Bakgrunn

Det vises til Innst.146 S (2016–2017), jf. Dokument 16 (2015–2016) og til Innst. 145 S (2016–2017), jf. Dokument 7:1 (2015–2016).

Forslag om opphevelse av EOS-kontrollinstruksen

Evalueringsutvalget har i Dokument 16 (2015–2016) foreslått at EOS-kontrollinstruksen oppheves, og at instruksens bestemmelser integreres i EOS-kontrolloven. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttaler i Innst. 146 S (2016–2017) at den støtter Evalueringsutvalgets forslag om å oppheve den særskilte kontrollinstruksen og samle bestemmelsene om EOS-utvalgets virksomhet i EOS-kontrolloven. Det fremgår videre at representanter for komiteen vil fremme forslag til lovendringer i et eget representantforslag til Stortinget, og at det i denne sammenheng vil bli tatt nærmere stilling til Evalueringsutvalgets forslag til materielle endringer.

Forslagene i det følgende bygger i hovedsak på Evalueringsutvalgets forslag gjengitt i Dokument 16 (2015–2016) punkt VII, Forslag til lov- og instruksendringer.

Det er i tillegg foreslått enkelte språklige tilpasninger i lovteksten, uten at dette innebærer realitetsendringer.

Bestemmelsen om utvalgets sekretariat foreslås flyttet frem som § 4, og Evalueringsutvalgets forslag til § 5 om inspeksjoner foreslås splittet opp i to bestemmelser, jf. forslag til §§ 6 og 7.

På enkelte områder er det innholdsmessige avvik mellom Evalueringsutvalgets og forslagsstillernes forslag til lovtekst. Evalueringsutvalget har foreslått at sikkerhetsklareringssaker tas ut av EOS-utvalgets kontrollområde, noe som gjenspeiles i flere av forslagene til lovbestemmelser. Forslagsstillerne vil her vise til kontroll- og konstitusjonskomiteens uttalelser i Innst. 146 S (2016–2017), der det fremgår:

«Komiteen har merket seg at Evalueringsutvalget i all hovedsak foreslår en videreføring av EOS-utvalgets kontrollområde. På ett punkt foreslås det en endring: Evalueringsutvalget foreslår at kontroll med klareringssaker legges til en annen kontrollmyndighet. Komiteen er skeptisk til denne endringen, og registrerer at Evalueringsutvalget ikke foreslår et konkret alternativ. Avslag på sikkerhetsklarering kan ha stor betydning for den enkeltes yrkesliv og baserer seg ofte på gradert informasjon og graderte vurderinger. I motsetning til andre potensielle kontrollinstanser har EOS-utvalget fullt innsyn i disse. Komiteen er i tillegg opptatt av hensynet til likebehandling som en del av EOS-utvalgets kontrollfokus. I klareringssaker vil ulikebehandling ha store konsekvenser både for den enkelte arbeidstaker og dennes arbeidsgiver. Selv om Evalueringsutvalgets intensjon ikke er å svekke kontrollen med klareringssaker, frykter komiteen at dette kan være en konsekvens dersom klareringssakene ikke lenger skal kontrolleres av EOS-utvalget.»

Forslagsstillerne deler komiteens syn på dette.

Også når det gjelder EOS-utvalgets innsynsrett i særlig sensitiv informasjon, har forslagsstillerne, i likhet med kontroll- og konstitusjonskomiteen, et avvikende syn. Evalueringsutvalget foreslår at EOS-utvalgets leder og nestleder skal ha innsyn også i denne informasjonen, og at dette skal fremgå av loven. Etter forslagsstillernes syn vil en slik ordning føre til en uheldig todeling i EOS-utvalget, der enkelte medlemmer har dårligere forutsetninger for å gjennomføre kontrollen enn andre. Forslagsstillerne foreslår på denne bakgrunn at dagens ordning, basert på Stortingets vedtak fra 1999, opprettholdes.

Forslag om utsatt innsyn

I Dokument 7:1 (2015–2016) Årsmelding fra EOS-utvalget for 2015, har utvalget anmodet Stortinget om å vurdere lovfesting av en regel om utsatt innsyn, tilsvarende riksrevisjonsloven § 18 andre ledd og offentleglova § 5 andre ledd.

