Det er avgjørende at vi lykkes med en god integrering av asylsøkere
som har fått innvilget oppholdstillatelse og flyktninger som har
kommet til Norge.
De siste månedene har vist at det er en sammenheng mellom kapasitet
og vår mulighet for å få på plass en tilfredsstillende integrering.
Forslagsstillerne viser til at et bredt stortingsflertall har tatt
ansvar gjennom å vedta en rekke innstramminger som fører til bedre
kontroll over det store antallet asylsøkere. En god integreringspolitikk
avhenger av en ansvarlig innvandringspolitikk.
Integrering forutsetter tilrettelegging fra alle i det norske
samfunnet og aktiv deltakelse av dem som skal etablere seg i kommunene.
Det handler om å gi dem ansvar og muligheter til å komme i gang
med opplæring, utdanning og arbeid slik at de kan bli deltakere
og bidragsytere i det norske samfunnet.
Skal vi lykkes, krever det innsats fra alle parter – myndigheter,
lokalsamfunn, frivilligheten, arbeidslivet og hver enkelt av de
som skal i gang med livene sine i Norge.
Forslagsstillerne oppfordrer alle til å gi sitt bidrag slik at
vi sammen kan ta vare på og videreutvikle viktige kvaliteter i det
norske samfunnet. Integrering i Norge skal bygge på grunnleggende
verdier som demokrati, rettsstat, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet,
likestilling og likeverd.
Å nyte godt av rettigheter forutsetter oppfyllelse av plikter.
Dette gjelder alle som lever i Norge og de som kommer hit og får
lovlig opphold. De som kommer til Norge skal bli møtt med en forventning
om å bidra til samfunnet. Det å beherske norsk muntlig og skriftlig
er en forutsetning for å lykkes i norsk samfunnsliv og må prioriteres
i integreringsarbeidet.
Vår samfunnskontrakt er bygget på en balanse mellom plikter og
rettigheter. Dette må være førende for integreringspolitikkens mål
og midler; den skal ha som mål å sette mennesker i stand til å ivareta
sine plikter, det vil si ved deltakelse i samfunnet gjennom utdanning,
opplæring, arbeid og å være en del av et levende sivilt samfunn.
Forslagsstillerne vil spesielt fremheve frivillighetens rolle i
integreringsarbeidet. Frivillige organisasjoner og arbeid kan spille
en særlig viktig rolle i å skape kontakt mellom lokalsamfunn og
personene som nylig har kommet til Norge.
Tiltakene i denne avtalen består både av kortsiktige tiltak og
tiltak som vil være viktige for det langsiktige integreringsarbeidet.
Forslagsstillerne er innforstått med at mottakssystemet pr. desember
2015 er i en presset situasjon. Reformer og endringer i rutiner og
arbeidsmåter vil ta kapasitet fra den daglige drift hos utlendingsmyndighetene.
Forslagsstillerne ber regjeringen sørge for at utlendingsmyndighetene
fortsatt prioriterer at flyktninger og asylsøkere får en forsvarlig
innkvartering og at grunnleggende behov blir dekket. Videre bør
bosettingsarbeidet i kommunene prioriteres. Parallelt med dette
må det vies ressurser og oppmerksomhet om kortsiktige og langsiktige
tiltak for integrering.
Forslagsstillerne merker seg at regjeringen har startet arbeidet
med en stortingsmelding om integrering. Regjeringen bes i forbindelse
med integreringsmeldingen, revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen
melde tilbake om oppfølgingen av tiltakene som inngår i denne avtalen.
Forslagsstillerne legger til grunn at budsjettsaker skal håndteres
i de ordinære budsjettprosessene.
Til grunn for denne avtalen ligger avtalen «Tiltak for å møte
flyktningkrisen», som Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre inngikk 19. november
2015.
For å forhindre et forsterket press på mottakssystemene, som
igjen kan forplante seg til kommunesektoren og det videre integreringsarbeidet,
er det et overordnet mål for forslagsstillerne at asylsøknader behandles
raskt. Dette skal ikke gå på bekostning av sikkerhetsvurderingen
som gjøres av den enkelte asylsøker. I denne sammenheng skal asylintervjuets innretning
og omfang gjennomgås. Det skal sikres en mer effektiv avklaring
av hvem som ikke har krav på beskyttelse og dermed skal returneres,
og hvem som har krav på beskyttelse og dermed skal integreres i det
norske samfunnet. Det vises i denne sammenheng til pkt. 5 i avtalen
Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre inngikk den 19. november.
