Til Stortinget
Jødene er en av de folkegruppene som opp gjennom historien har
vært mest utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep.
Det er også et faktum i Norge. Grunnloven av 1814, som nettopp har
vært markert, utelukket jødene fra adgang til riket.
Nå er antisemittismen igjen økende, i Europa og i Norge. Derfor
fremmet representanter fra Kristelig Folkeparti vinteren 2011 forslag
i Stortinget om en handlingsplan mot jødehat, jf. Dokument 8:95
S (2010–2011). Den gang var mange tvilende til om en slik handlingsplan
var nødvendig. Nå har problemet blitt så altfor tydelig for alle.
Søndag morgen 15. februar 2015 ble en jødisk frivillig vakt ved
en jødisk konfirmasjon i København skutt og drept; 9. januar 2015
ble fire jøder drept i et jødisk supermarked i Paris; i mai 2014
ble fire mennesker drept i det jødiske museet i Brussel; og i Toulouse
i 2013 ble tre barn og en voksen drept på en jødisk barneskole.
I alle tilfellene ble tilfeldige jøder rammet av den grunn at de
er jøder, og det var islamister som sto bak drapene.
Jøder spør seg om de har en fremtid i Europa, og stadig flere
utvandrer til Israel. En EU-undersøkelse viser at én av fire europeiske
jøder er redd for å bli identifisert som jøder. I Norges naboland
Sverige er andelen 50 pst. Tre av fire sier at de har opplevd antisemittiske
angrep som ikke ble rapportert til myndighetene.
Situasjonen er heller ikke lys i Norge. I 2006 ble den jødiske
synagogen i Oslo beskutt, heldigvis uten at mennesker kom til skade.
I dag holder politiet vakt utenfor synagogen, og gaten den ligger
i stenges nå av sikkerhetshensyn.
Jøde er et av de vanligste skjellsordene i norske skolegårder.
3,5 pst. av elevene i Oslos ungdomsskoler opplever mobbing minst
to–tre ganger månedlig på grunn av sin religiøse bakgrunn; blant
jødiske barn er andelen hele 33,3 pst. – nesten ti ganger så høy.
Jødiske elever forteller om hvordan mange rektorer og lærere fornekter
problemet. En rektor skal ha sammenlignet bruken av jøde som skjellsord
med det å bli kalt for vestlending.
En fersk internasjonale undersøkelse fra Anti-Defamation League
viser at 15 pst. av nordmenn har antisemittiske forestillinger.
Holocaust-senteret gjorde en liknende undersøkelse i 2012, der andelen
var omtrent den samme, 12,5 pst. Det utgjør over 600 000 mennesker
og er flere enn i Danmark og Sverige. Én av fem nordmenn støtter
påstanden «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser»,
ifølge Holocaust-senteret. Én av fire mener det er riktig at «jøder
ser på seg selv som bedre enn andre».
Det mosaiske trossamfund har selv utført en undersøkelse blant
sine egne medlemmer i Oslo og Trondheim. Av om lag 300 norske jøder
ved synagogene i Oslo og Trondheim sier 54 pst. at de har opplevd
antisemittisme. Mye tyder på at stadig flere opplever jødehat. Mange
forteller også om at de har opplevd antisemittisme på skolen.
Antisemittismen har lange og mørke tradisjoner i det kristne
Europa. Jødehatet har vært høyst levende i norske byer og bygder,
blant annet i mellomkrigstiden. Den «gamle» antisemittismen fra
nazister og høyreekstreme har ikke forsvunnet. Den er særlig sterk
i Ungarn og Hellas, der partiene Jobbik og Ny soloppgang har opplevd
fremgang de siste årene. Dette gjør disse landene til noen av de
verste i Europa når det gjelder antisemittisme. Heldigvis er det
bred politisk enighet om å bekjempe denne antisemittismen fra ytre
høyre.