Det fremgår:

«Hoveddelen av utvalgets korrespondanse er med EOS-tjenestene som er beskyttet av sikkerhetsmessige grunner, og dermed sikkerhetsgradert i henhold til sikkerhetsloven § 11. Den delen av utvalgets korrespondanse som ikke er sikkerhetsgradert, og som foregår med offentlige myndigheter, omfattes av offentleglovas bestemmelser om innsyn ved mottak i den offentlige myndigheten det korresponderes med. I tilfeller der denne korrespondansen er del av utvalgets forberedelse av en sak som vurderes fremlagt for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, har utvalget sett at det kan være behov for at offentlighet først inntrer når saken er mottatt i Stortinget, sml. riksrevisjonsloven § 18 andre ledd og offentleglova § 5.

Riksrevisjonsloven § 18 andre ledd lyder slik:

‘For saksdokumenter som er utarbeidet av eller til Riksrevisjonen i saker som den vurderer å legge frem for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontroll, skal offentlighet først inntre når saken er mottatt i Stortinget. Riksrevisjonen varsler vedkommende forvaltningsorgan om at saken er av en slik art. Er en slik sak ferdigbehandlet uten at den vil bli oversendt Stortinget, inntrer offentlighet når Riksrevisjonen har varslet vedkommende forvaltningsorgan om at saken er ferdigbehandlet.

Offentleglova § 5 andre ledd om utsatt innsyn lyder slik:

For dokument som er utarbeidde av eller til Riksrevisjonen i saker som han vurderer å leggje fram for Stortinget som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, gjeld innsyn først når saka er motteken i Stortinget, eller når Riksrevisjonen har varsla vedkommande organ om at saka er ferdigbehandla, jf. lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen § 18 andre ledd.

Utvalget anmoder Stortinget om å vurdere lovfesting av en tilsvarende regel om utsatt innsyn for EOS-utvalget. Utvalget har i 2015 ikke motsatt seg at det er gitt innsyn i utvalgets ugraderte korrespondanse med offentlige myndigheter.’»

Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttaler i Innst. 145 S (2016–2017) at komiteen er enig i EOS-utvalgets vurdering ,og at representanter for komiteen vil komme tilbake og fremme forslag til endringer i EOS-kontrolloven i et eget representantforslag.

Forslagsstillerne slutter seg til dette og foreslår at bestemmelsen inntas som § 14 fjerde ledd i loven.

Nærmere om forslaget

Til § 1 Kontrollområdet

Nåværende § 1 foreslås delt i to bestemmelser om henholdsvis kontrollområdet og utvalgets sammensetning, se forslag til § 3 nedenfor.

Forslaget til bestemmelse om kontrollområdet etablerer de sentrale rammene for EOS-utvalgets kontrollvirksomhet. Som en presisering av disse rammene foreslås det inntatt en henvisning til bestemmelsene i §§ 5, 6 og 7 om utvalgets oppgaver, kontroll og inspeksjoner, som regulerer andre mulige begrensninger i kontrollområdet. Dette vil blant annet tydeliggjøre at EOS-utvalgets kontroll ikke skal omfatte det alminnelige politiets overvåkingsmessige virksomhet som ikke utgjør bistand til PST, med mindre lovens formål tilsier det.

Selv om EOS-kontrollinstruksen foreslås opphevet, anbefaler forslagsstillerne at Stortingets adgang til å gi instruks om utvalgets virksomhet opprettholdes, slik at instruks kan gis ved behov. Ut over dette innebærer forslaget til § 1 ingen materielle endringer, med unntak av at henvisningen til EOS-kontrollinstruksen i siste ledd første punktum er fjernet.

Til § 2 Formål

Bestemmelsen bygger på gjeldende lov § 2. Det foreslås for det første at begrepet «urett» i § 2 første ledd nr. 1. erstattes av den mer moderne og forståelige betegnelsen «krenkelser av noens rettigheter». Forslaget er ikke ment å endre dagens forståelse av bestemmelsen. Det signaliserer likevel at kontrollformålet omfatter mer enn den «rettssikkerhetskontrollen» departementet pekte på ved vedtakelsen av loven, og også omfatter kontroll med at materielle krav på grunnleggende friheter som personvern og ytringsfrihet overholdes. På samme måte som dagens bestemmelse vil kontrollformålet omfatte rettigheter tilhørende både enkeltmennesker og juridiske personer eller organisasjoner.

