Bakgrunn

Den kommunale musikk- og kulturskolen, tidligere musikkskolen, har en historie som strekker seg så langt tilbake som til slutten av 1960-tallet. Fra 1974 og til 1981 ble Samordnet musikkforsøk gjennomført, først i Trondheim, senere utvidet til kommunene Bjugn og Sandnes. Opprettelsen hadde utgangspunkt i den lokale musikkinteressen og et stort kommunalt engasjement. Musikkskolens formål var å gi et undervisningstilbud i musikk til alle barn og unge, uavhengig av bosted og økonomi, som et frivillig tilbud utenom den obligatoriske skolen. I dag er skolene på god vei til å bli kommunale resurssentra med viktige oppgaver både inn mot grunnskolen og kulturlivet for øvrig. Samtidig lider tilbudene under manglende satsing og politisk prioritering.

Kulturskoleløft

I Kulturløftet II heter det at «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris». I dag er Norge langt unna å realisere dette målet.

I lys av utviklingen en har sett de senere år, og på bakgrunn av tverrpolitisk enighet om å ivareta skoleslagets egenart både faglig og sosialt, må det derfor tas langt sterkere grep om utviklingen enn det som hittil har vært tilfellet.

I dag har mange kulturskoler lange ventelister. Høy egenandel ekskluderer mange barn fra å delta. Det er viktig at skoleslaget videreutvikles som et lokalt ressurssenter. Musikk- og kulturskolen ble i 1997 lovfestet som et kommunalt ansvar, med frihet til lokalt å bestemme omfang og innhold. Selv om mange skoler har utviklet seg godt, ser en at mange kommuner strever med å gi skolene tilstrekkelig gode rammevilkår. Det dreier seg om alt fra skolens faglige innhold, til styringsstruktur og praktisering av regelverk. Det er et åpenbart behov for å sikre den faglige kvaliteten på tilbudet for elevene.

Styrking av kjernevirksomhet, innhold og kvalitet

I det videre arbeidet med å styrke skoleslaget må det sikres at kulturskolen gir et undervisningstilbud i kunst- og kulturfag til alle barn og unge som ønsker det og at tilbudet videreutvikles som et frivillig tilbud av god kvalitet.

De kommunale kulturskolene er svært viktige for å styrke kulturkompetansen hos barn og unge, for deres opplevelse av kunst og kultur, samt for rekruttering av kulturutøvere både til amatørfeltet og til det profesjonelle nivå. Det er derfor viktig å styrke kulturskolenes kjernevirksomhet. Innholdet og kvaliteten på tilbudet må forbedres.

Kulturskole for alle

Forslagsstillerne viser også til rapporten fra Kulturskoleutvalget: «Kulturskoleløftet – Kulturskole for alle» (september 2010). Norsk kulturskoleråd har i et brev til relevante statsråder og stortingskomiteer gitt en henstilling til regjering og storting om «å bidra til Kulturskoleløftet gjennom økt statlig medansvar for utviklingen av kulturskolene i Norge». Kulturskolerådet foreslår i tråd med Kulturskoleutvalgets anbefaling en forpliktende opptrappingsplan for statlige stimuleringsmidler frem til 2014. I forslaget legges det opp til en opptrapping av statlige stimuleringsmidler til 400 mill kroner innen 2014. Forslaget baserer seg på målet om at 30 pst. av elevene i grunnskolen skal ha plass i kulturskolen.

Forslagsstillerne mener at målet om et styrket og mer likeverdig kulturskoletilbud over hele landet må realiseres ved at det utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget forslag om en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene.