Til Stortinget
Det er viktig å ha et skatte- og avgiftssystem som favner bredt,
blir respektert og gjør at alle landets innbyggere på en fornuftig
måte bidrar til å finansiere offentlige oppgaver. Bekjempelse av
svart arbeid må i så måte være en prioritert oppgave for myndighetene.
Forslagsstillerne mener norsk økonomi har godt av et lavere skatte-
og avgiftstrykk, men vil understreke at man skal respektere de skatter
og avgifter som er innført i landet. Samtidig må man hele tiden vurdere
om dagens skattesystem kan bli mer robust.
Sverige innførte 1. juli 2007 et såkalt RUT-fradrag for ulike
typer av husholdningstjenester som vask og renholdstjenester. I
desember 2008 innførte svenskene ROT-fradraget, som var et ledd
i å bekjempe konjunkturendringene i byggebransjen. Disse to fradragene
har fått navnet HUS-fradrag.
Videre er det i Sverige, Danmark og Finland innført skattefradrag
for ulike typer arbeid i egen bolig som blant annet rehabilitering,
vedlikehold, barnepass, renhold og malertjenester. Forslagsstillerne
mener slike skatteendringer også bør vurderes i Norge. Fordelene
har vært mange, og fra Sverige kommer det nye, positive erfaringer
fra disse skatteendringene.
Forslagsstillerne kan konstatere at etter tre år med ROT-fradrag
i Sverige har svart arbeid sunket med 90 pst. i byggebransjen, ifølge
en rapport fra Byggbranschen i Samverkan og Företagarna, datert
oktober 2011. 97 pst. av kundene spør ikke etter svart arbeid uten
kvittering.13 pst. av virksomhetene har ansatt nye medarbeidere
og 15 pst. av virksomhetene har ikke måttet si opp ansatte, etter
at ROT-fradraget ble innført i 2008. Holdningen til å bruke svart
arbeidskraft har endret seg.
Det svenske skatteverket viser til at det i løpet av 2009 er
etablert 12 000 nye arbeidsplasser etter at begge fradragene, (HUS-fradraget),
ble innført.
En undersøkelse gjort av Sveriges Bostadsfinansieringsaktiebolag
(SBAB) viser at i overkant av 1 million husholdninger hadde planer
om å rehabilitere de nærmeste månedene. Av disse var det 480 000 husholdninger
som svarte at de ønsker å benytte seg av denne fradragsordningen.
Bakgrunnen for opprettelsen av ROT- og RUT-fradraget har vært å
stimulere til økt aktivitet i byggenæringen og skape flere arbeidsplasser.
I tillegg er det en klar målsetting i tiltaket om å redusere bruken
av svart arbeid. Innføringen av disse fradragene har vært en suksess
i Sverige og har ført til at mange flere innbyggere har benyttet
seg av ordningen.
Det svenske analyseselskapet Industrifakta har beregnet statens
inntekter fra ordningen til ca. 3 mrd. svenske kroner i økt merverdiavgift,
arbeidsgiveravgift og inntektsskatt. Ordningen har blitt en suksess
i Sverige. Sveriges Byggeindustrier har beregnet at staten for hver
krone utbetalt i ROT-fradrag får igjen 1,40 kroner, både på grunn
av økt aktivitet og ikke minst fordi den har redusert omfanget av
svart arbeid. En rapport gjort av Sveriges største entreprenørorganisasjon,
Företagarna, viser at effektene av skatteavdragene har vært svært
positive. De har bidratt til nye arbeidsplasser, etablering av nye
bedrifter, bedre konkurranse og mindre svart arbeid.
Nærmere 80 pst. av bedriftene som har svart i en undersøkelse
gjort av Företagarna sammen med byggenæringen, høsten 2009, svarer
at andelen av svart arbeid er gått ned. Hver fjerde bedrift (24
pst.) oppgir at personalstyrken er økt pga. dette fradraget. I tillegg har
7 pst. vist til at de har foretatt nye ansettelser, mens 17 pst.
sier at de har sluppet å måtte si opp ansatte etter at fradraget
ble innført.
Det svenske Fellesforbundet var positive til innføring av ROT-fradraget,
fordi useriøse konkurrenter truet deres arbeidstakere ved manglende
kollektive avtaler og seriøse vilkår som skatter og trygghet på arbeidsplassen.
Fagbevegelsen valgte å se på ordningen som en god løsning for å
rydde opp i et marked med useriøse virksomheter, og begrunnet det
med følgende sitat:
«det er bedre med et seriøst arbeidsmarked med de fordeler
det fører med seg, enn argumentasjonen om at forslaget er til for
noen få rike, som kan bygge om kjøkkenet sitt, oftere enn andre.»
Forslagsstillerne viser til at dette ble sagt i et innlegg på
temamøtet som Byggenæringens landsforening holdt 21. februar 2012,
der temaet var «kamp mot svart arbeid – svenske erfaringer med ROT-fradrag».
Forslagsstillerne viser til at Skattebetalerforeningen, Byggmesterforbundet
og Byggenæringens Landsforening har tatt til orde for en slik ordning også
i Norge. Argumentene for ordningen er basert på de positive konklusjoner
man trekker i andre land. I Norge forventer bransjen at slike fradragsordninger vil
redusere bruken av svart arbeid, øke antall arbeidsplasser, og at
private husholdninger vil påvirkes til å gjøre energieffektive tiltak
i boligen sin.
På den motsatte siden har Skatteunndragelsesutvalget i NOU 2009:4
vurdert en slik ordning, men flertallet ønsket ikke å foreslå å
innføre et skattefradrag for slike tjenester i hjemmet. Forslagsstillerne mener
de erfaringene som i ettertid har kommet fra Sverige, likevel gjør
saken høyst aktuell og ordningen verdt å forsøke i Norge.
Finansdepartementet har i en fortolkning/prinsipputtalelse fra
3. november 2010 uttrykt følgende:
«En slik fradragsrett fjerner ikke lønnsomheten av å
velge svart arbeid fremfor hvitt. I de fleste tilfelle vil det fortsatt
være rimeligere å kjøpe tjenesten svart. Selv om ordningen vil redusere
omfanget av svart arbeid i noen grad, vil den også omfatte dem som
uansett opererer innenfor lovens rammer. Totalt sett er det derfor
mye som taler for at en slik ordning vil innebære et vesentlig tap
av skatteinntekter.
Ordningen ville også ha uheldige fordelingseffekter, blant annet
fordi de med lavest inntekt i mindre grad etterspør slike tjenester
enn de med høyere inntekt. Blant annet på denne bakgrunn gikk skatteunndragelsesutvalgets
flertall ikke inn for en fradragsrett. Flertallet viste for øvrig
til at ordningen ville medføre nye og store kontrollutfordringer
for skatteetaten. Utvalgets mindretall mente for sin del at fradragsordningens
positive effekter samlet sett veier tyngre enn mothensynene.
De eventuelle positive virkningene av fradragsordningen fremstår
etter departementets vurdering som for usikre og begrensede til
å kunne oppveie de klart negative effektene av å innføre ordningen.
Departementet vil derfor ikke foreslå at det innføres en ordning
med skattefradrag eller inntektsfradrag for arbeids- og tjenesteoppdrag
i private hjem.»
Forslagsstillerne mener Stortinget må gjøre vedtak for å pålegge
regjeringen og Finansdepartementet om å se på saken på nytt, i lys
av erfaringene fra Sverige.
En viktig, positiv bieffekt av å innføre ROT-fradraget er å oppnå
en reduksjon i bruken av svart arbeid. Rundt halvparten av de ca.