Det foreslås videre at begrepet «samfunnslivet» i gjeldende lov § 2 første ledd erstattes med betegnelsen «samfunnets interesser». Heller ikke dette er ment å innebære noen realitetsendring, men bidra til å klargjøre at EOS-utvalget kan påtale virksomhet som ikke krenker individuelle rettigheter som omhandlet i § 2 første ledd nr. 1, men som likevel skader kollektive, samfunnsmessige interesser som for eksempel ytrings-, forsamlings- og religionsfrihet. EOS-utvalget skal imidlertid, i slike tilfeller, bare påtale «utilbørlig» skade.

I § 2 annet ledd annet punktum foreslås inntatt bestemmelsen i gjeldende instruks § 4 annet ledd første punktum om at kontrollen bør innrettes slik at den er til minst mulig ulempe for tjenestenes løpende virksomhet. Pålegget har naturlig tilknytning til EOS-utvalgets plikt etter annet ledd første punktum til å iaktta hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede makter. Det har også tilknytning til instruksens bestemmelser om at utvalget ikke skal søke et mer omfattende innsyn i graderte opplysninger enn det som er nødvendig ut fra kontrollformålene, og så vidt mulig iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra utlandet. Disse bestemmelsene er imidlertid foreslått inntatt i loven § 8 om innsynsrett.

I § 2 tredje ledd er samtlige bestemmelser med tilknytning til prinsippet om etterfølgende kontroll foreslått samlet. Dette innebærer at bestemmelsen i instruksen § 7 første ledd første og annet punktum om at utvalget skal følge prinsippet om etterfølgende kontroll, men likevel kan kreve innsyn i og uttale seg om løpende saker, er foreslått inntatt.

Til § 3 Utvalgets sammensetning

Forslaget til ny § 3 består i hovedsak av bestemmelsen fra den någjeldende instruksen § 1 om EOS-utvalgets oppnevning og sammensetning.

Forslagsstillerne vil understreke at utvalget må sammensettes slik at både Stortinget og allmennheten kan ha tillit til at utvalget gjør en troverdig jobb.

Forslagsstillerne ønsker å videreføre gjeldende praksis, som vektlegger at rikspolitisk erfaring fra et bredt politisk spekter bør være representert i utvalget, men slik at aktive parlamentarikere ikke er valgbare. Videre vil det være en fordel med tverrfaglig spredning, slik at både relevant juridisk, teknologisk og EOS-faglig kompetanse er representert. Dessuten bør mest mulig lik representasjon av kvinner og menn være en målsetting.

Det foreslås at forutsetningen om at nåværende og tidligere ansatte i tjenestene ikke kan velges som utvalgsmedlemmer, inntas i loven. Dette ble også lagt til grunn ved EOS-kontrollovens vedtakelse. Dette anses som en viktig presisering for å signalisere utvalgets uavhengighet og fordi det foreslås en endring i praksis ved at tidligere ansatte i tjenestene i fremtiden bør kunne antas som bistandspersoner, jf. forslag til § 19. Med tjenestene menes i denne sammenheng tjenester som omfattes av regelmessige inspeksjoner i henhold til § 7.

Etter gjeldende regelverk gjelder det ingen grense for hvor mange ganger medlemmene kan gjenoppnevnes eller hvor lenge de kan inneha vervet. Forslagsstillerne viser til at det på den ene side er viktig med jevnlig fornyelse og evne til nytenkning i utvalget, mens det på den annen side er behov for kontinuitet. Det foreslås å videreføre oppnevningsperioden på fem år. Dersom et medlem trer ut av vervet i løpet av oppnevningsperioden, velges det nye medlemmet for den gjenværende del av perioden.

Betydningen av kompetanse og kontinuitet tilsier etter forslagsstillernes syn at medlemmene bør kunne gjenoppnevnes én gang. Forslagsstillerne foreslår derfor i likhet med Evalueringsutvalget å innføre en bestemmelse om at EOS-utvalgets medlemmer ikke bør kunne oppnevnes for lengre tid enn ti år. Det vises til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 146 S (2016–2017) uttaler:

«Komiteen er enig i utvalgets forslag om at medlemskap i EOS-utvalget bør avgrenses oppad til maksimum ti år.»

Til § 4 Utvalgets sekretariat

I § 4 er bestemmelsen i någjeldende instruks § 1 siste ledd forslått videreført i en egen bestemmelse om utvalgets sekretariat. De øvrige delene av § 1 er foreslått videreført i § 3 om utvalgets sammensetning. Forslaget innebærer ingen realitetsendringer.

