Bakgrunn

Lovforslag som blir fremmet av regjeringen er gjenstand for en lovteknisk gjennomgang av lovavdelingen i Justisdepartementet. Stortinget har ikke noe eget tilsvarende apparat som kan hjelpe Stortinget når en ønsker å vedta en lovendring på bakgrunn av et representantforslag eller ved utferdigelse av grunnlovsforslag.

Lovavdelingens behandling

Lovavdelingens behandling er i utgangspunktet knyttet til en lovteknisk gjennomgang av lovforslaget. Plikten til å legge frem lovforslag til lovteknisk gjennomgang følger av utredningsinstruksen fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24. juni 2005. Plikten til lovteknisk gjennomgåelse er fastslått i utredningsinstruksen punkt 7.3.

Det er gitt unntak for skattelovforslag som utredes av Skattelovavdelingen i Finansdepartementet. Unntaket omfatter ikke avgiftslovgivning eller lover om ligningsbehandling og innkreving. Den lovtekniske gjennomgangen gjelder heller ikke for forskrifter enten den blir gitt av departementer eller Kongen i statsråd.

Lovavdelingens gjennomgang har mer karakter av kvalitetssikring enn av kontroll med lovmessigheten. Den lovtekniske gjennomgåelsen vil særlig ha til formål å sikre at lovteksten er klar og presis og at den er hensiktsmessig oppbygget. Den lovtekniske gjennomgåelsen skjer med utgangspunkt i Justisdepartementets egen veiledning om utforming av lovforslag «Lovteknikk og lovforberedelse». Lovavdelingen vil i liten grad gå inn i rettspolitiske innvendinger, men kan se om de foreslåtte reglene er i strid med andre lover, Grunnloven eller menneskerettskonvensjoner.

Samtidig mener forslagsstillerne det er klart at Justisdepartementets lovavdeling opptrer med det som kan karakteriseres som juridiske partsinnlegg til fordel for regjeringens standpunkt. Lovavdelingens oppgave er å gi veiledning om rettslige spørsmål til regjeringsapparatet.

Ved tre konkrete tilfeller de siste årene er Lovavdelingens råd til regjeringen blitt overprøvd av Høyesterett. I sakene om rederibeskatning og om Opplysningsvesenets fond var det stor debatt i Stortinget om grunnlovmessigheten ved forslagene fra regjeringen. Stortinget hadde imidlertid ingen mulighet til å kvalitetssikre regjeringens forslag av uavhengig juridisk ekspertise. I saken om Opplysningsvesenets fond ble det også foreslått å be om Høyesteretts uttalelse om grunnlovmessigheten i henhold til Grunnloven § 83, men kravet ble avvist fra stortingsflertallet fordi Høyesterett kanskje skulle dømme i saken senere. Hvis det synet vinner frem, vil en i praksis ikke kunne be om Høyesteretts betraktning i noen lovsak for fremtiden.

I andre saker av stor betydning fremstår også Stortinget som for svakt rustet til å etablere en motvekt mot Lovavdelingens autoritet på det juridiske området. Dersom det er uenighet i Stortinget om konsekvensene av et lovforslag, grunnlovsmessigheten eller endringens kraft på annen lovgivning, bør en kunne henvende seg til et autoretativt juridisk miljø for å få råd og veiledning.

Stortinget har ikke noe eget apparat som kan gå inn og vurdere forslag til nye lover. Heller ingen av de øvrige nordiske landene har egne lovavdelinger i parlamentene, men Sverige har en ordning hvor et eksternt organ – Lagrådet – gransker viktige lovforslag før de behandles av Riksdagen. I Lagrådet inngår dommere fra Høgsta domstolen og Høgsta forvaltningsdomstolen. Lagrådet avgir uttalelser på begjæring fra regjeringen, eller i noen tilfeller, fra en av komiteene i Riksdagen. Lagrådets uttalelser har kun en rådgivende funksjon. At Lagrådet ikke har blitt hørt i en sak er ikke til hinder for at en lov får anvendelse. Lagrådets uttalelser er offentlige og gjengis i regjeringens proposisjoner til Riksdagen eller i tilfelle i riksdagkomiteens innstilling.

I Danmark foretar Folketingets lovsekretariat en språklig og lovteknisk gjennomgang av alle lovforslag og beslutningsforslag som fremsettes i Folketinget. Lovsekretariatet sjekker også at forslagene ikke strider mot grunnloven eller andre gjeldende lover.

Vurdering

Forslagsstillerne mener at Stortinget har behov for å knytte til seg egen ekspertise som kan vurdere lovspørsmål. Dagens ordning hvor en må spørre regjeringens egne lovrådgivere til råds har klare svakheter. Særlig gjelder dette i forbindelse med spørsmål knyttet til Stortingets egne organer som for eksempel Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen og lignende.

Også ordningen i Grunnloven § 83 har svakheter både med hensyn til å få fremmet saker fordi det krever stortingsflertall og fordi det kan se underlig ut at Høyesterett gir råd i en lovsak de senere kan komme til å dømme i forhold til.

Således mener forslagsstillerne at Stortingets presidentskap fritt bør utrede ulike måter å styrke Stortingets mulighet til å innhente råd fra kompetent organ eller miljø ved behov i forbindelse med utarbeidelse av lovforslag, lovtekst, kontroll av grunnlovmessighet og andre relevante situasjoner hvor slik kompetanse er påkrevet. Formålet må være å bedre maktbalansen mellom utøvende og lovgivende statsmakt.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber presidentskapet utrede hvordan Stortinget best kan sikre seg uavhengig kompetanse under behandling av lovforslag og for å få sakkyndig vurdert grunnlovsmessigheten ved lovforslag når det er behov for det.