På denne bakgrunn fremsettes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen om å:
1. Sikre effektiv saksbehandling
fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og
andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig
saksbehandling.
2. Gi asylsøkere som etter gjeldende praksis sannsynligvis
vil få avslag, eller trolig bare kan påregne midlertidig oppholdstillatelse,
informasjon om dette så tidlig som mulig.
3. Vurdere å ha beredskap for ankomstsentre etter «Råde-modellen»,
der UDI og PU kan gjøre flere kjerneoppgaver under samme tak.
4. Sikre at informasjon om den enkelte i større grad følger
gjennom ulike ledd i asyl- og flyktningkjeden, slik at behov for
ny kartlegging i kommunene reduseres. Hensynet til personvern må
sikres.
5. Påse at flyktningene på et tidlig tidspunkt kan få informasjon
om sitt eget ansvar for å integrere seg i lokalsamfunnet, samt de
brede mulighetene for å engasjere seg i frivilligheten og sivilsamfunnet
i Norge.
6. Vurdere ulike modeller for mottaksetablering som legger
bedre til rette for kommuner og frivillige organisasjoner som ønsker
å etablere og drive mottak.
7. Gjennomføre tiltak for å redusere kostnadene ved etablering
av nye mottaksplasser.
8. Sørge for at mottak i større grad må legge til rette for
at beboerne involveres mer i driften av mottaket, gjennom selvhushold,
involvering av beboere, og aktivitetstilbud.
9. Iverksette tiltak for å sikre god konkurranse og god
tilgang på mottaksplasser slik at det kan unngås at aktører kan
ta ut store utbytter i forbindelse med opprettelse og drift av asylmottak.
10. Prioritere arbeidet med ny mottaksstruktur for å sikre
raskere og bedre integrering for personer med beskyttelsesbehov,
og økt mulighet til å differensiere tilbudet.
11. Sørge for at det foretas en kartlegging av sårbare personer
i mottakene slik at man raskere kan sette inn nødvendig tiltak,
og samtidig gjøre det enklere for kommuner å forberede seg før bosetting.
12. Varsle kommunen ved etablering av akuttmottak så raskt
som mulig før akutt innkvartering etableres. Statlige myndigheter
og kommunale myndigheter må ha en god dialog for å sikre god koordinering
og om hvordan nødvendige helsetjenester og annen beredskap skal
etableres. Statens rolle i denne sammenheng kan ivaretas av Fylkesmannen.
13. Vurdere tiltak som kan sikre at mottakene i større grad
involverer lokalsamfunnet, frivillige aktører, lokale myndigheter
og lokalt næringsliv i integreringsarbeidet.
14. Komme tilbake med en oversikt over hvilke tilsyn som
finnes ved drift av asylmottak i forbindelse med integreringsmeldingen.
15. Sørge for at språkopplæring i akutt- og transittmottak
i større grad kan skje gjennom frivillige krefter eller ved et nettbasert
læringsopplegg utarbeidet av staten.
II
Stortinget ber regjeringen om å:
1. Sørge for bedre samarbeid og
ansvarsplassering mellom ulike instanser fra barnet ankommer, for å
sikre trygg omsorg og nødvendig bistand.
2. Sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig
kompetanse, herunder vurdere ulike former for bofellesskap, eksempelvis
fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler
der det er ledig kapasitet.
3. Legge til rette for større grad av differensiering av
tilbudet med utgangspunkt i den enkeltes ressurser og behov.
4. Arbeide med tiltak for å rekruttere flere fosterfamilier,
herunder legge til rette for at det etableres støtteapparat/veiledningstjeneste
for foreldre som ønsker å være fosterforeldre for barn som får asyl
i Norge.
5. Gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd
med KS raskt, herunder se på alternative finansieringsordninger
for kommunene som en stykkprismodell, og legge dette frem for Stortinget
6. Sikre at fylkesmennene ivaretar sitt ansvar for å få
oppnevnt verger for barn som kommer alene.
7. Utrede nye og mer treffsikre metoder for alderstesting
av barn.
8. Sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres
på linje med andre forsvinningssaker og iverksette forebyggende
tiltak for å unngå at barn havner i kriminelle miljøer eller blir
utsatt for menneskehandel. Stortinget viser i den forbindelse til
den varslede handlingsplanen mot menneskehandel.