Til § 5 Utvalgets oppgaver

Bestemmelsen i § 5 angir EOS-utvalgets oppgaver, blant annet de kontrollformer utvalget skal benytte seg av. Bestemmelsen bygger på § 3 i gjeldende lov. I første ledd foreslås det å bytte ut betegnelsen «tilsyn» med betegnelsen «inspeksjoner». Endringen er i tråd med EOS-utvalgets egen begrepsbruk, og betegnelsen refererer til EOS-utvalgets inspeksjoner hos organer som utøver EOS-tjeneste, som er nærmere regulert i § 7.

I annet ledd foreslås det en oppmykning av EOS-utvalgets plikt til å gjøre undersøkelser i behandlingen av klagesaker. Evalueringen har vist at behandlingen av klagesaker ikke er spesielt tidkrevende for EOS-utvalgets del, men legger beslag på en større del av sekretariatets kapasitet. Forslaget er ikke primært ment å heve EOS-utvalgets terskel for å undersøke klagesaker i dag, men å gi utvalget et mer fleksibelt rettslig grunnlag for å avvise klager dersom antallet klagesaker utvalget mottar, skulle øke voldsomt. Sivilombudsmannen har en lignende hjemmel til å avvise klager etter eget skjønn i ombudsmannsloven § 6 siste ledd, der det fremgår at «ombudsmannen avgjør om en klage gir tilstrekkelig grunn til behandling.»

Det foreslås på denne bakgrunn å ta inn i loven at EOS-utvalget «mottar» heller enn «undersøker» klager fra enkeltpersoner og organisasjoner.

I nytt femte ledd foreslås innarbeidet bestemmelsene i gjeldende instruks § 4 første ledd om begrensning i kontrolloppgaven overfor personer som ikke er bosatt i riket, og organisasjoner som ikke har tilhold her, eller utlendinger hvis opphold er knyttet til tjeneste for fremmed stat.

Avslutningsvis er bestemmelsen i gjeldende instruks § 4 annet ledd annet punktum om suspensjon av kontrollen under krise og krig foreslått inntatt.

Til § 6 Utvalgets kontroll

Forslaget til ny § 6 første ledd representerer en sammenskrivning og forenkling av gjeldende instruks § 11 nr. 1. Det foreslås inntatt en generell henvisning til kontrollformålene i § 2 i loven.

Dagens kontrollregime og relevante utviklingstrekk tilsier at beskrivelsen av kontrolloppgavene utvides for samtlige tjenester som er underlagt EOS-utvalgets kontroll, slik at kontrollen omfatter at «virksomhetene holdes innen rammen av tjenestenes fastlagte oppgaver», «tjenestenes tekniske virksomhet, herunder overvåking og innhenting av informasjon, og behandling av personopplysninger» og at «samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom tjenestene og med innenlandske og utenlandske samarbeidspartnere holdes innen rammen av de tjenstlige behov og gjeldende regelverk».

Når det gjelder PST, har Evalueringsutvalget foreslått at det presiseres at kontrollen også omfatter «tjenestens behandling av forebyggende saker og etterforskningssaker, dens bruk av skjulte tvangsmidler og andre skjulte metoder for informasjonsinnhenting». Evalueringsutvalgets forslag innebærer at «andre metoder for skjult informasjonsinnhenting» nevnes på lik linje med «skjulte tvangsmidler», slik at denne metodebruken kontrolleres også utenfor etterforsknings- og forebyggingssaker. Dette vil for eksempel gjelde PSTs bruk av kilder, informanter og agenter, samt eventuelle andre overvåkings- eller informasjonsinnsamlingsmetoder som tjenesten får tilgang til i fremtiden.

PSTs interne regelverk om kilder er gradert. Som kilder regnes personer som skjult og i streng fortrolighet rapporterer om virksomheten til personer og grupper. Det følger av forslaget til § 8 at utvalget så vidt mulig skal iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra utlandet. Det må antas at PSTs kilder, i motsetning til Etterretningstjenestens, som oftest vil være norske, og at den informasjonen som samles inn, vil gjelde nordmenn.

