Bakgrunn
Et av FNs nye bærekraftmål
er at matsvinn skal reduseres med 50 prosent innen 2030. For å lykkes med
dette må mange ulike tiltak benyttes gjennom hele verdikjeden fra
jord og hav til bord, og ulike aktører må være med i dugnaden for
å redusere matsvinn. Det trengs konkrete tiltak og holdningsendring hos
oss alle for å lykkes med å redusere matsvinnet.
Forslagsstillerne
viser til at FN har estimert at man kaster omtrent en tredel av
maten som produseres. Ifølge Matvett har man i Norge i 2015 355 000 tonn
mat som kunne vært spist. Henholdsvis 21 prosent av dette kommer
fra næringsmiddelindustrien, 17 prosent fra dagligvarehandelen og
61 prosent fra forbrukere. Produksjon av mat står for rundt 8 prosent
av klimagassutslippene i landet,
noe som viser at matkasting fører til store og unødvendige klimagassutslipp.
Klimagassutslippene fra matkasting tilsvarer omtrent utslippene
fra 375 000 biler (omtrent en million tonn CO2).
Forslagsstillerne
viser også til at Matvett peker på at maten man kaster i Norge tilsvarer
et økonomisk tap av 20 mrd. kroner per år. Dette utgjør omtrent
4 000 kroner per innbygger. Av dette er omtrent 13 mrd. kroner tap
i husholdningene, og en gjennomsnittshusholdning kaster dermed mat
for omkring 5 800 kroner hvert år.
De matvarene som
det kastes mest av, er ferske bakevarer, frukt og grønnsaker.
Samtidig varierer det noe hvilke varer som har mest svinn i de ulike leddene
i matkjeden (ForMat-prosjektet, Forebygging av matsvinn, sluttrapport
2010–2015). De nevnte varegruppene er mat som i hovedsak er trygg
å spise etter at butikkene ikke kan selge den, og som det er betydelig
etterspørsel etter hos Blå Kors, Fattighuset og andre veldedige
organisasjoner som deler ut mat til trengende. Samtidig er dette
dagferske varer som trenger en effektiv og mer direkte distribusjon
til organisasjonene enn andre matvarer. Dette har for mange organisasjoner
og butikker vist seg å være vanskelig å få til, da de ikke har systemer
og infrastruktur tilgjengelig for å hente/levere slike varer etter
butikkens stengetid, mens andre har funnet gode løsninger på dette.
Forslagsstillerne
vil peke på at man ikke har identifisert ett enkelttiltak som vil
kunne redusere matsvinnet i Norge, men det er viktig å se flere
tiltak i sammenheng for å kunne bidra til en reduksjon i matsvinnet.
Skal vi halvere vårt matsvinn, må man tenke helhetlig og sette inn
tiltak i hele matkjeden. Produsenter, industri, dagligvarebransjen,
den enkelte kjøpmann og forbrukerne må alle involveres for at vi
skal nå målet.
Forslagsstillerne
vil særlig trekke fram følgende tiltak som vil bidra til å redusere
matsvinn i alle ledd:
-
Holdningskampanje
rettet mot forbrukere for å øke kunnskap om alternativer og forebygge
matsvinn.
-
En bedre og mer nøyaktig
datomerking.
-
Utvikling av emballasje
som forlenger holdbarheten.
-
Økt bruk av kildesortering.
-
Utredning av en matkastelov
som pålegger dagligvarebransjen og næringsmiddelindustrien å gi bort
mat som de ikke kan selge til veldedige organisasjoner.
-
Etablere flere matsentraler
som kan ta imot og distribuere mat som ikke kan selges i butikker, men
fortsatt er spiselig.