For å styrke asylmottakene i ankomstfasen fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å:
1. Sikre effektiv saksbehandling
fra UDI og oppfordre til nye samarbeidsformer mellom UDI og PU og
andre relevante etater, for å sikre en mest mulig effektiv og hensiktsmessig
saksbehandling.
2. Gi asylsøkere som etter gjeldende praksis sannsynligvis
vil få avslag, eller trolig bare kan påregne midlertidig oppholdstillatelse,
informasjon om dette så tidlig som mulig.
3. Vurdere å ha beredskap for ankomstsentre etter «Råde-modellen»,
der UDI og PU kan gjøre flere kjerneoppgaver under samme tak.
4. Sikre at informasjon om den enkelte i større grad følger
gjennom ulike ledd i asyl- og flyktningkjeden, slik at behov for
ny kartlegging i kommunene reduseres. Hensynet til personvern må
sikres.
5. Påse at flyktningene på et tidlig tidspunkt kan få informasjon
om sitt eget ansvar for å integrere seg i lokalsamfunnet, samt de
brede mulighetene for å engasjere seg i frivilligheten og sivilsamfunnet
i Norge.
6. Vurdere ulike modeller for mottaksetablering som legger
bedre til rette for kommuner og frivillige organisasjoner som ønsker
å etablere og drive mottak.
7. Gjennomføre tiltak for å redusere kostnadene ved etablering
av nye mottaksplasser.
8. Sørge for at mottak i større grad må legge til rette for
at beboerne involveres mer i driften av mottaket, gjennom selvhushold,
involvering av beboere, og aktivitetstilbud.
9. Iverksette tiltak for å sikre god konkurranse og god
tilgang på mottaksplasser slik at det kan unngås at aktører kan
ta ut store utbytter i forbindelse med opprettelse og drift av asylmottak.
10. Prioritere arbeidet med ny mottaksstruktur for å sikre
raskere og bedre integrering for personer med beskyttelsesbehov,
og økt mulighet til å differensiere tilbudet.
11. Sørge for at det foretas en kartlegging av sårbare personer
i mottakene slik at man raskere kan sette inn nødvendig tiltak,
og samtidig gjøre det enklere for kommuner å forberede seg før bosetting.
12. Varsle kommunen ved etablering av akuttmottak så raskt
som mulig før akutt innkvartering etableres. Statlige myndigheter
og kommunale myndigheter må ha en god dialog for å sikre god koordinering
og om hvordan nødvendige helsetjenester og annen beredskap skal
etableres. Statens rolle i denne sammenheng kan ivaretas av Fylkesmannen.
13. Vurdere tiltak som kan sikre at mottakene i større grad
involverer lokalsamfunnet, frivillige aktører, lokale myndigheter
og lokalt næringsliv i integreringsarbeidet.
14. Komme tilbake med en oversikt over hvilke tilsyn som
finnes ved drift av asylmottak i forbindelse med integreringsmeldingen.
15. Sørge for at språkopplæring i akutt- og transittmottak
i større grad kan skje gjennom frivillige krefter eller ved et nettbasert
læringsopplegg utarbeidet av staten.»
Barn som kommer til landet alene er en sårbar gruppe som trenger
særlig oppfølging. Kostnadene knyttet til denne gruppen både før
og etter bosetting er svært høye, ikke minst sammenlignet med våre
naboland. For å sikre et forsvarlig opplegg for barn på flukt som
kommer til Norge, fremsettes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å:
1. Sørge for bedre samarbeid og
ansvarsplassering mellom ulike instanser fra barnet ankommer, for å
sikre trygg omsorg og nødvendig bistand.
2. Sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig
kompetanse, herunder å vurdere ulike former for bofellesskap, eksempelvis
fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler
der det er ledig kapasitet.
3. Legge til rette for større grad av differensiering av
tilbudet med utgangspunkt i den enkeltes ressurser og behov.