Evalueringsutvalget viser til at det i dag synes å være godt tilrettelagt for EOS-utvalgets kontroll med Etterretningstjenestens bruk av kilder. Utvalget kan få full tilgang til informasjon fra og om kilder, med unntak av særlig sensitiv informasjon.

Forslagsstillerne viser til at etter Evalueringsutvalgets syn bør EOS-utvalget få tilgang til informasjonen om PSTs kildeføring slik den fremgår av kilderegisteret KildeSys. Det vises videre til at Evalueringsutvalget uttaler:

«EOS-utvalgets innsyn i Etterretningstjenestens informasjon om og fra kilder tilsier at det bør være både praktisk mulig og forsvarlig å gi EOS-utvalget innsyn i slik informasjon, også i PST. Evalueringsutvalget mener derfor at PST bør tilrettelegge for at EOS-utvalget får fritt innsyn i informasjon om tjenestens kilder. Systemet som er tatt i bruk i Etterretningstjenesten viser at det er mulig å anonymisere identitetsavslørende opplysninger automatisk.»

Evalueringsutvalget viser til at PSTs begrunnelse for ønsket om å holde informasjon som kan avsløre identiteten til tjenestens kilder, utenfor EOS-utvalgets innsyn på generelt grunnlag er knyttet til faren for at kilder vil slutte å dele informasjon med tjenesten dersom den ikke kan gi kildene et ubetinget løfte om anonymitet. I det enkelte tilfelle kan det også være grunn til å frykte for kildens liv og sikkerhet dersom informasjonen kommer ut.

Tjenesten har ikke funnet å kunne tilrettelegge systemene slik at EOS-utvalget kan få tilgang til informasjon om tjenestens kilder uten å få kjennskap til deres identiteter.

Forslagsstillerne vil påpeke at en forutsetning for å gi EOS-utvalget tilgang til PSTs register for kildeopplysninger er at det vil være praktisk mulig og forsvarlig av hensyn til kildevernet. Forslagsstillerne vil videre vise til at utvalget etter forslaget til § 8 tredje ledd annet punktum så vidt mulig skal iaktta hensynet til kildevern og vern av opplysninger mottatt fra utlandet.

Når det gjelder Nasjonal sikkerhetsmyndighet, foreslår forslagsstillerne at bestemmelsen fra gjeldende instruks § 11 nr. 1 bokstav b om å føre kontroll med klareringssaker videreføres. Når det gjelder Forsvarets sikkerhetsavdeling, foreslår forslagsstillerne at bestemmelsen fra gjeldende instruks § 11 nr. 1 bokstav d om å føre kontroll med avdelingens utøvelse av personellsikkerhetstjeneste og annen sikkerhetstjeneste videreføres.

Til § 7 Inspeksjoner

Utgangspunktet for forslaget til ny § 7 er gjeldende instruks § 11 nr. 2. Betegnelsen «tilsyn» er foreslått erstattet av begrepet «inspeksjoner», uten at dette innebærer noen realitetsendring.

Forslagene til endringer i innretningen av inspeksjonene i tjenestene tar sikte på å bringe lovteksten i samsvar med dagens kontrollbehov.

Det vises til at kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 146 S (2016–2017) uttaler følgende:

«Komiteen registrerer at EOS-utvalgets arbeidsmengde er økende og deler bekymringen for EOS-utvalgets kapasitet. Vervet som utvalgsmedlem krever mye tid og er estimert til 20 pst. stilling. Det er viktig at vervet som utvalgsmedlem også i fortsettelsen kan kombineres med deltakelse i det ordinære arbeidsliv. Komiteen er derfor positiv til forslagene om å gi utvalget større rom for fleksibilitet i kontrollen, blant annet ved å redusere antall obligatoriske kontroller av bestemte tjenester per år.

Komiteen vil ikke tallfeste antallet obligatoriske kontroller, men mener EOS-utvalget kan styre dette selv ut ifra hvor de mener det er størst behov for kontroll.»

Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttaler videre at den mener at etterretningsbataljonen bør underlegges obligatorisk og regelmessig kontroll fra EOS-utvalgets side, og at kontrollhyppigheten bør være minimum én gang i året. Komiteen støtter også Evalueringsutvalgets forslag om at Forsvarets spesialstyrker bør underlegges obligatorisk kontroll minst én gang i året. Forslagsstillerne slutter seg til dette.