III
Stortinget ber regjeringen om å:
1. Lage en oversikt i samarbeid
med KS over kommunesektorens økte kostnader knyttet til helse, skole,
barnehage og barnevern mv., og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte i løpet av våren 2016, samt sørge for et forsvarlig økonomisk opplegg
der kommunene får kompensert for sine ekstrakostnader. Oversikten
skal også omfatte en vurdering av integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet.
2. Legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid
i barnehager til barn av familier som har fått opphold. I forbindelse
med integreringsmeldingen bes regjeringen legge frem forslag som gjør
at barn av familier som har stor sannsynlighet for opphold, også
kan tilbys gratis kjernetid i barnehage, herunder vurdere tilbudet
til 2- og 3-åringer.»
IV
Stortinget ber regjeringen om å:
1. Styrke rådgivningen til kommunene
i arbeidet med migrasjonshelse og smittevern.
2. Legge til rette for at helsepersonell blant beboere på
mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig
utdanning som norsk helsepersonells medhjelpere.
3. Styrke tjenestene innen psykisk helsevern, og legge til
rette for et tettere samarbeid mellom eksisterende traumeenheter.
4. Styrke ordningen med fleksible oppsøkende behandlingsteam
for å understøtte kommuner som har behov for dette.
5. Sørge for at politi, skoler og andre relevante, offentlige
etater sikres tilstrekkelig kunnskap om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse
og æresrelatert vold, inkludert æresdrap.
V
Stortinget ber regjeringen om å:
1. Vurdere incentivordninger med
sikte på at kommunene bidrar til å oppfylle langsiktige mål for bosetting
og integrering. Den avtalebaserte norske modellen for bosetting
skal opprettholdes, men Fylkesmannen skal gis et spesielt ansvar
for å følge opp og være pådriver overfor kommunene. I begynnelsen
av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS
om bosetting. Denne avtalen må sørge for at man bosetter i tråd
med behovet. Fordelingsnøkkelen som gir grunnlag for anmodninger
fra IMDI må gjennomgås. I forbindelse med den varslede integreringsmeldingen
skal regjeringen gjennomgå situasjonen for flyktninger med særskilte
behov, for å sikre bosetting.
2. Vurdere de økonomiske incentivene for kommunene med sikte
på mer systematisk bruk av selvbosetting innenfor de kommunale bosettingsvedtakene.
3. Vurdere å øke rammene til Husbanken, samt forenkle søknadsprosedyrene
slik at kommunen kan bygge flere boliger. Husbanken spiller en viktig rolle
i å sikre bosetting av mennesker som har fått innvilget opphold
i Norge.
4. Bruke det private utleiemarkedet aktivt for å sikre tilstrekkelig
antall boliger, og gjennomføre forenklinger i regelverket for utleieboliger
for å øke tilbudet av private leieboliger fra seriøse aktører.
VI
Stortinget ber regjeringen om å:
1. Gjennomgå introduksjonsloven
i forbindelse med stortingsmeldingen om integrering, og særskilt
vurdere:
a) Nye opplæringsløp for nyankomne
innvandrere.
b) Å gi kommunene større frihet til selv å tilpasse språk-
og integreringstilbud til innbyggerne i sin kommune.
c) Muligheten til ekspressløp i norsk- og samfunnsfagopplæringen.
d) Hvordan språkopplæring i større grad kan kombineres med
arbeid eller arbeidspraksis.
e) Å gi kommunene fleksibilitet til å utprøve modeller med
incentiver som kan bidra til at flere avlegger og består norskprøve,
herunder gjennomgå tilskuddsordning til norskopplæring, trekk i
ytelser ved fravær og legge til rette for mer internettbasert opplæring.
2. Legge til rette for at lærerstudenter under utdanning
kan undervise for å bidra til tilbudet om norskopplæring.
3. Legge til rette for å rekruttere pensjonerte lærere som
kan drive språkopplæring gjennom å bruke pensjonistlønn. Innebærer
at en alderspensjonist som blir engasjert etter pensjonistvilkår,
som hovedregel beholder pensjonen uten reduksjon.
