Til Stortinget
Det er på tide å utfordre tradisjonelle måter å levere helsetjenester
på. Ny mobil helseteknologi kan sørge for bedre behandling og oppfølging
av pasientene, samtidig som helsetjenesten sparer både tid og penger.
Framtidas sykehus og helsetjenester trenger ikke være bundet av
fysiske rammer, da samhandling og kommunikasjon kan skje gjennom
blant annet tele-medisinske løsninger over nett og ved hjelp av mobilen.
Nye digitale tjenester bidrar til at innbyggere og pasienter kan
ta aktive valg rundt egen helse og gis mulighet til å påvirke eget
helsetilbud. Arbeiderpartiet vil bruke ressursene i Helse-Norge
bedre, og sette pasientene i stand til å ta reell styring i eget
liv. Helsetjenesten er foreløpig ikke rigget for å håndtere den
nye helseteknologien, og det er avgjørende at det tas grep nå.
Forslagsstillerne mener det må utarbeides en nasjonal handlingsplan
for implementering av mobil helseteknologi, med sikte på at alle
pasienter som ønsker det, skal kunne følge opp helsen sin hjemmefra med
nødvendig og løpende oppfølging fra helsetjenesten. Både teknologibransjen,
internasjonale miljøer og helsetjenesten må inviteres til å delta
i arbeidet med handlingsplanen. Planen må belyse hvordan helseteknologi,
og spesielt mobilteknologi, kan tas i bruk på en sikker måte i helsetjenesten.
Sikkerhetsaspektet må belyse hvordan helsedataene lagres og sendes,
hvem som får tilgang til dem og hvordan mobile helseløsninger kvalitetssikres.
«Høie har i løpet av det siste året lagt frem fem ulike stortingsmeldinger.
Felles for dem er at de inneholder mange interessante beskrivelser
av helsevesenet. Men ingen av dem griper tak i den største utfordringen
helsevesenet står overfor,» skriver Abelia, NHOs forening for kunnskaps-
og teknologibedrifter, i Dagens Medisin 11. februar 2016. De hevder
at Norge havner på sidelinjen i den pågående helserevolusjonen og
at helse- og omsorgsministeren ikke har tatt innover seg hvordan
ny teknologi påvirker helsesektoren.
Pasienter er allerede i dag i gang med å samle sine egne helsedata.
En ser at teknologien ligger i utstyr som er en helt naturlig del
av hverdagen vår – i klokker, mobiler, armbånd etc. Ekspertene peker
på at dette er spiren til en revolusjon som vil endre dagens helsetjeneste
fundamentalt.
I en rapport fra februar 2015 slår Teknologirådet fast at mobil
helseteknologi kan gi pasienter med kroniske sykdommer bedre behandling
og oppfølging, samtidig som helsevesenet sparer tid og penger. Teknologirådet
anbefaler at det offentlige leder an i tilretteleggingen og reguleringen
av nye produkter og løsninger. Slik kan man sikre at data blir brukt
etter intensjonen og på forsvarlig vis.
Fremtidens helsetjeneste vil etter all sannsynlighet bygge på
massive mengder helsedata. Dette er allerede i bevisstheten til
Folkehelseinstituttet (FHI), SINTEF, Abelia og andre sentrale internasjonale
aktører som IBM, Apple og Google. Det er et sentralt poeng at Norge
kommer tidlig på banen, både for å ta eierskap til utviklingen og
for å utnytte potensialet som ligger her for norske bedrifter og
norske arbeidsplasser.
Norge er et teknologivennlig folk. SINTEF påpeker i sin siste
rapport til NHO at Norge også har store fordeler fordi landet har
god digital infrastruktur med stor utbredelse av både trådløse nett
og trådbundet bredbånd. Over 8 av 10 nordmenn har allerede en smarttelefon.
Forslagsstillerne mener det forsterker mulighetsrommet for nye tjenester
at befolkningen er forberedt på en mer digital hverdag.
Høsten 2015 ble HelseOmsorg21-strategien lagt frem. Denne strategien,
som bygget på HelseOmsorg21 igangsatt av regjeringen Stoltenberg II,
var en unik mulighet for regjeringen Solberg til å vise at den forstår
utfordringene i tiden fremover. Målet med strategien var å legge
til rette for en helsetjeneste for det 21. århundret. Dessverre
er strategien lite tydelig på flere felt, og mangler grep som tilrettelegger
for norske bedrifter som vil benytte seg av den unike tilgangen
man har på registerdata og egen forskning.
