På klimatoppmøtet «COP21» ble Paris-avtalen vedtatt 12. desember
2015. Avtalen ble et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid.
Det overordnede målet for avtalen er å begrense den globale oppvarmingen
til «godt under 2 grader». I tillegg skal landene arbeide for å
begrense temperaturstigningen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell
tid. Avtalen har også et mål om nettonullutslipp (dvs. balanse mellom
menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser) i andre halvdel
av århundret.
Dette er den første rettslig bindende klimaavtale med reell global
deltakelse fra alle land. Alle land har plikter og rettigheter i
den nye avtalen, og alle land skal ha utslippsmål og rapportere
på dem. Avtalen vil bidra til økt innsats for utslippsreduksjoner
og forsterke arbeidet med klimatilpasning. Den gir en klar retning
for framtidig klimaarbeid og inneholder bestemmelser som gjør at
innsatsen styrkes over tid.
Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre
industriland tar på seg store forpliktelser, har Norge et forpliktende
mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Dette innebærer at Norge
skal sørge for at utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp
i 2030 skal oppfylles. Internasjonale avtaler løser imidlertid ikke
klimaproblemet alene, men legger rammen som de ulike land og aktører
trenger for å dra i samme retning.
Enkelte elementer i norsk klimapolitikk ligger fast også etter
Paris-avtalen:
Stortinget har vedtatt målsettinger
om utslippsreduksjoner fram til 2020, forankret i to klimaforlik.
Stortinget har ved klimaforliket fra 2008 forpliktet seg
til et mål om karbonnøytralitet senest i 2030, det vil si kutt tilsvarende
100 prosent av norske utslipp.
Stortinget har vedtatt å knytte seg til EUs rammeverk for
utslippsreduksjoner fram til 2030. Dette innebærer 40 prosent reduksjon
i utslipp innen 2030.
Målet om å redusere utslipp og målet om å skape ny klimavennlig
industri og arbeidsplasser, må være førende for hvordan klimapolitikken
utformes. Hovedutfordringen fram til 2030 er å redusere klimagassutslippene
utenfor kvotepliktig sektor med om lag 40 pst. Det er antydet fra
regjeringen at en endelig avtale med EU ikke foreligger før 2017.
For å nå utslippsreduksjoner i 2030 på om lag 40 pst. er det viktig
at tiltak iverksettes raskt og fortrinnsvis før endelig avtale med
EU kan foreligge. Det er derfor nødvendig å utarbeide konkrete klimatiltak.
Forslagsstillerne mener at følgende prinsipper bør legges til
grunn for virkemiddelbruken for å nå Norges mål om 40 prosent reduksjon
i utslipp fram mot 2030:
1. Sikre høy effektivitet i virkemiddelbruken.
2. Pris på utslipp vil være det viktigste virkemiddel.
3. Utvide og forsterke ordninger som legger til rette for
ny bærekraftig industri og sysselsettingsvekst også innenfor kvotepliktig
sektor.
4. Vektlegge positive virkemidler i industri og næringsliv
for å støtte et næringsliv som er konkurransedyktig i lavutslippssamfunnet.
5. Utvikle positive virkemidler som gjør det enklere og
mer fordelaktig for den enkelte å gjøre miljø- og klimariktige valg.
6. Innenfor kvotepliktig sektor skal kvotemarkedet og positive
virkemidler være grunnlaget for utslippsreduksjoner.
7. Utvikle tiltak utenfor kvotepliktig sektor (transport,
bygg, landbruk og avfall).
Forslagsstillerne mener at følgende tiltak må legges til grunn
for reduksjoner av klimagassutslipp fram mot 2030:
a. Øke støtten gjennom Enova til utbygging
av ladestasjoner for elbiler og sørge for at disse dimensjoneres
slik at de kan imøtekomme den teknologiske utviklingen som foregår.