Norge kan heller ikke overse den «nye» antisemittismen i Europa,
som blant annet handler om at kritikk av Israels politikk kan gå
over i jødefiendtlige holdninger. Antisemittismen blant europeiske
muslimer er ikke nødvendigvis overraskende, fordi slike holdninger
er svært utbredt i muslimske land i Midt-Østen, som mange av Europas
muslimer har røtter i. Ikke desto mindre er den alvorlig. Alt tyder
på at det for noen kan være kort vei fra slike holdninger til voldelige
islamistiske miljøer som begår terrorhandlinger og de groveste formene
for antisemittisk kriminalitet, slik tilfellet synes å være for
den 22-årige terroristen fra Danmark som angrep en jødisk konfirmasjon
i København.
Holocaust-senterets rapport om antisemittisme fra 2012 anbefaler
utdypende undersøkelser av holdninger i utvalgte grupper i samfunnet,
for eksempel holdninger til jøder blant den muslimske befolkningen.
Det er viktig at dette følges opp.
I de to budsjettforlikene med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
har Kristelig Folkeparti fått gjennomslag for å sette av 5 mill.
kroner årlig til tiltak mot antisemittisme. Midlene har gått til
holdningsskapende arbeid i skolen og styrking av Det jødiske museum
i Oslo og Trondheim. Spørsmålet er ikke lenger «hvis» eller «om»
antisemittisme er et problem; antisemittismen er en realitet. Hvis
ikke noe gjøres, risikerer man at den vokser ytterligere.
Forslagsstillerne mener at regjeringen snarest må utarbeide en
handlingsplan mot jødehat. Planen bør bygge på de mange gode erfaringer
norske myndigheter har gjort i kampen mot antisemittiske elementer fra
høyreekstreme miljøer.
Skolen er sentral. Forslagsstillerne mener lærerutdanningen må
vektlegge kunnskap om holocaust og antisemittisme sterkere enn i
dag. Det bør vurderes å opprette universitetsprofessorater i jødedom
og antisemittisme, for å styrke lærerutdanningen. Læreplanen må
omfatte undervisning om antisemittisme og holocaust i relevante
fag. Kunnskap om jødenes situasjon i et historisk og et nåtidig
perspektiv bør vektlegges. Dette må knyttes til et aktivt holdningsskapende
arbeid basert på ideen om alle menneskers likeverd. Det bør utvikles
tilpasset læringsmateriell om temaet og vurderes økonomiske støtteordninger som
gjør at klasser på ungdomstrinnet eller videregående skolenivå kan
dra på studieturer til konsentrasjonsleire fra annen verdenskrig,
uten at dette kommer i konflikt med gratisprinsippet. Manglende
registrering av antisemittiske ytringer på skolene er også en utfordring,
blant annet for politiet. Slike ytringer bør registreres og følges
opp.
Dessuten er det behov for kontinuerlig overvåking av nettsteder
og ekstremistiske miljøer hvor jødehat er utbredt. Forslagsstillerne
er glade for opprettelsen av hatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon og
håper at den kan bety en forskjell.
Forslagsstillerne forutsetter at regjeringen er i dialog med
Det mosaiske trossamfund om nødvendig støtte til sikkerhetsutgifter
og kontinuerlig dagvakt ved de jødiske institusjonene i Norge.
Handlingsplanen bør evalueres basert på erfaringene man gjør,
med sikte på forbedringer i form av nye og målrettede tiltak.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen sikre
at lærerutdanningen får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme
og holocaust.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette universitetsprofessorater
i jødedom og i antisemittisme, for å styrke lærerutdanningen på
disse områdene.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for at læreplanen for
grunnskole og videregående skole omfatter forebygging av antisemittisme,
herunder obligatorisk undervisning om antisemittisme og holocaust
i relevante fag og bedre læringsmateriell som vektlegger økt kunnskap
og holdningsskapende arbeid.
4. Stortinget ber regjeringen sikre bedre økonomiske støtteordninger
slik at klasser på ungdomstrinnet eller videregående skole får mulighet
til å dra på studietur til tidligere konsentrasjonsleire, uten at
dette kommer i konflikt med gratisprinsippet.
5. Stortinget ber regjeringen sikre at Holocaust-dagen markeres
årlig på alle skoler. Det bør utarbeides et tilpasset undervisningsopplegg
til en slik markering.
26. mars 2015