Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om overgangsordninger for studenter som blir gravide rett etter fullført utdannelse

Innhold

Til Stortinget

Forslagsstillerne mener en god studentvelferdspolitikk er viktig for å sikre alle den samme adgangen til utdanning og kunnskap. Forslagsstillerne mener derfor det er viktig både å sikre at studenter får et tilfredsstillende helsetilbud gjennom samskipnadene, lage ordninger som sikrer økonomien til studenter som blir langtidssyke og gode ordninger for studenter som blir gravide.

Forslagsstillerne viser til at Norge sammenlignet med andre land har gode ordninger for studenter som får barn. Forslagsstillerne viser videre til at Stortingets i anmodningsvedtak nr. 369 (2007–2008) ba regjeringen om å foreta en helhetlig gjennomgang av regelverk som er bestemmende for rettighetene til studenter som får barn i forbindelse med studiet. Regjeringen har i etterkant foreslått enkelte endringer i universitets- og høyskoleloven, herunder en presisering av § 4-5 første ledd, samt regler om gravide studenters rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel.

I forslag til statsbudsjett for 2013 foreslår regjeringen to mindre endringer for studenter med barn. De to forslagene er beregnet til å koste til sammen kr 320 000. Forslagsstillerne kan ikke helt se at dette oppfyller løftet i Soria Moria-erklæringen der det står at regjeringen skal styrke utdanningsstøtten for studenter med barn.

Alle personer som er medlem av folketrygden har rett til økonomiske ytelser ved fødsel eller adopsjon, enten foreldrepenger eller engangsstønad. Foreldrepenger krever som hovedregel at man har vært yrkesaktiv og har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før stønadsperioden tar til.

Studenter som blir gravide, faller inn under et annet regelverk. I dag hjemler universitets- og høyskoleloven § 4-5 studenters, både mødre og fedres, rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barnet. Det er også økonomiske støtteordninger for studenter som skal bli foreldre. Hvor stor støtten er, avhenger blant annet av livssituasjon, sivilstatus, om man er enslig forsørger, om man får støtte fra Statens lånekasse for utdanning, samt annen inntekt.

I perioden en student får permisjon fra studiene, har vedkommende rett til foreldrestipend fra Statens lånekasse for utdanning. Foreldrestipend gis i dag i opp til 44 uker. Til sammenligning gis foreldrepenger i opptil 47 uker med full sats. Både mor og far kan få foreldrestipend, men begge foreldrene kan ikke få dette samtidig. Stipendet tilsvarer det man normalt får som student, noe som i dag vil være kr 10 740 i måneden. I tillegg kan studenter søke om forsørgerstipend, som er behovsprøvet.

Forslagsstillerne er glade for at man har disse ordningene, men vil vise til at studenter som får barn umiddelbart etter studiene, faller utenfor disse ordningene, fordi ordningene krever at man er under utdanning. Fra det tidspunktet en student har avlagt siste eksamen vil vedkommende falle utenfor Statens lånekasses ordninger. Studenten vil sjelden ha vært yrkesaktiv i en slik grad at det utløser rett til foreldrepenger etter folketrygdloven. En student som akkurat har avlagt eksamen, vil dermed sitte igjen med engangsstønad i tillegg til ytelsene alle barneforeldre får. En enslig forsørger kan det første året få engangsstønad på kr 35 263, i tillegg til månedlige støtteordninger som utvidet barnetrygd på kr 1 940 (skattefritt), småbarnstillegg kr 660 (skattefritt), overgangsstønad kr 13 687 (skattepliktig), stønad til barnetilsyn kr 3 534 (skattepliktig), kontantstøtte kr 3 303 (skattefritt) og barnebidrag. En student som ikke er enslig forsørger får imidlertid ikke utvidet barnetrygd, ikke overgangsstønad og ikke barnebidrag. Forslagsstillerne mener en student rammes urimelig hardt økonomisk dersom hun eller han får barn umiddelbart etter endte studier. Forslagsstillerne mener det må innføres bedre ordninger for denne gruppen. Studenter som er gravide ved endt utdanning faller mellom to stoler fordi de verken får studiestipend eller foreldrepenger. Forslagsstillerne mener det er fornuftig å innføre en ordning med statlig foreldrestøtte for studenter som er gravide når fullført grad avlegges.

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen sikre en ordning med økonomisk støtte for studenter som får barn umiddelbart etter studiene.

19. desember 2012