Bakgrunn

Store investeringer i kraftnettet gir store utfordringer for industrien på alle nettnivå. De nærmeste årene skal det foretas store investeringer i hele kraftnettsystemet i Norge. Bare i sentralnettet er anslaget for investeringene per i dag mellom 50–70 mrd. kroner fram til 2020. Tilsvarende beløp eller mer skal investeres i regionalnett og distribusjonsnett. Etterslepet i nettinvesteringene er stort. I tillegg kommer ekstrainvesteringene i nett som følge av fornybarsatsingen. Statnett fikk nylig også konsesjon for to nye utenlandsforbindelser, én til Tyskland og én til Storbritannia. Slike prosjekter krever store investeringer også i det nasjonale nettet. Dette er det tatt høyde for i Statnetts investeringsplaner.

Nettdrift er en monopoltjeneste regulert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Nettselskapene får en såkalt inntektsramme som skal gi kostnadsdekning pluss et påslag. Per i dag opplyser Statnett at inntektsrammen i sentralnettet øker fra 6 til 11 mrd. kroner fram til 2020. Andelen som skal dekkes gjennom tariffens såkalte faste ledd, øker fra 4 mrd. kroner i dag til 9 mrd. kroner i 2020. Alle økninger dekkes av kraftbrukerne.

Flerdobling av kostnader knyttet til kraftoverføring bekymrer naturlig nok den kraftintensive industrien som ikke kan velte disse kostnadene videre. Store forbrukere med høy brukstid (SFHB) defineres i denne sammenheng som industri med 15 MW uttak i mer enn 5 000 av årets timer.

Tariffering av industrien i sentralnettet

Den økte utbyggingen av ny fornybar kraft som kommer som en følge av el-sertifikatmarkedet fører til at man får et stadig større innslag elvekraft og vindkraft i nettet. Dette er kraft som ikke kan lagres, dvs. at det må produseres når det blåser eller når det renner vann i elva. Mer uregulerbar kraft som går inn i kraftsystemet, gir større utfordringer for nettdriften.

I den sammenheng understreker Statnett at den kraftintensive industrien blir en stadig viktigere ressurs for nettet. Industrien bidrar til å holde systemdriftskostnadene nede på grunn av større forutsigbarhet som gir bedre prognoser samtidig som effekttoppene i nettet reduseres. Dette bidrar over tid til reduserte investeringer. Industrien er også en viktig bidragsyter i Statnetts fleksibilitetsmarkeder.

I Statnetts prisstrategi for perioden 2014–2018 er det fra og med 2015, ut fra en nettmessig begrunnelse, lansert en egen tariffmodell for industrien. Industribedriftene tarifferes individuelt ut fra det de kan bidra med til nettet. I tillegg til nærhet til kraftproduksjon differensieres det ut fra om industrien har lang brukstid, høyt og stabilt forbruk om sommeren, og om bedriften har lite variasjon i forbruket innenfor døgnet.

Statnetts tarifferingsmodell er godt nettmessig begrunnet og gir forutsigbarhet for industrien samtidig som den har innebygget en ønsket incentivstruktur som premierer de bedriftene som gjør endringer i forbruk og produksjonsprofil som er til gunst for nettet.

Tariffering av industrien i regionalnettet

15 regionalnettselskap har i dag 30 bedrifter med stort forbruk tilknyttet sitt nett. Statnetts nye tariffmodell gjelder kun for sentralnettet. Regionalnettseierne står fritt til å utforme sin egen tariffmodell. Det er uheldig at ikke alle regionalnettseiere viderefører den reduserte sentralnettariffen direkte til kunden. Begrunnelsen for Statnetts modell er å oppmuntre til jevnere forbruksprofil, noe som igjen vil medføre reduserte systemdriftskostnader og mindre behov for nett i fremtiden. Kunden må se dette i form av redusert tariff, ellers faller begrunnelsen for modellen.

Praksis når det gjelder tariffering i regionalnettet er svært variabel, noe som skaper stor uforutsigbarhet for hvordan kostnadene blir når regningen for store nettinvesteringer slår inn i tarifferingsgrunnlaget.

Kraftprodusentene har en gjennomgående tariff uavhengig av hvilket nettnivå de ligger på. Tilsvarende burde innføres for SFHB, der tariffsatsen og modellen til Statnett legges til grunn for beregningen av tariffen også i regionalnettet. SFHB har samme stabiliserende funksjon og nytteverdi i kraftsystemet uavhengig av nettnivå, og bør stå overfor samme tariffsats uavhengig av om tilknytningspunktet ligger i regional- eller sentralnettet. En enhetlig tariffering av SFHB vil sikre at insentivstrukturen i sentralnettariffen gir best mulig uttelling for kraftsystemet, vil gi likebehandling og unngå store uforutsigbare utslag på tariffen i noen utsatte regioner.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen legge fram en sak om en enhetlig tariffmodell for å oppnå en likeverdig nettariff i regionalnettet og sentralnettet for store forbrukere med høy brukstid (SFHB) og om hvordan en slik ordning raskt kan implementeres slik at forutsigbarhet sikres for alle SFHB-bedrifter som er knyttet til regionalnettet.

• 2. Stortinget ber regjeringen vurdere en innlemming av relevante nettanlegg i sentralnettet basert på nytten en industribedrift som ligger i regionalnettet, har for sentralnettet.