Nye
tiltak for å utjevne lønnsforskjeller
Tiltak som er gjennomført
for å redusere inntektsforskjellene mellom menn og kvinner, har
ikke hatt noen effekt. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
publisert i desember 2016, er lønnsforskjellene fortsatt store.
De siste fire årene har gjennomsnittsskåren for hele landet på inntektsindikatoren stått
helt stille. Menn disponerer fortsatt mer av de økonomiske ressursene
i husholdningen enn kvinner. Likelønnskommisjonen som ble nedsatt
av regjeringen Stoltenberg, og som ble fulgt opp i stortingsmeldingen
Likestilling for likelønn (Meld. St. 6 (2010–2011)), ser ikke ut
til å ha gitt noen effekt.
Forslagsstillerne
mener at det på denne bakgrunn er behov for å vurdere helt nye tiltak
for å oppnå likelønn mellom kjønn, og at det særlig er behov for
en større bevissthet rundt lønnsforskjeller i den enkelte virksomhet.
Bedrifter med flere enn femti ansatte bør derfor offentliggjøre
gjennomsnittlig lønnsinntekt for menn og kvinner i årsrapporten.
Ved årlige kartlegginger av lønnsforhold på arbeidsplasser får man da
et bedre grunnlag for å følge utviklingen og iverksette tiltak.
Forslagsstillerne mener at det ved kartleggingene er naturlig å
korrigere for utdanningsnivå og stillingsstørrelse, med mindre dette
går ut over personvernet til den enkelte. Det skal ikke være mulig
å identifisere inntekten til hver enkelt, og flere må ikke med dette
få innsyn i den enkeltes lønn.
Videre må det legges
bedre til rette for at flere kvinner kan sette sine ideer ut i livet
og skape en arbeidsplass for seg selv og kanskje noen andre. Dårlige
rammevilkår for gründere rammer særlig kvinner, og i en tid med
store omstillinger er det særlig viktig å styrke sikkerhetsnettet
til dem som er villige til å satse på nye næringsveier. Venstre
har gjennom budsjettsamarbeid med regjeringen styrket sosiale rettigheter
for gründere ved å gi selvstendig næringsdrivende full rett til
omsorgs- og pleiepenger når barn eller andre nære blir syke. Det
er et viktig steg i riktig retning, men det er behov for å gjøre
mer når det gjelder sosiale rettigheter. Den lave andelen kvinnelige gründere
gjør at en også må se nærmere på om det er andre faktorer som hemmer
kvinnelige gründere, og målrette tiltakene bedre enn i dag. Forslagsstillerne mener
også at det i større grad må gis rom for at private aktører kan
tilby tjenester innenfor kvinnedominerte sektorer som helse og omsorg.
Kvinner innenfor kvinnedominerte sektorer har færre karriereveier som
kan utløse høyere lønn, og få alternative muligheter i tjenesteytende
næringer som kan bidra til å heve lønnen. Forslagsstillerne mener
det derfor bør legges til rette for at private aktører kan tilby
flere tjenester til det offentlige, særlig innenfor kvinnedominerte
sektorer.
Forslagsstillerne
mener også at det må stimuleres til innovasjon og gründerskap i
offentlig sektor hvor kvinner dominerer, og at ansatte med gode
idèer må gis bedre muligheter til kommersialisering. Det kan gjøres
ved å legge til rette for utvikling av forretningsidéer i kombinasjon
med arbeid og ved å senke terskelen for å kunne levere tjenester
til det offentlige. Likelønn må også prioriteres høyere i lønnsoppgjørene,
og forslagsstillerne mener det bør settes av en målrettet kompetansepott
for høyt utdannede arbeidstakere i lavstatusyrker i offentlig sektor.
Forslagsstillerne
viser for øvrig til at Stortinget ved behandlingen av Likestilling
i praksis (Meld. St. 7 (2015–2016)), ba regjeringen opprette et
eget trepartssamarbeid for økt likestilling med partene i arbeidslivet,
som skal legge en tidsplan for partene i arbeidslivet for å rette
opp lønnsdiskrimineringen av kvinner i forhold til menn. Det forutsettes
at dette arbeidet følges opp.