Sensorer og applikasjoner på mobiltelefonen gir pasientene nye,
enkle og rimelige muligheter til å overvåke og følge opp egen helse
og kommunisere med helsetjenesten. Med riktig utstyr kan man foreta vitale
målinger fra eget hjem. Dataene kan sendes automatisk til legen
for å sjekke at alt er i orden. Det kan spare pasienter for reise-
og ventetid, gi mer treffsikker behandling, og vri ressursene fra
kontroll til behandling på legekontor og sykehus.
Legeforskningsinstituttet mener mye kan gjøres ved mer effektiv
logistikk og bedre utnyttelse av teknologi. De har regnet på hva
venting og reisetid beløper seg til i tapt arbeidsfortjeneste på
et år, og kommet frem til at tallet er nærmere fem mrd. kroner. Hvordan
telemedisin og telefonkonsultasjoner, Skype og e-post kan brukes
i helsetjenesten, er også omtalt i Tidsskrift for Den norske legeforening
i februar 2016. Norsk pasientforening støtter også bruk av ny teknologi
for bedre å imøtekomme pasientens behov.
Den offentlige helsetjenesten er foreløpig ikke rigget for å
håndtere mobil helseteknologi, og det er avgjørende at grep tas
nå. En konsekvens av at den offentlige helsetjenesten ikke tar i
bruk ny teknologi og nye metoder innenfor pasientoppfølging, er
at mange velger å betale for det i privat regi. Forslagsstillerne
mener det offentlige bør og skal lede an i denne utviklingen.
Teknologirådet peker på at mobil helseteknologi kan gi spesielt
store gevinster for kronikere, for diagnostisering og for prioritering
og planlegging:
1. Kronikere kan følge opp egen
behandling hjemmefra ved å gjøre målinger selv, for deretter å dele
resultatene med legen, i stedet for å dra på hyppige legebesøk som
er ressurskrevende både for pasienten og for helsetjenestene.
2. Med kvalitetssikrede og godkjente selvtester kan man
oppdage og diagnostisere sykdommer tidligere og raskere. Det gjør
igjen at pasienten både kan komme tidligere til behandling og få
en mer treffsikker behandling.
3. Prioritering. Gjennom mobil helseteknologi kan man sammenstille
og analysere informasjon på en effektiv måte, og helsetjenesten
kan overvåke helsetilstanden til befolkningen fortløpende og lettere
forutsi behov og prioritere de riktige tiltakene.
I mange andre land og organisasjoner har telemedisinske løsninger
i betydelig grad erstattet tradisjonelle tjenester. Det har frigjort
store ressurser til investering, kapasitetsøkning og forbedring
av helsetilstanden i berørte befolkningsgrupper. I norsk spesialisthelsetjeneste
går denne utviklingen seint. Det er mange eksempler på vellykkede
enkeltprosjekter fra kommuner og fastlegekontorer, men få eksempler
på at løsningene er satt i drift i stor skala.
Mange hindringer er nå ryddet vekk, for eksempel har det kommet
ny lovgivning og det er gjort betydelige investeringer i teknisk
infrastruktur for IKT i sykehusene. I raskt tempo er pasienter og
publikum blitt vant til elektroniske tjenester, nye arbeidsformer og
økt involvering av bruker.
Samtidig ser man fortsatt at sykehus tolker lover og regler knyttet
til personvern på ulik måte. Det kan resultere i at systemer ikke
fungere etter intensjonen, og utviklingen stagnerer. Det krever
politisk handling for å rydde opp i disse ulike tolkningene, og
forslagsstillerne oppfordrer regjeringen til å ta tak i dette.
Utviklingstakten innen mobile helseløsninger er rask. Det er
vanskelig å ha oversikten over hvilke løsninger som er trygge å
bruke, og hvilke som passer best for den enkelte. Dagens regelverk
er rettet mot helsetjenesten, som er kjøper av utstyret. Den store mengden
nye løsninger er rettet mot forbrukere og utfordrer derfor det eksisterende
regelverket.
En løsning på denne utfordringen kan være at det etableres en
anbefalingstjeneste, på for eksempel helsenorge.no. Da kan pasienter
og leger få hjelp til å velge løsninger som er kvalitetssikret og
tilpasset norske forhold. Teknologirådet presiserer i sin rapport
om mobil helse for kronikere at en slik tjeneste må involvere brukere,
helsepersonell og teknologer, slik at vurderingene av sertifisering,
kilder, sikkerhet, personvernkrav og grad av nytte for pasienten
blir ivaretatt. Forslagsstillerne støtter dette.