Dette vil innebære en utbygging som sikrer tilstrekkelig effektkapasitet
på selve ladestasjonen og i elektrisitetsnettet.
b. Etablere en støtteordning for utbygging av infrastruktur
for hydrogenbasert transport, slik at hydrogenbaserte kjøretøy kan
innpasses i det norske markedet.
c. Utrede en støtteordning for nullutslippslastebiler og
nullutslippsbusser, der dette er hensiktsmessig, for å dekke hele
eller deler av merkostnadene transportører får ved å velge nullutslippsteknologi.
d. Følge opp arbeidet fra Grønn skattekommisjon og utrede
bruk av fleksibel veibruksavgift som varierer med geografisk plassering
og utslippsintensitet i drivstoffet.
e. Forsterke omleggingen av avgiftssystemet til fordel for
null- og lavutslippsbiler slik at biler med klimagassutslipp over
tid fases ut.
f. Legge til rette for økt bruk av fornybart drivstoff (biodrivstoff)
med økt innblanding opp mot 40 pst. i transportsektoren. Dette må
også vurderes for mobile kilder som traktorer og anleggsmaskiner
innen 2030.
g. Sørge for at fossil energibruk i nybilsalget av person-
og varebiler gradvis fases ut. Avgiftssystemet innrettes slik at
alle nybilsalg i 2025 skal baseres på lav- og/eller nullutslippsløsninger.
Fra 2030 skal avgiftssystemet innrettes slik at tilnærmet 100 pst.
av nybilsalget er basert på nullutslippsteknologi.
h. Legge til rette for utvikling oginnføring av fornybart
drivstoff innen innenriks luftfart.
i. Legge til rette for utvikling og innføring av lav- og
nullutslippsteknologi for gjenværende dieselstrekninger på jernbane.
j. Utvikle et program for smarte byer i Norge gjennom bruk
av informasjonssystemer og kommunikasjonsteknologi for å levere
bedre tjenester til innbyggerne, forbedre energieffektiviteten,
kollektivtransporten og avfallssystemene, og bidra til en grønnere
byplanlegging.
a. Øke fondet for klimateknologi, fornybar
energi og energiomlegging til 100 mrd. kroner i 2017, styrke dette
ytterligere fram til 2020 i og med at Enova tilføres nye oppgaver.
b. Utvikle et program for fullskala CCS (karbonfangst og
-lagring) på norske industriutslipp i samarbeid mellom Gassnova
og Enova hvor staten aktivt bidrar til realisering av minimum ett fullskala
anlegg for fangst av CO2 innen 2020 med program og virkemidler for
å forsterke denne satsingen fram til 2025.
c. Åpne for at Enova kan støtte næringsaktører som vil produsere
strøm fra fornybar energi til eget forbruk og som ikke nødvendigvis
er koblet til nettet.
d. Utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre konkurransedyktige
rammebetingelser for nye store investeringer i klimavennlig industri
i Norge, herunder garantiordninger som ligger innenfor regelverket
om statsstøtte i EØS-avtalen.
e. Etablere sterkere ordninger for pilotering/uttesting
av ny teknologi, herunder demonstrasjonsanlegg, hvor også driftsdeltakelse
inkluderes.
f. Etablere et program for lavutslippsteknologi for olje-
og gassektoren og slik bidra til lavutslippsløsninger i olje- og
gassnæringen. Programmet bør utvikles i samarbeid med partene i
næringen som en del av eller som et supplement til «veikartet for
høy produksjon og lave utslipp» som partene i næringen nå utarbeider.
Målet er at nye installasjoner som har et driftspotensial utover 2050,
driftes etter et slikt prinsipp.
g. Gjennom Enova legge til rette for overføring av teknologi
for lave utslipp fra oljeindustrien til andre næringer og til sluttbrukere
av olje og gass.
a. Samarbeid mellom stat og kommune
om utbygging av infrastruktur for landstrøm ved alle relevante havner.
b. Bidra til at alle fergestrekninger, der dette er mulig
og kan gjennomføres, elektrifiseres innen 2030. Videre må lavutslippsteknologi
vurderes og benyttes. Norges mulighet for å utvikle de maritime
næringsklyngene til å bli verdensledende på lav- og nullutslippsteknologi
innenfor skipsfarten må vektlegges.
c. Etablere et større forsknings- og teknologiprogram for
å utvikle null- og lavutslippsløsninger i maritim sektor.
d. Legge til rette for at LNG (flytende naturgass) som drivstoff
blir mer tilgjengelig for skipsfarten.
e. Etablere landstrøm for alle større havneanløp.
