Innføre et rimelighetsvilkår ved henvisning til internflukt

I sitt forslag til innstramminger av utlendingsloven våren 2016 (Prop. 90 L (2015–2016)) fikk regjeringen flertall for å fjerne det såkalte rimelighetsvilkåret for å returnere noen til internflukt i et land. Vedtaket innebar at flyktninger kan henvises til internflukt dersom det finnes områder i hjemlandet som er trygge, selv om dette er noe som anses som «urimelig» for den enkelte. Dette var tidligere en terskel som gjorde at sårbare mennesker ikke ble returnert om det var forhold som gjorde det urimelig å sende dem til dette landet. Mens det tidligere ble ansett som urimelig å henvise enslige mindreårige asylsøkere til et område der de ikke hadde omsorgspersoner, skal det nå ikke lenger gjøres en slik rimelighetsvurdering. Denne endringen sammenholdt med en praksisendring der langt flere områder i Afghanistan anses som trygge, har ført til at færre afghanere får beskyttelse, og at langt flere enslige mindreårige asylsøkere får midlertidige tillatelser. Det var flere institusjoner, blant annet UNHCR, som mente at fjerningen av rimelighetsvilkåret kunne være i strid med flyktningkonvensjonen. Ved fjerningen av rimelighetsvilkåret åpnes det for at flere blir returnert enn tidligere, og mange flere enslige mindreårige asylsøkere har fått midlertidig opphold i påvente av retur ved fylte 18 år. Forslagsstillerne ønsker derfor å gjeninnføre rimelighetsvilkåret.

Oppheve administrative instrukser og innstramminger som vil føre til mer midlertidighet

Til tross for at stortingsflertallet sa nei til økt bruk av midlertidig opphold sommeren 2016, instruerte Justis- og beredskapsdepartementet nylig UDI om en ytterligere innstramming i praksis i «Instruks om praktisering av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8 – enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt». UDI mente det var grunnlag for å begrense bruken av midlertidige tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere under 17 år som mangler nettverk ved retur til internfluktområde. Departementet avviste UDIs anbefalinger, og innskrenket også UDIs rom for å gjøre skjønnsmessige vurderinger som beskrevet i rundskrivet fra den rød-grønne regjeringen.

Forslagsstillerne vil at det utarbeides nye instrukser for bruken av midlertidighet for enslige mindreårige asylsøkere. I den nye instruksen må det gis kriterier for vurdering av sårbarhet av de enslige mindreårige asylsøkerne, som skal legges til grunn for å vurdere vedtak om unge som ikke har omsorgspersoner, nettverk eller ressurser i hjemlandet.

Enslige mindreårige asylsøkere over 15 år må ivaretas av barnevernet

I dag er ikke enslige mindreårige asylsøkere over 15 år barnevernets ansvar, men utlendingsmyndighetenes. Alle barn har rett til å søke om asyl, og barnekonvensjonen gir klare forpliktelser til å sikre alle barn omsorg og beskyttelse når de trenger det. Barnekonvensjonen slår fast at alle barn skal ha de samme rettighetene.

Skillet mellom enslige mindreårige asylsøkere og alle andre barn er derfor i utgangspunktet en diskriminerende praksis mellom barn født i Norge og asylsøkere som kommer hit, noe som også er kritisert blant annet av UNHCR og Barneombudet.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter kommer også til samme konklusjon i sin «Temarapport 2016 Omsorg for enslige mindreårige asylsøkere» (s. 29):

«Barns behov for nødvendig omsorg er helt sentralt i det verdigrunnlaget barnekonvensjonen baserer seg på. Det skal derfor sterke argumenter til for at forskjellsbehandling til barns ugunst er rettmessig etter konvensjonen. Nasjonal institusjon mener det alternative omsorgstilbudet som gis enslige mindreårige asylsøkere på mottak, ikke er likeverdig med det alternative omsorgstilbudet som tilbys enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Det skiller seg også markant fra det tilbudet som gis øvrige barnevernsbarn. Det er vanskelig å se noen legitim begrunnelse for dette, utover økonomiske hensyn. Retten til nødvendig omsorg er så grunnleggende at økonomiske hensyn vanskelig kan begrunne en slik forskjellsbehandling. Forskning tyder på at også enslige mindreårige over 15 år har store omsorgsbehov, slik at de store forskjellene vanskelig kan legitimeres ut fra mindre omsorgsbehov. Nasjonal institusjon mener derfor at den forskjellsbehandling enslige mindreårige asylsøkere over 15 år er utsatt for når det gjelder omsorgstilbud, er i strid med barnekonvensjonens bestemmelser.»

Barnevernloven må derfor endres slik at også disse barna ivaretas av barnevernet, slik at de får samme rettigheter og samme omsorg som alle andre barn i Norge.

Forskriftsfeste tilbudene på mottakene

UDI har i brev til departementet etterlyst en forskriftsfesting av omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere for å sikre likebehandling samt en forskriftsfesting av hvilke rettigheter de skal ha. Hva mottak må tilby barna må forskriftsfestes slik at alle er innforstått med hvilke rettigheter de har, og det er lettere å sørge for et likt tilbud med samme kvalitet uavhengig av hvem som driver mottakene. En forskriftsfesting vil kunne gi et likeverdig tilbud til alle enslige mindreårige asylsøkere, og kan gjøre deres tilbud likestilt med andre barn i Norge i påvente av at barnevernet overtar omsorgen for alle barn.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter har også anbefalt dette som et alternativ til at barna blir overtatt av barnevernet. Fra samme rapport som vist til ovenfor uttales det følgende:

«Et alternativ til dette er å regulere vilkår for mottaksdrift i lov eller forskrift, og som et minstekrav pålegge en bemanningsgrad slik at mottakene kvalitativt og rettighetsmessig kan tilby et likeverdig tilbud som det barnevernet tilbyr.»

Forslagsstillerne ønsker derfor å fremme forslag om at det forskriftsfestes standarder som gir enslige mindreårige et likeverdig tilbud som andre mindreårige.