4. Arbeide med tiltak for å rekruttere flere fosterfamilier,
herunder legge til rette for at det etableres støtteapparat/veiledningstjeneste
for foreldre som ønsker å være fosterforeldre for barn som får asyl
i Norge.
5. Gjennomgå refusjonsordningen for barnevernstiltak i samråd
med KS raskt, herunder å se på alternative finansieringsordninger
for kommunene som en stykkprismodell, og legge dette frem for Stortinget
6. Sikre at fylkesmennene ivaretar sitt ansvar for å få
oppnevnt verger for barn som kommer alene.
7. Utrede nye og mer treffsikre metoder for alderstesting
av barn.
8. Sikre at saker hvor barn forsvinner fra mottak prioriteres
på linje med andre forsvinningssaker og iverksette forebyggende
tiltak for å unngå at barn havner i kriminelle miljøer eller blir
utsatt for menneskehandel. Stortinget viser i den forbindelse til
den varslede handlingsplanen mot menneskehandel.»
Flyktningsituasjonen og den store tilstrømmingen Norge har opplevd
siden juli 2015 vil skape utfordringer for kommunene. Etablering
av akuttmottak skjer i kommunene, og de som bor i mottak i påvente av
svar på sine søknader, vil ha behov for at kommunene er godt rustet
til å håndtere tjenestebehov. Det er et overordnet mål for forslagsstillerne
at presset vi i dag opplever i mottaksstrukturen, ikke får forplante seg
og bli en krise for kommunesektoren. Dette forutsetter at kommunene
får kompensert utgifter til mottak og integrering av asylsøkere
og flyktninger. Barnehage spiller en viktig rolle i integrering
av barn og familier. Det å beherske norsk i tidlig alder er en vesentlig
faktor for å kunne lykkes senere i livet.
På denne bakgrunn fremsettes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å:
1. Lage en oversikt i samarbeid
med KS over kommunesektorens økte kostnader knyttet til helse, skole,
barnehage og barnevern mv., og komme tilbake til Stortinget på egnet
måte i løpet av våren 2016, samt sørge for et forsvarlig økonomisk opplegg
der kommunene får kompensert for sine ekstrakostnader. Oversikten
skal også omfatte en vurdering av integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet.
2. Legge til rette for at kommunene kan tilby gratis kjernetid
i barnehager til barn av familier som har fått opphold. I forbindelse
med integreringsmeldingen bes regjeringen legge frem forslag som gjør
at barn av familier som har stor sannsynlighet for opphold, også
kan tilbys gratis kjernetid i barnehage, herunder vurdere tilbudet
til 2- og 3-åringer.»
Et økt antall flyktninger i mottak stiller helse- og omsorgssektoren
overfor utfordringer knyttet til kapasitet og kunnskap. Det er viktig
at kommunene settes i stand til å tilby nødvendige tjenester uten
at det går ut over tjenestetilbudet til kommunenes innbyggere.
På denne bakgrunn fremsettes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å:
1. Styrke rådgivningen til kommunene
i arbeidet med migrasjonshelse og smittevern.
2. Legge til rette for at helsepersonell blant beboere på
mottak rekrutteres slik at kommunene kan bruke asylsøkere med helsefaglig
utdanning som norsk helsepersonells medhjelpere.
3. Styrke tjenestene innen psykisk helsevern, og legge til
rette for et tettere samarbeid mellom eksisterende traumeenheter.
4. Styrke ordningen med fleksible oppsøkende behandlingsteam
for å understøtte kommuner som har behov for dette.
5. Sørge for at politi, skoler og andre relevante, offentlige
etater sikres tilstrekkelig kunnskap om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse
og æresrelatert vold, inkludert æresdrap.»
For å sikre en god og effektiv bosetting av flyktninger og asylsøkere
som har fått innvilget oppholdstillatelse, fremsettes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å:
1. Vurdere incentivordninger med
sikte på at kommunene bidrar til å oppfylle langsiktige mål for bosetting
og integrering. Den avtalebaserte norske modellen for bosetting
skal opprettholdes, men Fylkesmannen skal gis et spesielt ansvar
for å følge opp og være pådriver overfor kommunene. I begynnelsen
av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS
om bosetting. Denne avtalen må sørge for at man bosetter i tråd
med behovet. Fordelingsnøkkelen som gir grunnlag for anmodninger
fra IMDI må gjennomgås. I forbindelse med den varslede integreringsmeldingen
skal regjeringen gjennomgå situasjonen for flyktninger med særskilte
behov, for å sikre bosetting.
2. Vurdere de økonomiske incentivene for kommunene med sikte
på mer systematisk bruk av selvbosetting innenfor de kommunale bosettingsvedtakene.
3. Vurdere å øke rammene til Husbanken, samt forenkle søknadsprosedyrene
slik at kommunen kan bygge flere boliger. Husbanken spiller en viktig rolle
i å sikre bosetting av mennesker som har fått innvilget opphold
i Norge.
4. Bruke det private utleiemarkedet aktivt for å sikre tilstrekkelig
antall boliger, og gjennomføre forenklinger i regelverket for utleieboliger
for å øke tilbudet av private leieboliger fra seriøse aktører.»
Et godt og oppdatert introduksjonsprogram skal bidra til å gi
de som har fått innvilget opphold i Norge kunnskap og kvalifikasjoner
som kan lette deltakelse i det norske samfunns- og arbeidslivet.
Muntlig og skriftlig norskkunnskap er av særlig betydning for integreringen.
Det må foretas en helhetlig gjennomgang og oppdatering av introduksjonsprogrammet med
mål om forenklinger og forbedringer. Forbedring i norskopplæring
må prioriteres ettersom det å kunne norsk er det viktigste enkelttiltaket
for å lette god integrering. Introduksjonsprogrammet skal ikke stå
i veien for ordinært arbeid, og det må være en tydelig forventning
om at deltakelse i arbeidslivet er forventet. Det er viktig at nye
måter å drive språkopplæring på kan utprøves, og at regelverk tilpasses
slik at det åpner for fleksibilitet hvor den som har rett på språkopplæring
kan velge andre tilbud som passer best.
På denne bakgrunn fremsettes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å:
1. Gjennomgå introduksjonsloven
i forbindelse med stortingsmeldingen om integrering, og særskilt
vurdere:
a) Nye opplæringsløp for nyankomne
innvandrere.
b) Å gi kommunene større frihet til selv å tilpasse språk-
og integreringstilbud til innbyggerne i sin kommune.
c) Muligheten til ekspressløp i norsk- og samfunnsfagopplæringen.
d) Hvordan språkopplæring i større grad kan kombineres med
arbeid eller arbeidspraksis.
e) Å gi kommunene fleksibilitet til å utprøve modeller med
incentiver som kan bidra til at flere avlegger og består norskprøve,
herunder gjennomgå tilskuddsordning til norskopplæring, trekk i
ytelser ved fravær og legge til rette for mer internettbasert opplæring.
2. Legge til rette for at lærerstudenter under utdanning
kan undervise for å bidra til tilbudet om norskopplæring.
3. Legge til rette for å rekruttere pensjonerte lærere som
kan drive språkopplæring gjennom å bruke pensjonistlønn. Innebærer
at en alderspensjonist som blir engasjert etter pensjonistvilkår,
som hovedregel beholder pensjonen uten reduksjon.
4. Vurdere studieforbundenes og andre frivillige organisasjoners
rammevilkår i integreringsarbeidet.
5. Sikre at det i samarbeid med foreldrene settes i verk
tiltak når det i forbindelse med språkkontroller på helsestasjonene
avdekkes behov for oppfølging.
6. Utvikle en veileder for vellykket integrering og «best
practice» for kommunene.
7. Vurdere ordninger for å kartlegge hvem som har kompetanse
som tilsier at de ikke må inn i introduksjonsprogrammet.
8. Fremme et lovforslag om å stramme inn retten til familieinnvandring
for asylsøkere og flyktninger.
9. Begrense muligheten for permisjon fra introduksjonsprogrammet
ved utenlandsopphold.
10. Vurdere å øke karenstiden for mulighet til å fremme
søknad om statsborgerskap ved straffbare handlinger.
11. Vurdere tiltak som sørger for at opplæringsinstitusjoner
ikke bidrar til segregering eller radikalisering.