4. Vurdere studieforbundenes og andre frivillige organisasjoners
rammevilkår i integreringsarbeidet.
5. Sikre at det i samarbeid med foreldrene settes i verk
tiltak når det i forbindelse med språkkontroller på helsestasjonene
avdekkes behov for oppfølging.
6. Utvikle en veileder for vellykket integrering og «best
practice» for kommunene.
7. Vurdere ordninger for å kartlegge hvem som har kompetanse
som tilsier at de ikke må inn i introduksjonsprogrammet.
8. Fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring
for asylsøkere og flyktninger.
9. Begrense muligheten for permisjon fra introduksjonsprogrammet
ved utenlandsopphold.
10. Vurdere å øke karenstiden for mulighet til å fremme
søknad om statsborgerskap ved straffbare handlinger.
11. Vurdere tiltak som sørger for at opplæringsinstitusjoner
ikke bidrar til segregering eller radikalisering.
12. Lage en instruks om at det skal reises tilbakekallssak
i saker der flyktninger har dratt på ferie/ besøk til hjemlandet
de har fått beskyttelse fra, i de sakene der dette er i strid med
oppholdsvedtaket og dermed utlendingsloven. Slike hjemreiser kan
utgjøre misbruk av asylinstituttet og indikere at det ikke forelå
et reelt beskyttelsesbehov da oppholdstillatelsen ble gitt. Det
er viktig at det reageres synlig på dette og at tillatelser blir
vurdert tilbakekalt.»
VII
Stortinget ber regjeringen om å:
1. Styrke arbeidet i mottak med
kartlegging av kompetanse for asylsøkere som har fått innvilget opphold,
og flyktninger.
2. Gjennomgå eksisterende ordninger for godkjenning av utenlandsk
utdanning med sikte på forenkling og raskere godkjenning.
3. Vurdere en ordning der arbeidsgivere kan tilby aktivisering
og språktrening.
4. Støtte opp om universiteters og høyskolers arbeid for
å sikre at flyktninger som har fått avbrutt sitt utdanningsløp,
kan få fortsette sin utdanning i Norge.
5. Vurdere å styrke programmet for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA), for å bedre lese- og skriveferdigheter både blant unge og
innvandrere.
VIII
Stortinget ber regjeringen om å:
1. Innhente innspill fra frivillig
sektor og partene i arbeidslivet om rammene for lokalt integreringsarbeid,
herunder opplæring, utdanning og arbeidslivserfaring.
2. Invitere partene i arbeidslivet, nasjonalt og regionalt,
til samarbeid med sikte på kvalifikasjon, kompetanse og inngang
til arbeidslivet.
3. Legge til rette for at det ved innvilget oppholdstillatelse
gis generell informasjon om arbeidsmuligheter og mulighet for veiledning
ut fra kvalifikasjoner.
4. Sørge for at flyktninger med etterspurt kompetanse formidles
til ledige stillinger etter at arbeidstillatelse er gitt etter gjeldende
regelverk.
5. Legge til rette for at kompetanse og muligheter for jobb
kan vektlegges ved bosetting, gjennom en styrket kompetansekartlegging.
6. Vurdere ulike løp for språkopplæring, arbeidspraksis,
utdanningstilbud og lærlingtilbud.
7. Stille krav om samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker
og myndigheter for å kunne tilby relevant språkopplæring, fagopplæring
eller annen opplæring eventuelt i kombinasjon med arbeidsrettede
tiltak.
8. Gjennomgå særnorske kompetansekrav i arbeidslivet med
sikte på å fjerne krav av liten betydning for kvaliteten i utført
arbeid.
9. Ta initiativ til tiltak som kan styrke innsats mot sosial
dumping og arbeidslivskriminalitet for på den måten å forberede
arbeidslivet på å ta imot en stor gruppe flyktninger.
10. Videreføre satsingen på Jobbsjansen, spesielt rettet
mot innvandrerkvinner, inntil en eventuell evaluering har funnet
sted.
IX
Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjør at kun
stater som praktiserer religionsfrihet tillates å bistå med finansiering
av trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes videre om å arbeide
for å tette alle smutthull i regelverket, herunder bruk av stiftelser.
X
Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell,
norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter
mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.
XI
Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke
integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse.