Bakgrunn

Sivilombudsmannen har som formål å sikre at offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommuner og staten) ikke begår urett mot den enkelte borger. Sivilombudsmannen kan undersøke de aller fleste typer saker og forhold som offentlige myndigheter har behandlet og avgjort. Klager kan rettes både mot forvaltningsorganene og mot tjenestemenn som behandler sakene.

Private tvister faller utenfor arbeidsområdet, også når det offentlige er part i rent privatrettslige forhold. Det finnes også andre begrensninger, blant annet at Sivilombudsmannen ikke kan behandle saker hvor Stortinget har tatt standpunkt, avgjørelser i statsråd eller saker knyttet til domstolene, Riksrevisjonen mv.

Som oftest vil sakene tas opp til behandling etter klage fra den som mener at forvaltningen har fattet en forvaltningsavgjørelse som er uriktig, eller at en sak har vært behandlet på en uriktig eller uforsvarlig måte av myndighetene. Det kan også klages på at forvaltningen lar være å svare på forespørsler eller ikke handler i en sak.

Normalt skal Sivilombudsmannens kontroll være etterfølgende. Det betyr at forvaltningen selv skal ha mulighet til å ordne opp og ta endelig standpunkt til saken før det klages til Sivilombudsmannen. Dersom det finnes en klagemulighet, må denne være brukt før det kan klages til Sivilombudsmannen. I visse tilfeller kan det klages til Sivilombudsmannen mens en sak er under behandling, for eksempel hvis klagen gjelder treg saksbehandling.

Sivilombudsmannen kan også i spesielle tilfeller ta opp saker til behandling av eget tiltak hvis han finner at hensynet til rettssikkerheten eller andre særlige grunner tilsier det.

Forslagsstillerne viser til Representantforslag 122 S (2012–2013) med flere forslag knyttet til Sivilombudsmannens rolle og arbeid. Dette representantlovforslaget må sees i sammenheng med de forslag som fremmes i det nevnte representantforslaget.

Klagefristen er normalt ett år regnet fra forvaltningens endelige avgjørelse i saken eller fra tidspunktet for det forhold klagen gjelder. I særlige tilfeller kan saken tas opp selv om fristen på ett år er oversittet.

Etter forslagsstillernes vurdering er denne klagefristen for kort i de tilfeller hvor klager har kjempet mot det offentlige i lang tid. Ofte trenger klager mer tid til å områ seg og samle krefter før en går løs på nye runder mot det offentlige.

Det er også mange som ikke er kjent med Sivilombudsmannens arbeidsområde og at de av den grunn ikke bør avskjæres fra retten til å klage etter 12 måneder. Sivilombudsmannen arbeider målrettet med å gi informasjon om sitt arbeid, men det er liten grunn til å la en sak som kan ha stor betydning for den enkelte bli foreldet etter ett år.

Forslagsstillerne mener at en utvidelse av klageretten til 18 måneder vil styrke klagers rettigheter.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Vedtak til lov

om endring i sivilombudsmannsloven (utvidelse av klagefrist)

I

I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannsloven) skal § 6 tredje ledd lyde:

Klagen skal være navngitt og må være satt fram innen 18 måneder etter at den tjenestehandling eller det forhold det klages over ble foretatt eller opphørte. Har klageren brakt saken inn for høyere forvaltningsorgan, regnes fristen fra det tidspunkt denne myndighet treffer sin avgjørelse.

II

Denne lov trer i kraft straks.