12. Lage en instruks om at det skal reises tilbakekallssak
i saker der flyktninger har dratt på ferie/ besøk til hjemlandet
de har fått beskyttelse fra, i de sakene der dette er i strid med
oppholdsvedtaket og dermed utlendingsloven. Slike hjemreiser kan
utgjøre misbruk av asylinstituttet og indikere at det ikke forelå
et reelt beskyttelsesbehov da oppholdstillatelsen ble gitt. Det
er viktig at det reageres synlig på dette og at tillatelser blir
vurdert tilbakekalt.»
Tidlig tilrettelegging for arbeid er avgjørende for å sikre høy
grad av sysselsetting blant flyktninger, og regjeringen bes sikre
at Nav og Navs tjenester brukes aktivt i integreringsarbeidet. Arbeidstillatelse
og identitetsavklaring er en forutsetning for å få arbeid i Norge
utenfor mottaket. Forslagsstillerne er positive til at LO og NHO
har levert en rekke forslag til hvordan arbeidslivet skal tilpasses
økt mottak av asylsøkere, og ber regjeringen gå i nærmere dialog
med partene i arbeidslivet om hvordan dette kan gjøres.
For å styrke kartlegging og kompetansebygging i integreringsarbeidet
fremsettes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å:
1. Styrke arbeidet i mottak med
kartlegging av kompetanse for asylsøkere som har fått innvilget opphold,
og flyktninger.
2. Gjennomgå eksisterende ordninger for godkjenning av utenlandsk
utdanning med sikte på forenkling og raskere godkjenning.
3. Vurdere en ordning der arbeidsgivere kan tilby aktivisering
og språktrening.
4. Støtte opp om universiteters og høyskolers arbeid for
å sikre at flyktninger som har fått avbrutt sitt utdanningsløp,
kan få fortsette sin utdanning i Norge.
5. Vurdere å styrke programmet for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA), for å bedre lese- og skriveferdigheter både blant unge og
innvandrere.»
For å bedre tilrettelegge arbeidsrettede tiltak i integreringsarbeidet
fremsettes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å:
1. Innhente innspill fra frivillig
sektor og partene i arbeidslivet om rammene for lokalt integreringsarbeid,
herunder opplæring, utdanning og arbeidslivserfaring.
2. Invitere partene i arbeidslivet, nasjonalt og regionalt,
til samarbeid med sikte på kvalifikasjon, kompetanse og inngang
til arbeidslivet.
3. Legge til rette for at det ved innvilget oppholdstillatelse
gis generell informasjon om arbeidsmuligheter og mulighet for veiledning
ut fra kvalifikasjoner.
4. Sørge for at flyktninger med etterspurt kompetanse formidles
til ledige stillinger etter at arbeidstillatelse er gitt etter gjeldende
regelverk.
5. Legge til rette for at kompetanse og muligheter for jobb
kan vektlegges ved bosetting, gjennom en styrket kompetansekartlegging.
6. Vurdere ulike løp for språkopplæring, arbeidspraksis,
utdanningstilbud og lærlingtilbud.
7. Stille krav om samarbeid mellom arbeidsgiver, arbeidstaker
og myndigheter for å kunne tilby relevant språkopplæring, fagopplæring
eller annen opplæring eventuelt i kombinasjon med arbeidsrettede
tiltak.
8. Gjennomgå særnorske kompetansekrav i arbeidslivet med
sikte på å fjerne krav av liten betydning for kvaliteten i utført
arbeid.
9. Ta initiativ til tiltak som kan styrke innsats mot sosial
dumping og arbeidslivskriminalitet for på den måten å forberede
arbeidslivet på å ta imot en stor gruppe flyktninger.
10. Videreføre satsingen på Jobbsjansen, spesielt rettet
mot innvandrerkvinner, inntil en eventuell evaluering har funnet
sted.
Integrering i Norge skal bygge på grunnleggende verdier som demokrati,
rettsstat, universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet, likestilling
og likeverd.
På denne bakgrunn fremsettes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjør at kun
stater som praktiserer religionsfrihet, tillates å bistå med finansiering
av trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes videre om å arbeide
for å tette alle smutthull i regelverket, herunder bruk av stiftelser.»
«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell,
norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter
mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.»
«Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke
integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse.»