Til Stortinget
Den 1. august 2015 trådte nye kompetansekrav for alle lærere
i kraft. Dette innebærer et krav om at alle lærere som skal undervise
i skolen skal ha formalisert kompetanse i undervisningsfagene, i
form av formell utdanning, for etter loven å være kvalifisert for
å undervise. Det fører til at en del lærere med godkjent lærerutdanning
fra før 1. august 2015 ikke lenger vil være formelt kvalifisert
til å undervise etter loven. Dette kan medføre uavklarte konsekvenser
for den enkelte lærer, skolen og skoleeier.
I 2012 innførte regjeringen Stoltenberg II krav om kompetanse
i undervisningsfagene for nyutdannede lærere. Kravene trådde i kraft
for lærere som ble uteksaminert fra og med 1. januar 2014. Disse
kravene ble ikke gitt tilbakevirkende kraft.
De spesifikke kravene i den nye loven for å være kvalifisert
til å undervise på henholdsvis barnetrinnet, ungdomstrinnet og i
videregående skole er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.
På barnetrinnet omfatter dette 30 studiepoeng relevant kompetanse for
å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk eller matematikk.
På ungdomstrinnet er kravet 60 studiepoeng relevant kompetanse for
å undervise i fagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller
engelsk, og 30 studiepoeng relevant kompetanse for å undervise i
de fleste andre fag. Kravet på videregående skole er 60 studiepoeng
eller ett år relevant kompetanse for å undervise i alle fag, med
unntak av faget prosjekt til fordypning.
Utdanningsforbundet viser til at lovendringen kan føre til en
rekke uheldige situasjoner for den enkelte lærer, for skolen og
for skoleeier. De trekker blant annet frem at utfordringer kan oppstå
når lærere som i dag arbeider i skolen, skal søke seg til nye, tilsvarende
lærerstillinger. De peker også på at regjeringen gjennom lovendringen
kan ha innført en reell plikt til etterutdanning. Forslagsstillerne
er opptatt av de økonomiske konsekvensene dette kan få for kommunene og
vil påpeke at det ikke er tatt høyde for en slik utgift i forslaget
til statsbudsjett for 2016.
Forslagsstillerne vil videre påpeke at det i dag ikke er bygd
opp tilstrekkelig kapasitet i universitets- og høyskolesektoren
for at alle de berørte lærerne raskt skal gis mulighet til å ta
den videreutdanningen som må til for å oppfylle kravene. I statsbudsjettet
for 2016 er det heller ikke foreslått tilstrekkelig styrking av
etter- og videreutdanningskapasiteten for å fylle behovet lovendringen
skaper.
Selv om forslagsstillerne er positive til at det stilles krav
om at lærere må ha kompetanse i fagene de skal undervise i, mener
disse at det også må innføres muligheter for vurdering av realkompetanse
og andre overgangstiltak for å sikre en god implementering av kompetanseløftet
i den norske skolen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen legge
frem en sak der regjeringen redegjør for mulige konsekvenser av innføringen
av nye kompetansekrav for alle lærere, og på bakgrunn av dette komme
med en plan for hvordan de nye kompetansekravene skal innføres i
skolen.
2. Stortinget ber regjeringen åpne for at lærere som fylte
kravene for å bli tilsatt i undervisningsstillinger før 1. januar
2014, får vurdert sin realkompetanse i undervisningsfag, og eventuelt
får mulighet til å bli godkjent uten å delta i videreutdanning.
21. oktober 2015