Fullverdige
lokalsjukehus
Lokalsjukehusa er
grunnmuren i spesialisthelsetenesta og skal syte for beredskap og
behandling av pasientar med dei vanlegaste sjukdommane. Akuttfunksjon
føreset døgnkontinuerleg beredskap innan indremedisin, kirurgi og
anestesi og tilgang til radiologi- og laboratorietenester. I dag
utgjer lokalsjukehuspasientane 60–75 pst. av pasientane i alle norske sjukehus.
Også ved meir alvorlege tilstandar er lokalsjukehusa sin vurderingskompetanse
i generell kirurgi viktig for å sikre rett diagnostikk og stabiliserande akuttbehandling.
Dersom generell kirurgisk kompetanse forsvinn frå små og mellomstore
sjukehus, vil desse sjukehusa misse breiddekompetanse og kvalitet,
og vil ikkje lenger kunne ta seg av pasientar med vanlege sjukdomar
og akutte skader.
Forslagsstillarane
viser til Meld. St. 11 (2015–2016), jf. Innst. 206 S (2015–2016),
Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019), der sjukehus blei delt inn
i fire kategoriar: regionsjukehus, stort akuttsjukehus, akuttsjukehus
og sjukehus utan akuttfunksjonar. Akuttsjukehus kan ha akuttkirurgi
dersom geografi og busetnad, avstand mellom sjukehus, tilgang til
bil, båt og luftambulanse og vêrforhold gjer det naudsynt. Ved behandlinga
av innstillinga gjorde Stortinget følgjande vedtak:
«Stortinget ber regjeringen
gjennom foretaksmøtet og/eller styringsdokumenter sørge for at de
regionale helseforetakene starter en prosess med å flytte mer av
den elektive kirurgien i foretaket til akuttsykehusene, der det
ligger til rette for dette, for derigjennom å styrke den generelle
kirurgisk kompetansen ved disse sykehusene».
Vedtaka i Nasjonal
helse- og sykehusplan viser at det skal skje meir kirurgisk aktivitet
på lokalsjukehusa no enn før, og at generell kirurgisk kompetanse på
lokalsjukehus vil vere viktig for at dette kan bli realisert.