Forslaget til § 7 innebærer at antallet obligatoriske årlige inspeksjoner ikke lenger tallfestes, og er ment å gi EOS-utvalget større frihet til å disponere egne kontrollressurser og kunne gjøre kontrollen mer målrettet. Etter gjeldende instruks skal det gjennomføres minimum 23 inspeksjoner årlig. EOS-utvalget gjennomførte 25 inspeksjoner i 2015. Som følge av forslaget om at antallet inspeksjoner ikke lenger skal tallfestes, vil utvalget stå friere til å beslutte hvem som skal inspiseres når, hvor mye tid som skal brukes på hver inspeksjon, og hvordan inspeksjonene skal innrettes.

Til § 8 Innsynsrett mv.

EOS-utvalgets omfattende rett til innsyn i og adgang til forvaltningens virksomhet er foreslått videreført i § 8 første og annet ledd. I tredje, fjerde og femte ledd er det foreslått at instruksens bestemmelser i § 5 første og annet ledd og § 6 første ledd om utøvelse av innsynsretten og videreformidling av mottatte opplysninger inntas.

Når det gjelder spørsmålet om utvalgets rett til innsyn i Etterretningstjenestens særlig sensitive informasjon, viser forslagsstillerne til Innst. 146 S (2016–2017), der det fremgår:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener begrensningen i innsynet i ‘særlig sensitiv informasjon’ må løses enten ved at et samlet EOS-utvalg gis tilgang, eller ved at dagens ordning, basert på Stortingets vedtak av 1999, opprettholdes. Flertallet mener at dagens ordning med ugraderte transparente kriterier for hvilke deler av Etterretningstjenestens virksomhet som er unntatt løpende demokratisk kontroll, bør videreføres. …»

Forslagsstillerne viser til at Forsvarsdepartementet i 2014 godkjente følgende ugraderte definisjon av «særlig sensitiv informasjon»:

«informasjon som røper opplysninger om:

  • 1. Identiteten til E-tjenestens og utenlandske partneres menneskelige kilder.

  • 2. Identiteten til utenlandske partneres særskilt beskyttede tjenestemenn.

  • 3. Personer og operative planer i okkupasjonsberedskapen.

  • 4. E-tjenestens og/eller utenlandske partneres særlig sensitive utenlandsoperasjoner som ved kompromittering

    • a. alvorlig kan skade forholdet til fremmed makt grunnet operasjonens politiske risiko, eller

    • b. kan medføre alvorlig skade eller tap av liv for eget personell eller tredjepersoner.»

Det fremgår av Evalueringsutvalgets rapport at med «utenlandsoperasjoner» menes her «operasjoner rettet mot utenlandske forhold (fremmede stater, organisasjoner eller individer), inkludert aktivitet relatert til slike operasjoner som forberedes og gjennomføres på norsk territorium».

Unntaket begrenser ikke EOS-utvalgets innsyn i opplysninger om og fra norske og utenlandske kilder generelt. Utvalget får som hovedregel innsyn i slik informasjon, likevel slik at kildenes identitet er anonymisert ved at hver kilde er gitt et unikt nummer eller på annen måte. I enkelte tilfeller vil slik anonymisering ikke være tilstrekkelig til å skjule kildens identitet, for eksempel fordi andre opplysninger om kilden eller tjenestens kontakt med vedkommende vil være egnet til å avsløre identiteten. Hvis kildens identitet i slike tilfeller anses som særlig sensitiv, vil opplysningene om og fra kilden unntas i sin helhet i medhold av ovennevnte unntak.

Forslagsstillerne viser til at EOS-utvalget i løpet av første halvår 2014 fikk mulighet til å søke i tjenestens systemer på egen hånd. Etterretningstjenesten endret sitt arkiveringssystem for å muliggjøre den type frisøk som utvalget ønsket.

Løsningen innebærer at informasjon som Etterretningstjenesten vurderer som «særlig sensitiv», plasseres på egne områder i datanettverket eller på egne lagringsmedier og dermed holdes utenfor utvalgets søkemuligheter.

Ifølge EOS-utvalget har Etterretningstjenesten i noen få konkrete tilfelle nektet utvalget innsyn. Begrunnelsen har i disse tilfellene vært i samsvar med Stortingets vedtak, og utvalget har ikke funnet grunn til å bringe spørsmålet inn for forsvarsministeren og Stortinget.

