte, skape et godt
og trygt læringsmiljø for alle og tilrettelegge undervisningen slik
at alle lærer på den måten de lærer best.
Forskningsrapporter
og tilbakemeldinger fra elever og lærere har dokumentert at Kunnskapsløftet har
ført til en mer teoritung skole og en mer ensrettet undervisning.
Skoleforskere peker dessuten på at en omfattende målstyring kan
ha bidratt til å øke elevenes prestasjonspress, og helsepersonell
melder om at antallet elever som oppgir at de har stressrelaterte psykiske
problemer og udefinerbare fysiske helseplager, har økt kraftig de
senere årene. Det samme gjelder andelen elever som ikke får tilfredsstillende utbytte
av det ordinære opplæringstilbudet og således har behov for spesialundervisning.
Hele 65 prosent av spesialundervisningen foregår utenfor klassefellesskapet
i såkalte segregerte tilbud, ifølge Utdanningsdirektoratet (Utdanningsspeilet
2016). En inkluderende fellesskole skal bidra til at alle elever
lærer mer, trives på skolen og mestrer livet. En skole som handler
for mye om pugging og testing, står i veien for dette målet. Ludvigsen-utvalgets
offentlige utredning om fremtidens skole (NOU 2015:8) påpeker at
vesentlige endringer i skolens innhold må gjenspeiles i kvalitetsvurderingssystemet.
Ved behandlingen
av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse stilte
Stortingets flertall seg bak dette synet og mente at det burde utarbeides
en tillitsreform i skolen:
«Komiteens flertall fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti,
er enig med Ludvigsen-utvalget i at standardiserte prøver ikke fanger
opp kompleksiteten i fag og kompetanser. Rapporten 'Lærerrollen
– hva slags lærere trenger vi i framtida' underbygger behovet for
å endre målene skolene styres etter, og måten det gjøres på. Rapporten
tar utgangspunkt i at lærerne opplever mistillit basert på mer detaljstyring
og økt kontroll, og dette fører til ensretting av undervisningen
og et smalt kunnskapssyn. PISA-rangeringer og nasjonale prøver er
del av dette. Flertallet mener derfor, i likhet med Ludvigsen- utvalget,
at vesentlige endringer i skolens innhold må gjenspeiles i kvalitetsvurderingssystemet:
'Kompetansene
elevene skal utvikle i fremtidens skole, er komplekse, og elevene
skal kunne anvende kunnskaper og ferdigheter i ulike sammenhenger.'
Skal vi
utvikle en skole der alle elever opplever mestring, og der undervisningen
ivaretar det brede kunnskapssynet, må vi gjenreise den profesjonelle lærerrollen.
Flertallet mener at det i samarbeid med sektoren bør utarbeides
en tillitsreform i skolen. Vi kan ikke bygge styringen på kontroll
og mistillit, men må utvikle et kvalitetsvurderingssystem som fremmer
elevenes læring, som bygger på tillit og øker det profesjonelle
handlingsrommet. Flertallet mener ut danningsmyndighetene nasjonalt
må legge til rette for åpne, tillitsfulle prosesser mellom relevante
aktører i skolesektoren, f.eks. lærere, skoleledere, skoleeiere
og lærerutdanningene, for å utarbeide konkrete og forpliktende tiltak,
som støtter opp under profesjonsutvikling – og fellesskap.»
Rapporten «Om lærerrollen
– et kunnskapsgrunnlag» (2016), som ble utarbeidet av en ekspertgruppe
på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, tydeliggjorde at omfanget
av mål, detaljstyring og til dels motstridende forventninger til
skolen har bidratt til en byråkratisering og avprofesjonalisering
av lærerrollen. Gruppa mener det er grunn til å dempe overdreven
detaljstyring og tendensen til å innføre egne indikatorer lokalt
i tillegg til de sentrale. Dette kan også bidra til å styrke partenes
samstemthet om mål og kvalitetsindikatorer.
Lærerne må få større
mulighet til selv å bestemme hvordan de vil undervise, slik at det
ikke bare blir prøver og tester som måler en liten del av elevenes læringsresultater,
som prioriteres. Skolen forvalter et stort samfunnsmandat slik det
er nedfelt i formålsparagrafen i opplæringsloven. Når elever, lærere
og forskning peker på at kunnskapssynet i skolen oppleves å ha blitt
innsnevret, blant annet på bakgrunn av innføringen av det nasjonale
kvalitetsvurderingssystemet (NKVS), er det grunn til å ta dette
på alvor.
Forslagsstillerne
mener en tillitsreform må utarbeides i nært samarbeid med profesjonen
og bygge på styringsprinsipper som ivaretar skolens brede kunnskapssyn
og har elevenes læring i sentrum. Dette krever en gjennomgang av
det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet (NKVS) og vil danne grunnlag for
endringer som imøtekommer de innvendingene Stortingets flertall
fremmet under behandlingen av Meld. St. 28 (2015–2016).