Bakgrunn
Gjennom kartlegginger utført av media
er det denne høsten påvist omfattende alvorlig og ulovlig tvangsbruk
i norsk psykiatri. All bruk av tvang i psykiatrien skal dokumenteres
i journalsystemer og fremgå av tvangsprotokollene. Gjennom VGs innsyn i
14 institusjoners tvangsprotokoller, inkludert dato og klokkeslett
for beltelegging, er det påvist massiv ulovlig tvangsbruk ved landets
sykehus. Det er svært varierende hvor godt sykehusene har dokumentert tvangsbruken,
men i tusenvis av eksempler er det gjennom tvangslogger påvist omdiskuterte
begrunnelser, massive lovbrudd og grov svikt i dokumentasjonen.
VGs kartlegginger har vist at det i 2015 har skjedd lovbrudd ifølge
flere hundre tvangsprotokoller. Det er blant annet påvist over 640
beltelegginger som jurister mener er lovstridige eller sterkt problematiske,
minst 170 pasienter ble liggende i belter til tross for at de hadde
sovnet, og over 220 protokoller mangler informasjon som viser når
pasienter ble løst ut av beltene eller årsaken til at de ble bundet
fast.
Kontrollkommisjonene skal verne pasientenes rettssikkerhet
og kontrollere at tvang skjer i henhold til regelverket. Men medias
kartlegging viser at ulovlig og omstridt bruk av tvangsmidler ikke
blir slått ned på av kontrollkommisjonene, som skal sikre at sykehusene
ikke bryter loven. Kontrollkommisjonene godkjente et hundretalls
ulovlige beltelegginger i 2015. Kun i svært få tilfeller har kontrollkommisjonene
dokumentert i protokollen at det er stilt spørsmål ved tvangsbruken
pasientene har blitt utsatt for, selv om kommisjonen har en plikt
til å gripe inn om de mener beltebruken kan være ulovlig (VG 22. november
2016).
Nær dobbelt så mange blir beltelagt
i sommerferien som ellers i året, ifølge sykehusenes egne tvangsprotokoller.
Dette kan sees i sammenheng med bemanning og utfordringer med ferieavvikling,
ikke økt sykelighet hos pasienter i sommermånedene (VG 28. november
2016). Helsedirektoratet er ifølge artikkelen ikke kjent med de
store sesong- og døgnvariasjoner som eksisterer når det gjelder
når mekaniske tvangsmidler tas i bruk i helsetjenesten. VG-rapportene
har også vist store og systematiske geografiske forskjeller i bruk
av tvang, som ikke kan forklares med ulik pasientsammensetning.
Langvarig beltebruk er betydelig mer vanlig i noen helseregioner
enn andre. Det er også vist eksempler på sykehus som har klart å
redusere tvangsbruken betraktelig.
Den siste omfattende granskningen av
norsk psykiatri var Blom-kommisjonen som gransket Reitgjerdet psykiatriske
sykehus i Trondheim i 1980. Den endte opp med en sterkt kritisk
rapport og med nedleggelse av sykehuset.
Tvangsbruk er veldig inngripende for
den enkelte. Det er derfor svært viktig at man har god dokumentasjon
på utbredelsen av tvang og måten tvang blir utført på i norsk helsetjeneste.
En slik kunnskap har ikke norsk helsetjeneste i dag. Sivilombudsmann Aage
Thor Falkanger uttalte til VG 21. november 2016 at han er bekymret
for rettsikkerheten til psykiatriske pasienter, og at VGs kartlegging
kan gi en ny innsikt i hvordan tvangsmidler brukes.
Forslagsstillerne er enig i dette,
men mener at kunnskap om faktisk tvangsbruk i norsk offentlig helsetjeneste
må være et offentlig ansvar å skaffe til veie. Uten å vite og ha
full åpenhet om tvangsbruk i norsk psykiatri, og dokumentasjon med
fakta om hvor tvang skjer, hvorfor det skjer og hvor lenge, er det
ikke mulig å sikre rett tvangsbruk i helsetjenestene, trygge pasienters
rettsvern eller redusere unødvendig og lovstridig tvangsbruk i psykiatrien
i fremtiden.
Flere juseksperter krever at det settes
i gang en granskning om tvangsbruk i norsk helsetjeneste. Både leder
for Advokatforeningens menneskerettsutvalg, advokat Mette Yvonne
Larsen, og professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen,
mener at avsløringene i media er så alvorlige at det må settes i gang
en granskning som kan komme til bunns i hva tvangsinnlagte pasienter
har blitt utsatt for (VG 24. november 2016). Også likestillings-
og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm uttaler at dette er et så
alvorlig og omfattende problem at en granskning bør iverksettes
(VG 28. november 2016).