Forslagsstillerne viser til at den prosessuelle ordningen på bakgrunn av Stortingets vedtak av 15. juni 1999 innebærer at ved uenighet eller tvist om utvalgets innsynsrett i særlig sensitiv informasjon fra Etterretningstjenesten skal saken forelegges forsvarsministeren. Oppnås det ikke enighet, kan utvalget bringe spørsmålet inn for Stortinget.

Forslagsstillerne vil presisere at fjerde ledd om utvalgets bindende beslutning om hva det skal søke innsyn i, ikke gjelder for særlig sensitiv informasjon i Etterretningstjenesten.

Til § 9 Forklaringer og møteplikt mv.

I § 9 er bestemmelsen i dagens EOS-kontrollov § 5 videreført. Paragrafhenvisningene i siste ledd siste punktum er oppdatert.

Til § 10 Om statsrådene og departementene

Det foreslås at bestemmelsen i EOS-kontrolloven § 6 videreføres som ny § 10. Forslaget innebærer at unntaket fra EOS-utvalgets innsynsrett for departementenes dokumenter opprettholdes. I praksis har EOS-utvalget likevel innsyn i de av departementenes dokumenter som befinner seg i EOS-tjenestene, samt offentlig tilgjengelige dokumenter. Gjeldende instruks § 10 annet ledd om at opplysninger eller uttalelser fra et departement eller dets personell må innhentes skriftlig, er foreslått inntatt som ny § 8 annet ledd.

Til § 11 Taushetsplikt mv.

Forslaget til § 11 er i all hovedsak en videreføring av dagens EOS-kontrollov § 9. Paragrafhenvisningene i første ledd til bestemmelser som åpner for unntak fra taushetsplikten, er oppdatert. Det foreslås at formuleringen som åpner for å gjøre andre unntak fra taushetsplikten, tas ut av lovteksten. Konsekvensen av dette vil være at slike unntak bare kan besluttes ved lov.

Til § 12 Saksbehandling

Forslaget til ny § 12 er en videreføring av reglene om saksbehandling i gjeldende EOS-kontrollinstruks § 9.

Til § 13 Beslutningsdyktighet og arbeidsform

Forslaget til § 13 er en delvis videreføring av bestemmelsen i gjeldende instruks § 2.

For å bidra til å gi utvalget større fleksibilitet i kontrollvirksomheten, blir det i annet ledd foreslått å endre kravene til tilstedeværelse under inspeksjoner. Det foreslås at EOS-utvalget, som et minimum, bør være beslutningsdyktige, det vil si representert ved minst fem medlemmer, under de obligatoriske inspeksjonene i EOS-tjenestene sentralt. I den grad utvalget gjennomfører inspeksjoner utover minimumskravene, bør det aksepteres at færre utvalgsmedlemmer er til stede. Det samme bør gjelde under lokale inspeksjoner. Det bør likevel alltid være minimum to utvalgsmedlemmer til stede under inspeksjoner. EOS-tjenestene bør også sikres muligheten til å legge frem sine synspunkter, enten muntlig eller skriftlig, for et beslutningsdyktig utvalg i saker der utvalget vurderer å kritisere tjenestene. Beslutninger av om saker skal resultere i kritikk eller ikke vil uansett måtte tas av et beslutningsdyktig utvalg.

Ved særlig omfattende undersøkelser kan innhenting av forklaringer, besiktigelser på stedet mv. overlates til sekretariatet og ett eller flere medlemmer. Det samme gjelder dersom slik innhenting ved det samlede utvalg vil kreve uforholdsmessig arbeid eller kostnad.

Sekretariatet bør fortsatt kunne gjennomføre inspeksjonsforberedelser på egen hånd, samt annen faktainnsamling hos tjenestene som er nødvendig for gjennomføring av kontrollvirksomheten.

Til § 14 Generelt om kontrollen og uttalelser

Forslaget til § 14 er i hovedsak en videreføring av de delene av gjeldende instruks § 7 som ikke er foreslått videreført andre steder i loven. Dagens instruks inneholder imidlertid en henvisning til at EOS-utvalget, i gjennomføringen av kontrollen og utformingen av uttalelser, skal bygge på prinsippene i enkelte bestemmelser i sivilombudsmannsloven. Denne henvisningen er foreslått erstattet med en tilpasset versjon av innholdet i de aktuelle bestemmelsene i sivilombudsmannsloven, se første og annet ledd, samt tredje ledd første punktum. Det dreier seg om sentrale regler for forholdet mellom EOS-utvalget og forvaltningen, som etter forslagsstillernes syn bør fremgå direkte av loven. Forslaget innebærer ingen realitetsendringer.