200 000 norske husstandene som kjøper renholdstjenester, bruker
svart arbeid, ifølge en undersøkelse gjennomført av Opinion for
«Samarbeid mot svart økonomi», en allianse som består av arbeidstaker-
og arbeidsgiverorganisasjonene KS, LO, NHO, YS, Unio og Skatteetaten.
Undersøkelsen viser følgende funn:
20 pst. av de spurte sier de har kjøpt
svart arbeid i løpet av de to siste årene. Det er en svak nedgang
fra sist undersøkelsen ble gjennomført – i 2009 – da 23 pst. svarte
det samme.
Av de spurte sier 45 pst. at de kjenner noen som har kjøpt
svart arbeid de siste to årene.
De som har kjøpt eller vurderer å betale svart, er i stor
grad de som kjenner noen som har gjort det. Og flest – 75 pst. av
dem som betalte for svart arbeid – fikk vite om muligheten via en
kollega, nabo eller bekjent.
Blant kjøperne av svart arbeid er menn overrepresentert,
og det er i størst grad menn under 30 år som kjøper svart arbeid.
Den typiske kjøperen er også enten selvstendig næringsdrivende eller ansatt
i privat sektor, og ofte ikke fagorganisert.
Region Øst (Oslo, Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark)
er området der flest oppgir å ha betalt svart, mens andelen er lavest
i Region Midt (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal).
Da undersøkelsen ble gjennomført for to år siden, var det snekkerarbeid
de fleste oppga å ha betalt svart for. Nå har renholdsarbeid gått
forbi, og 26 pst. av dem som har kjøpt svart arbeid, oppgir at de
har benyttet seg av dette. For snekkerarbeid er tallet 25 pst.
Av dem som har kjøpt renholdstjenester, opplyser 46 pst. at betalingen
var svart. På lista over tjenester som i stor grad betales svart,
følger så andre tjenester i hjemmet – som snørydding og hagearbeid
(32 pst.), malerarbeid (28 pst.) og dagmamma/barnepass (23 pst.).
29 pst. av dem som har kjøpt tjenester svart, har benyttet utenlandske
arbeidere. I hovedsak dreier det seg om renhold og malertjenester.
De fleste som betaler svart, kjøper småjobber. Bare fire pst.
av dem som har benyttet seg av slike tjenester, har betalt over
100 000 kroner.
Basert på undersøkelsen anslår Opinion at det omsettes for rundt
5 mrd. kroner svart her i landet hvert år, noe som stemmer godt
overens med andre beregninger. Da er smugling og narkotikahandel holdt
utenfor beregningen.
Skattedirektør Svein R. Kristensen mener omfanget av svart betaling
for renhold viser at mange har god økonomi og har råd til å kjøpe
det:
«- vi synes det er alvorlig at veksten er så stor. Vi synes
det er viktig å formidle reglene som gjelder for å kjøpe 'hvitt'.
Man kan for eksempel slippe å betale arbeidsgiveravgift for tjenester
under 60 000 kroner i året, sier skattedirektør Svein R. Kristensen.»
Forslagsstillerne ønsker å innføre et ROS- og ROT-fradrag, tilsvarende
fradrag som i Sverige. Fradraget kan gi skattelette til privat husholdning
som kjøper tjenester som renhold, omsorg og andre serviceoppdrag,
og/eller rehabilitering, ombygging og tilbygg i egen bolig og fritidsbolig.
Erfaringene fra Sverige tilsier at ved innføring av ROS- og ROT-fradrag
vil man kunne se samme resultat som i de øvrige landene i Norden,
der svart arbeid har gått ned, flere har blitt sysselsatt og skatteinntektene
har gått opp. Innunder rehabilitering, ombygging og tilbygg vil
også restaurering av verneverdige hus og fritidseiendommer inngå,
i tillegg til klimavennlige tiltak. I tillegg vil oppdrag som faller
innenfor hagearbeid være aktuelt å vurdere tatt med i en ordning.