Fastsette mål og tiltak for å redusere klimautslipp fra landbruket
i dialog med landbruksnæringen, blant annet tiltak for å øke bærekraftig
produksjon av fôr, økt beitebruk, bærekraftig skogbruk, øke nyplanting, øke
karbonopptak i skog, øke utnyttelse av GROT (hogstavfall), øke frivillig
skogvern. Vurdere å stanse uttak og andre inngrep i torvmyr.
Regjeringen bes om å framlegge en stortingsmelding om den sirkulære
økonomien, hvor blant annet følgende utredes nærmere:
a. Omlegging til «Grønn økonomi» og
økt ressurseffektivitet som bidrar til reduserte klimautslipp og
bedre miljø, samtidig som det gir gevinster for økonomi og samfunn.
b. Iverksette tiltak som bidrar til at ressurser forblir i
økonomien, også etter at et produkt ikke lenger brukes til sitt
opprinnelige formål.
c. Stille krav til produktdesign og materialbruk, reparasjon
og økt kapasitetsutnyttelse.
d. Øke målet for materialgjenvinning og ombruk som vil gi
økt ressurseffektivitet og redusert miljøbelastning, i tillegg til
å fremme økonomisk vekst og sysselsetting.
e. Økt utnyttelse av industriens biprodukter som kan utnyttes
til nytt råstoff.
f. Økt bruk av råvarer som stammer fra gjenvinning av avfall.
g. Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri og teknologileverandører
ved økt materialgjenvinning.
h. Økt bruk av biogass fra husdyrgjødsel.
i. Iverksette tiltak for å redusere matsvinn.
j. Øke kapasiteten til enkeltprodukter for å legge til rette
for mer leasing og utlån.
k. Utrede de økonomiske og miljømessige gevinster knyttet
til bedre ressursbruk og for økt produkteffektivitet i form av sparte
materialkostnader og et potensial for nye markeder og produkter.
l. Vurdere mulige reguleringer, markedsbaserte instrumenter,
forskning og innovasjon, informasjonsutveksling, frivillige ordninger
og andre insentiver som kan være med på å skape de riktige rammebetingelser
for en sirkulær økonomi.
a. Øke klimaforskningen i Norge betydelig,
blant annet ved å la en større andel inngå i den næringsrelaterte
forskningen hvor formålet er lav- og nullutslippsteknologier. I
dag summeres forskningsinnsatsen rettet mot lavutslippsutvikling til
1,2 mrd. kroner.
b. Bidra globalt til et løft for klimaforskningen.
a. Utvikle et sterkt norsk lederskap
internasjonalt innen fornybar energi og energiinfrastruktur.
b. Opprettholde regnskogsatsingen på et høyt nivå.
c. Øke garantirammen i GIEKs (Garantiinstituttet for eksportkreditt)
u-landsordning, for å legge til rette for eksport av norsk fornybarkompetanse.
d. Styrke INTPOW. (INTPOW er en prosjektorganisasjon som
har som mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping
og sysselsetting i den norske energinæringen og gjøre den mer slagkraftig
internasjonalt.)
e. Opprettholde og forsterke utenlandssatsingen til et sterkt
offentlig eid Statkraft. Dette forutsetter en forutsigbar og stabil
utbyttepolitikk over tid.
f. Vurdere om Statens pensjonsfond utland også bør kunne
investere i unotert infrastruktur for fornybar energiproduksjon.
g. Vurdere hvordan staten i større grad kan bidra til investeringer
i fornybar infrastruktur globalt.
Etablere en kobling mellom klimaloven og styringsmekanismer for
å nå fastsatte utslippsreduksjoner som utslippsmålene i loven fastsetter.
Målene må bli styrende og mer forpliktende enn hva som har vært
i tidligere forlik og bør anvise utslippsbaner for den enkelte sektor.