Til § 15 Uttalelser til klagere og forvaltningen

I forslaget til § 15 er § 8 første ledd i gjeldende lov og § 8 i gjeldende instruks om uttalelser til klagere og forvaltningen foreslått samlet i én bestemmelse, med nødvendige tilpasninger. Forslaget innebærer ingen realitetsendringer.

Til § 16 Meddelelser til offentligheten

I § 16 er bestemmelsene i gjeldende lov § 8 og gjeldende instruks § 12 om meddelelser til offentligheten foreslått samlet i én bestemmelse, med nødvendige tilpasninger.

Det foreslås et nytt annet ledd i bestemmelsen om utsatt offentlighet. Denne bestemmelsen er utformet etter modell av riksrevisjonsloven § 18 andre ledd, jf. offentleglova § 5 andre ledd.

Forslaget er også omtalt i Innst. 145 S (2016–2017), jf. Dokument 7:1 (2015–2016).

En slik bestemmelse innebærer ikke et varig unntak fra offentlighet, men kun en utsettelse av tidspunktet for når offentlighet inntrer.

Forslagsstillerne foreslår at det fremmes et anmodningsvedtak om å be regjeringen fremme forslag til endring i offentleglova.

Til § 17 Forholdet til Stortinget

I § 17 er bestemmelsene i gjeldende lov § 8 annet ledd og gjeldende instruks § 13 om EOS-utvalgets forhold til Stortinget foreslått samlet i én bestemmelse, med nødvendige tilpasninger.

Bestemmelsene om at utvalget avgir en årlig melding til Stortinget om sin virksomhet og at særskilt melding kan gis hvis det er avdekket forhold som Stortinget straks bør kjenne til, foreslås videreført.

Til § 18 Ordensforskrifter

Forslaget til § 18 er en videreføring av någjeldende instruks § 3. Forslaget innebærer ingen realitetsendringer.

Til § 19 Bistand mv.

Første og annet ledd i forslaget til § 19 er en videreføring av någjeldende lov § 10 og instruksen § 2 siste ledd.

I dag følger det av EOS-kontrollinstruksen § 2 siste ledd at EOS-utvalget ikke kan anta bistand fra tidligere ansatte i tjenestene. Det følger forutsetningsvis av dette at nåværende ansatte heller ikke kan engasjeres. Forslagsstillerne er enig i sistnevnte, og foreslår at dette presiseres i § 19 nytt siste ledd. Forslagsstillerne deler samtidig Evalueringsutvalgets syn på at tidligere ansatte i fremtiden må kunne benyttes som bistandspersoner. Dette vil i begrenset grad kunne påvirke tilliten til EOS-utvalget, men fylle et viktig behov for kompetanse og kunnskap om avanserte sider ved EOS-tjenestenes virksomhet. Det vises i denne sammenheng til Innst. 146 S (2016–2017) der kontroll- og konstitusjonskomiteen uttaler:

«Etter gjeldende instruks kan EOS-utvalget ikke anta bistand fra tidligere ansatte i tjenestene. (Det følger forutsetningsvis at det vil være utelukket å engasjere nåværende ansatte). Etter Evalueringsutvalgets syn er det ikke tilstrekkelig sterke grunner til å videreføre denne bestemmelsen. Det vises til at bistandspersoner med bakgrunn fra tjenestene ikke vil kunne skade tilliten til EOS-utvalget i like stor grad som utvalgsmedlemmer med slik bakgrunn. Komiteen deler denne vurderingen.»

Til § 20 Økonomiforvaltning, utgiftsdekning til innkalte og sakkyndige

Forslaget til § 20 er i all hovedsak en videreføring av någjeldende instruks § 14. Den eneste materielle endringen er at det gis adgang til å avtale ikke bare høyere, men også lavere satser for sakkyndige enn de som følger av salærforskriftene ved domstolene. Dette kan for eksempel være aktuelt der sakkyndige engasjeres over lengre tid, og tilknytningsforholdet likner på et alminnelig ansettelsesforhold.

Til § 21 Straff

Bestemmelsen i § 21 er en videreføring av gjeldende lov § 11.