Bakgrunn

Demografiske endringer, klimaendringer og ny teknologi stiller nye krav til kommunene. Det stiller krav til kommunene om å ha en kultur for å konti-nuerlig tenke fornyelse og forbedringer.

Arbeidskraftbehovet i kommunene vil i årene framover være stort. Behovene vil være størst innen helse, omsorg, integrering, oppvekst og utdanning, men også innen tekniske fag vil det bli et økt behov for arbeidskraft med fagbrev og høyere utdanning. Framtidas arbeidsliv vil i enda større grad etterspørre kunnskap og kompetanse hos arbeidstakerne.

Flere heltidsstillinger og faste ansettelser er avgjørende for å rekruttere ansatte særlig til helsetjenestene og for å dekke opp behovet for kompetanse i denne sektoren.

Forslagsstillerne ønsker at kommunene skal være lærende organisasjoner hvor de ansatte holder seg faglig oppdatert gjennom målrettede fagkurs og sertifiseringer, og at refleksjon over egen praksis er en naturlig del av arbeidshverdagen. De ansattes kompetanse må anerkjennes, utvikles og bygges på.

Arbeidet må bygge på:

• 1. en forventning til arbeidstakerne om at de skal holde seg faglig oppdatert

• 2. en forventning til kommunen som arbeidsgiver om at den skal tilrettelegge for faglig utvikling og etter- og videreutdanning

• 3. tett kontakt mellom kommunene og forsknings- og utdanningsinstitusjonene.

Reformen må utformes, gjennomføres og finans-ieres i tett samarbeid mellom kommunene, de ansatte og staten. Man må gjennom trepartssamarbeidet endelig definere framdrift og konkret innhold. Det er ønskelig at man i dette arbeidet vurderer følgende tiltak:

• krav til at det lages kompetanseplaner som dekker alle virksomheter i kommunen

• at alle ansatte uten fullført videregående skole skal få et tilbud om å fullføre et videregående løp, og gjennomføringen og opplæringen må være fastsatt i kompetanseplanen for den enkelte

• det gis tilbud om fagopplæring i kombinasjon med arbeid

• stille krav til at norsk skal være arbeidsspråket i alle kommunale tjenester, og at det skal gis norsk-opplæring til ansatte som har behov for det

• det initieres en ordning med læringsavtaler og opplæringsavtaler for de ansatte der partene i arbeidslivet spleiser på kostnadene

• de arbeidsplassbaserte utdanningstilbudene innen fagskole og høyere utdanning videre-utvikles

• det tas inn minst to lærlinger per 1 000 innbyggere

• at det aktivt stilles praksisplasser til disposisjon for utdanninger som er relevante for kommunen

• det etableres kombinasjonsstillinger delt mellom utdanningssektoren (universitet/høgskole, fagskole) og praksisfeltet, etter modell av professor 2-stillinger

• en sikrer at IKT og velferdsteknologi er en del av både fagopplæringa, profesjonsutdanningene og etter- og videreutdanningstilbudet for å sikre tilstrekkelig kompetanse

• en satser systematisk på at flere helsefagarbeidere kan spesialisere seg på fagskole med praksis i kommunene, og at sykepleiere kan ta mastergrad i kommunene

• gjennomføringen av samhandlingsreformen i kommunene understøttes gjennom koordinert forsknings- og kompetansestøtte

• det arbeides for en betydelig økning av doktorgrader i kommunal regi

• større bruk av de regionale sentrene for omsorgsforskning, utviklingssentrene for sykehjem og hjemmesykepleie

• opprette et forskningssenter for offentlig innovasjon

• etablere tilskuddsordninger for lokale studie-sentre for å sikre tilgang til livslang læring over hele landet

• legge større vekt på innovasjon i velferdsutdanningene

• sikre at lover og regelverk skal medvirke til inno-vasjonsprosesser i kommunesektoren

• videreføre innovasjonsstrategien for kommunene og at et nasjonalt senter for innovasjon opprettes.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen i tråd med Dokument 8:68 S (2015–2016) sette i gang et arbeid med en kompetansereform for kommunene i samarbeid med partene i arbeidslivet.