Forslagsstillerne mener at arbeid som gjøres på tomten i forbindelse
med boligen, skal være en del av ROT-fradraget, som for eksempel
drenering, opparbeidelse av tomteareal etter rehabilitering, ombygging
og tilbygg. Forslagsstillerne mener at materialene skal holdes utenfor
fradraget. I tillegg er forslagsstillerne av den oppfatning at det
bør settes en grense for hvor store beløp hver person i en husstand
kan få fradrag for, og ser for seg at en grense på 50 000 kroner
vil være et passende beløp.
Som den siste undersøkelsen fra 2009 viser, er forbruk av svart
arbeid fortsatt høyt i Norge. Forslagsstillerne ser at et slikt
forslag kan ha flere positive sider i motsetning til det som Skatteunndragelsesutvalget
har konkludert med.
Forslagsstillerne viser til reglene som Stortinget har vedtatt:
«Fra 1. januar 2011 må betaling av varer og tjenester skje
via bank eller annet foretak som har rett til å drive betalingsformidling
for at retten til skattefradrag og fradrag for merverdiavgift ikke
skal tapes. De nye bestemmelsene gjelder betaling på 10 000 kroner
eller mer. Er betaling for en leveranse splittet opp i flere delbetalinger,
er det den samlede betalingen som gjelder i forhold til beløpsgrensen.
Betaling for løpende eller periodiske ytelser ses samlet for alle kostnader
som kommer til fradrag samme år.»
Forslagsstillerne mener det er nødvendig å innføre en slik grense
for håndverksmaterialer ved kjøp av varer for 50 000 kroner eller
mer, for å unngå at det betales kontant, da man vet at det er i
denne bransjen at svart arbeid har vært mest utbredt.
ROS- og ROT-fradraget kan ses på som en belønning for den som
allerede benytter seg av hvitt arbeid. Det kan være en stimulans
for ikke å kjøpe svarte tjenester. Forslagsstillerne mener at svart
arbeid er å anse som næring til kriminell virksomhet og utstrakt trygdemisbruk.
Forslagsstillerne henviser til Meld. St. 29 (2010–2011) Felles
ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv, der regjeringen viser
til at bransjer med store innslag av arbeidsinnvandring fra land
med lavere lønnsnivå har stor risiko for «sosial dumping». Arbeidsinnvandringen
har vært særlig markant i byggebransjen, og i deler av industrien,
landbruk, jordbruk, skogbruk og fiskeforedling. I tillegg arbeider
det etter hvert mange arbeidsinnvandrere innenfor renholdsbransjen,
hotell- og restaurantbransjen og helse- og sosialtjenester.
Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiets representanter
har støttet eller delvis støttet 19 av 24 forslag mot sosial dumping
som regjeringen har foreslått siden 2006. I de tilfellene der Fremskrittspartiets representanter
har stemt imot, har det vært fordi forslagene ville gjøre det vanskelig
for små næringsvirksomheter.
Ved å åpne opp for at private husholdninger skal få skattefradrag
for tjenester som gjøres i hjemmet, bolig og fritidseiendom, vil
flere som står utenfor arbeidslivet pga. lav eller ingen utdannelse,
få en mulighet til å komme seg inn på det formelle arbeidsmarkedet.
Det er kjent at flere og flere unge dropper ut av videregående skole
og havner som passive mottakere av sosialstønad. I perioden fra
januar til oktober 2011 var det registrert gjennomsnittlig om lag 1 200
individstønadsmottakere under 19 år ved Nav. I samme periode var
det gjennomsnittlig 3 800 individstønadsmottakere under 25 år.
Arbeidsløsheten blant unge mennesker er økende i flere land i
Europa og er svært bekymringsfull. Forslagsstillerne er av den oppfatning
at et slikt fradrag vil stimulere til opprettelsen av flere servicebedrifter, som
utfører oppdrag i hus og hjem. Det kan gi unge arbeidsledige mulighet
til arbeid og motivasjon til å ta en yrkesrettet utdanning. Slik
arbeidslivet er organisert, er det skapt et A- og B-lag, ved at
flere grupper er utestengt fra arbeidsmarkedet, nettopp fordi de
har lav eller ingen utdannelse eller har en nedsatt arbeidsevne.
