Bakgrunn

Arbeidsmarkedet i Norge er i stadig endring. Dette stiller store krav til arbeidstakernes omstillingsevne og mulighet til å fylle på sin kompetanse i løpet av yrkeslivet. Et godt utdanningsfundament og kompetanseheving gjennom hele yrkesløpet er viktig for å kunne mestre og bevare tilknytningen til arbeidslivet. For å møte denne utfordringen er det nødvendig med ordninger som stimulerer til og legger til rette for livslang læring.

Forslagsstillerne mener målet må være at flest mulig arbeidstakere motiveres og gis mulighet til faglig påfyll i kombinasjon med deltagelse i arbeidslivet. Det må utvikles gode etter- og videreutdanningstilbud der den ansatte kan kombinere jobb og utdanning. Mange arbeidstakere hverken ønsker eller kan gå ut av arbeidslivet for å kunne fylle på sin kompetanse. Virksomheter i offentlig og privat sektor er i stor grad avhengige av at de ansatte kan heve sin kompetanse. Dette vil stille nye krav til at flere kan få utdanningstilbud i nærheten av der de bor eller arbeider. Særlig universitets- og høyskolesektoren må derfor utfordres og stimuleres til å satse mer på desentraliserte utdanningstilbud.

Ved å tilrettelegge for mer fleksible og desentraliserte utdanningstilbud vil man kunne nå ut til et større segment. Målet må være å utvikle et utdanningssystem som også kan dekke behovet for livslang læring for hele befolkningen, hele livet, i hele landet. Forslagsstillerne vil fremheve at bruk av nye teknologiske læringsplattformer vil muliggjøre at flere arbeidstakere kan få tilbud om å heve sin kompetanse der man bor eller arbeider. Fjernundervisning er viktig for å gjøre gode desentraliserte opp-lærings- og studietilbud tilgjengelig.

Forslagsstillerne viser til de gode erfaringene Høgskolen i Telemark har med nettbasert lærerutdanning. Deres fornøyde lærerstudenter i Kirkenes er et godt eksempel på hvordan man har klart å rekruttere nye studenter til lærerutdanningen gjennom dette utdanningstilbudet. Dette er erfaringer som bør overføres til andre utdanningstilbud. I tillegg til dette bidrar nettbaserte kompetansehevingstilbud, som for eksempel Studiesenteret.no, til en mer finmasket, nasjonal struktur for høyskoleutdanning og livslang læring.

Norsk næringsliv har et sterkt behov for faglært arbeidskraft. Mange små og mellomstore bedrifter har ansatte som har behov for å fylle på sin kompetanse. Flere undersøkelser har spesielt påpekt næringslivets udekkede behov for ingeniører. Et fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud, på fagskolenivå eller innenfor ingeniørstudier, må derfor også rette seg inn mot disse næringers behov. Forslagsstillerne vil vise til de positive erfaringene Bergen tekniske fagskole, Hordaland fylkeskommune og lokale bedrifter i Sunnhordaland har med å samarbeide om desentralisert tilbud om ingeniørutdanning. Forslagsstillerne mener regjeringen bør etablere stimuleringsordninger som gjør at flere fylkeskommuner tar initiativ til slike utdanningstilbud. For å komme frem til gode lokale løsninger må det åpnes for ulike modeller for samfinansiering fra samarbeidspartene.

Forslagsstillerne vil fremheve at også lokalisering av regionale studiesentre i regioner med lavt utdanningsnivå vil være viktig for å sikre kompe-tanseheving. Slike sentre kan tilby desentraliserte studier og kurs som alternativ eller supplement til ordinære studier, og fyller rollen som formidler og tilrettelegger av utdanningstilbud som etterspørres i regionen. Målet er å løfte kompetansenivået også i distriktene og bygge en bredere, nasjonal kunnskapsplattform.

Forslag

På bakgrunn av dette fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for omstilling i det etablerte utdanningssystemet som sikrer at Norge får et mer fleksibelt og desentralisert utdanningstilbud. Målet er å styrke landets konkurransekraft gjennom å virkeliggjøre visjonen om livslang læring og kompetanseheving i hele befolkningen.

• 2. Stortinget ber regjeringen på egnet måte inkludere oppdrag om fleksible og desentraliserte utdanningstilbud i formålet til universiteter og høyskoler.

• 3. Stortinget ber regjeringen etablere stimuleringsordninger som gjør at flere fylkeskommuner tar initiativ til fleksible og desentraliserte utdanningstilbud innenfor fagskole- og ingeniørstudiefeltet. For å komme frem til gode lokale løsninger må det åpnes for ulike modeller for samfinansiering fra involverte parter.