Innovasjon er avhengig av en kultur der det er rom for å prøve
og feile, og for å spre og dele det som er bra og som kan gi merverdi
for pasienten og for tjenesten – på tvers av legekontorer, kommuner
og helseforetak. Forslagsstillerne er opptatt av å etablere en bedre
forståelse for hvilke behov digitaliseringen skal dekke og hva sektoren
trenger. Samarbeidet mellom bransjen og helsesektoren er helt avgjørende for
videre utvikling.
I dag belønner helsetjenesten primært fysisk oppmøte. Den nye
taksten for e-konsultasjon er svært begrenset og nyttiggjør seg
ikke alle de helseteknologiske mulighetene som finnes. På mange
måter kan dagens finansieringsmodell oppleves som et hinder for
nødvendig modernisering av helsetjenesten. Forslagsstillerne er
opptatt av at regjeringen ser på hvordan en fremtidig finansieringsmodell
kan legge til rette for en organisering som bedre møter dagens ressursutfordringer
– både av økonomisk og personellmessig art. Teknologirådet foreslår
fire nye insentiver, som forslagsstillerne vil trekke frem som muligheter
en slik utredning bør vurdere:
1. likestille nettkonsultasjon med
fysisk oppmøte
2. belønne løpende oppfølging over nett
3. gjøre takster profesjonsnøytrale
4. la pasienter bruke eget utstyr
Framtidas sykehus trenger ikke være bundet av fysiske rammer.
Forslagsstillerne mener klinisk samhandling og kommunikasjon kan
skje på flere ulike måter, blant annet bør en modell for digitale
sykehus utredes. Flere private klinikker er i full gang med å tilby
blant annet videokonsultasjoner, og forslagsstillerne mener slike
løsninger raskt må vurderes i den norske helsetjenesten.
I behandlingen av Primærhelsemeldingen tok blant andre forslagsstillerne
til orde for å utvikle helseteknologi som et strategisk satsingsområde
for å møte de utfordringene en står overfor. I tillegg til å gi brukerne
et bedre tilbud vil dette også være en anledning til å gi et kompetanseløft
for mange ansatte i ulike deler av tjenesten. Det er også et stort
rom for å overføre kunnskap, kompetanse og teknologi mellom ulike
sektorer.
Mobil helseteknologi er ikke en ny behandlingsform. Det nye er
at den genererer, samler, sender og gir tilbakemelding på relevant
medisinsk informasjon kontinuerlig og der folk er.
En rekke helseteknologiske løsninger finnes allerede i dag og
er lett tilgjengelig. Private aktører tilbyr stadig flere løsninger,
og de etterspørres av befolkningen. Utviklingen skjer raskt og i
et globalt marked. Norske helsemyndigheter kan få bedre resultater ved
å legge til rette for forsvarlig bruk av disse produktene.
Samtidig vet man at helsedata er sensitive data. Det er svært
viktig å sørge for at denne type data ikke kommer på avveie. Myndighetene
kan og bør stille personvernkrav til selskapene på vegne av pasientene når
det gjelder hvordan dataene lagres og kommuniseres, og hvem som
skal få tilgang til dem.
Mange mobile helseløsninger er basert på at forbrukerne får gratis
tjenester, mot at selskapene får tilgang til informasjonen som samles
inn. For flertallet er det for komplisert å forstå hva man sier
ja til når man godtar vilkårene for å laste ned en ny app.
Pasienten er på mange måter det mest sårbare leddet i kjeden
og bærer også den største risikoen. Dette maktforholdet kan snus
ved en god tilnærming fra helsemyndighetene. På helsefeltet er det
vesentlig at myndighetene tar ansvar og stiller personvernkrav på vegne
av pasientene. Det bør være leverandørene, heller enn pasientene,
som aksepterer et sett med betingelser. Myndighetene bør blant annet
stille krav på vegne av pasientene om hvordan helsedataene lagres og
sendes, hvem som får tilgang til dem, hvordan deling av data foregår
og til informasjonssikkerhet. Slik kan pasientene få råderett over
egne data.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen utarbeide
en handlingsplan for implementering av mobil helseteknologi.
2. Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig tilrettelegge
for bruk av nye verktøy og metoder for pasientkontakt, som en formalisert
del av primær- og spesialisthelsetjenesten.
3. Stortinget ber regjeringen utarbeide en teknologinøytral
finansieringsmodell som gir insentiver til bruk av ulike typer helseteknologi
i helsetjenesten.
29. mars 2016