Et slikt avdrag vil gi muligheter for at flere virksomheter etableres
og flere arbeidsplasser skapes, slik det har blitt i Sverige. Forslagsstillerne
mener at det da vil kunne gi større muligheter for både praksisplasser
og lærlingplasser. Norge vil i fremtiden få et økende behov for
blant annet fagarbeidere. Inntaket av lærlinger er svært konjunktursensitivt,
og næringslivet risikerer å støte på store utfordringer de kommende
år. Tall fra Utdanningsdirektoratet 1. mars 2012 viser at antall
søkere til utdanning som bygg- og anleggsfag er gått ned. Bransjen
har selv uttrykt bekymring for at dårlig rykte om svart arbeid i byggebransjen
kan være en av årsakene til at unge ikke velger denne yrkesretningen.
Byggenæringen sier selv at ROT-fradraget vil bedre omdømmet, og en
kobling mellom ROT og opplæringsbedrift sikrer også at bedriftene
har større oppmerksomhet rettet mot denne problemstillingen.
Forslagsstillerne viser til at det er økonomiske uroligheter
i Europa, spesielt i Hellas, Spania og Italia. Flere og flere søreuropeere
kommer til Norge for å søke arbeid.
I en rapport gjort ved NHV (Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap)
i 2011 vises det til at en rekke studier har vist betydelige forskjeller
i psykisk helse blant dem som er i arbeid sammenliknet med dem som
er utenfor arbeidslivet. «Arbeidsledighet blant ungdommer utgjør
en risiko for psykisk dårlig helse og skaper en ond sirkel som kan
føre til at man på lengre sikt havner utenfor arbeidslivet», hevder dosent
Lars Fréden som forsket på området.
En analyse gjort av den økonomiske samarbeidsorganisasjonen OECD
viser at ungdommene er de store taperne etter de økonomiske nedgangstidene som
har vært etter finanskrisen i 2008–2009. I land som Finland, Hellas,
Irland, Italia og Sverige er ungdomsledigheten i dag på over 25
pst. Spania har en ungdomsledighet på over 40 pst., mens Norge har
10 pst. ledighet blant ungdom mellom 15–24 år. De unge ledige i
alle de over 30 OECD-landene utgjør i dag i gjennomsnitt 19 pst.
i gruppen 15–24 år. Denne ledigheten er anslått å øke til 20 pst.
neste år. I EU er ungdomsledigheten i dag på 22 pst. Ungdomsledigheten
har økt med nesten 6 pst. på to år, noe som er dobbelt så mye som
ledigheten blant voksne.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at erfaringene som er
gjort i Sverige, viser at det er nødvendig å innføre ROS- og ROT-fradrag
også i Norge. Det vil gi mange flere muligheter til å skape noe
gjennom næringsvirksomhet, bekjempe svart arbeid, bekjempe skatteunndragelser,
og bekjempe sosial dumping gjennom blant annet illegal arbeidskraft,
og i stedet skape et hvitt arbeidsmarked med sunn og likestilt konkurranse.
I Sverige er det de minste virksomhetene som er de fremste vinnerne
etter at ROT-fradraget ble innført. Disse bedriftene var mest utsatt
for konkurransen om svart arbeid. Videre viser den siste rapporten fra
Sverige at det har ført til at 20 000–25 000 nye arbeidsplasser
er opprettet, nye virksomheter har startet opp, og eksisterende
virksomheter har vokst.
På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et såkalt
ROS- og ROT-fradrag for å bekjempe svart arbeid, grov utnyttelse
av arbeidskraft («sosial dumping»), samt å tilrettelegge for økt
sysselsetting.
30. april 2013