Bakgrunn

Den kommunale musikk- og kulturskolen, tidligere musikkskolen, har en historie som strekker seg så langt tilbake som til slutten av 1960-tallet. Fra 1974 og til 1981 ble samordnet musikkforsøk gjennomført, først i Trondheim, senere utvidet til kommunene Bjugn og Sandnes. Opprettelsen hadde utgangspunkt i den lokale musikkinteressen og et stort kommunalt engasjement. Musikkskolens formål var å gi et undervisningstilbud i musikk til alle barn og unge, uavhengig av bosted og økonomi, som et frivillig tilbud utenom den obligatoriske skolen.

Kulturskoleløft

I Kulturløftet II heter det at: «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris». Dette målet vil ikke bli realisert dersom det ikke tas nye politiske grep, noe også Enger-utvalget påpeker i sin rapport, jf. NOU 2013:4.

I lys av utviklingen forslagsstillerne har sett i de senere år må det nå tas nye og sterkere grep for å fjerne de lange ventelistene, og skolen må settes i stand til å ivareta sin egenart både faglig og sosialt.

Det er viktig at skoleslaget videreutvikles som et lokalt ressurssenter. Musikk- og kulturskolen ble i 1997 lovfestet som et kommunalt ansvar, med frihet til lokalt å bestemme omfang og innhold. Selv om mange skoler har utviklet seg godt, ser en at mange kommuner strever med å gi skolene tilstrekkelig gode rammevilkår. Det dreier seg om alt fra skolens faglige innhold, til styringsstruktur og praktisering av regelverk. Det er et åpenbart behov for å sikre den faglige kvaliteten på tilbudet til elevene.

Styrking av kjernevirksomhet, innhold og kvalitet

De kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Kulturskolene skal gi et undervisningstilbud i kunst- og kulturfag til alle barn og unge som ønsker det. Det er derfor viktig å styrke kulturskolenes kjernevirksomhet. Innholdet på tilbudet må være av høy kvalitet.

Kulturskole for alle

Regjeringen har valgt å innføre én time gratis kulturskole i skoletiden. Forslagsstillerne mener dette er feil medisin. Innlemmelse av én uketime med kulturskoletilbud i skoletiden på barnetrinnet løser heller ikke problemet med lange ventelister. Forslagsstillerne mener ideen med kulturskole er at den skal være et supplement til den obligatoriske skolen.

Forslagsstillerne viser til at det i statsbudsjettet for 2013 er avsatt om lag 170 mill. kroner til kulturskoletimen. Forslagsstillerne mener disse midlene i stedet bør øremerkes kulturskolene slik at kulturskolene fritt kan disponere midlene etter behov.

Kulturskolen har en unik rolle og betydning for byer og lokalsamfunn over hele landet. Den skal være et ressurssenter lokalt og fungere som et kraftsenter for det frivillige kulturlivet. Regjeringen ser helt bort fra disse verdiene med det grepet som nå tas. Det er galt å gjøre kulturskolen til en del av regjeringens heldagsskole. I stedet bør det igangsettes en opptrappingsplan gjennom øremerkede statlige bevilgninger, som sikrer at ventelistene forsvinner, egenandelen kan reduseres og kvaliteten på tilbudet heves.

Forslagsstillerne viser til Enger-utvalgets konklusjoner slik de fremkommer i NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014. Kulturskolene fremholdes her som en viktig del av den kulturelle grunnmuren i samfunnet. Samtidig dokumenterer utvalget at deler av den kulturelle grunnmuren har tapt i kampen om pengene lokalt. Utvalget trekker særlig frem kulturskolenes situasjon, og peker på at regjeringens lovnader om et løft for kulturskolesektoren ikke er innfridd.

Forslagsstillerne mener at målet om et styrket og mer likeverdig kulturskoletilbud over hele landet nå må realiseres ved at det utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale kulturskolene.