Til Stortinget
Demografiske endringer, klimaendringer og ny teknologi
stiller nye krav til kommunene. Det stiller krav til kommunene om
å ha en kultur for å konti-nuerlig tenke fornyelse og forbedringer.
Arbeidskraftbehovet i kommunene vil i årene framover
være stort. Behovene vil være størst innen helse, omsorg, integrering,
oppvekst og utdanning, men også innen tekniske fag vil det bli et
økt behov for arbeidskraft med fagbrev og høyere utdanning. Framtidas
arbeidsliv vil i enda større grad etterspørre kunnskap og kompetanse
hos arbeidstakerne.
Flere heltidsstillinger og faste ansettelser
er avgjørende for å rekruttere ansatte særlig til helsetjenestene
og for å dekke opp behovet for kompetanse i denne sektoren.
Forslagsstillerne ønsker at kommunene skal være lærende
organisasjoner hvor de ansatte holder seg faglig oppdatert gjennom
målrettede fagkurs og sertifiseringer, og at refleksjon over egen
praksis er en naturlig del av arbeidshverdagen. De ansattes kompetanse
må anerkjennes, utvikles og bygges på.
Arbeidet må bygge på:
1. en forventning
til arbeidstakerne om at de skal holde seg faglig oppdatert
2. en forventning til kommunen som arbeidsgiver om
at den skal tilrettelegge for faglig utvikling og etter- og videreutdanning
3. tett kontakt mellom kommunene og forsknings- og
utdanningsinstitusjonene.
Reformen må utformes, gjennomføres og finans-ieres
i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten. Man må
gjennom trepartssamarbeidet endelig definere framdrift og konkret
innhold. Det er ønskelig at man i dette arbeidet vurderer følgende
tiltak:
krav til at det lages
kompetanseplaner som dekker alle virksomheter i kommunen
at alle ansatte uten fullført videregående
skole skal få et tilbud om å fullføre et videregående løp, og gjennomføringen
og opplæringen må være fastsatt i kompetanseplanen for den enkelte
det gis tilbud om fagopplæring i kombinasjon med
arbeid
stille krav til at norsk skal være arbeidsspråket
i alle kommunale tjenester, og at det skal gis norsk-opplæring til
ansatte som har behov for det
det initieres en ordning med læringsavtaler
og opplæringsavtaler for de ansatte der partene i arbeidslivet spleiser
på kostnadene
de arbeidsplassbaserte utdanningstilbudene innen
fagskole og høyere utdanning videre-utvikles
det tas inn minst to lærlinger per 1 000
innbyggere
at det aktivt stilles praksisplasser til
disposisjon for utdanninger som er relevante for kommunen
det etableres kombinasjonsstillinger delt
mellom utdanningssektoren (universitet/høgskole, fagskole) og praksisfeltet,
etter modell av professor 2-stillinger
en sikrer at IKT og velferdsteknologi er
en del av både fagopplæringa, profesjonsutdanningene og etter- og
videreutdanningstilbudet for å sikre tilstrekkelig kompetanse
en satser systematisk på at flere helsefagarbeidere
kan spesialisere seg på fagskole med praksis i kommunene, og at
sykepleiere kan ta mastergrad i kommunene
gjennomføringen av samhandlingsreformen
i kommunene understøttes gjennom koordinert forsknings- og kompetansestøtte
det arbeides for en betydelig økning av
doktorgrader i kommunal regi
større bruk av de regionale sentrene for
omsorgsforskning, utviklingssentrene for sykehjem og hjemmesykepleie
opprette et forskningssenter for offentlig
innovasjon
etablere tilskuddsordninger for lokale
studie-sentre for å sikre tilgang til livslang læring over hele
landet
legge større vekt på innovasjon i velferdsutdanningene
sikre at lover og regelverk skal medvirke
til inno-vasjonsprosesser i kommunesektoren
videreføre innovasjonsstrategien for kommunene og
at et nasjonalt senter for innovasjon opprettes.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen i tråd med Dokument 8:68
S (2015–2016) sette i gang et arbeid med en kompetansereform for
kommunene i samarbeid med partene i arbeidslivet.
17. mars 2016