Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Geir Jørgen Bekkevold, Knut Arild Hareide og Rigmor Andersen Eide om å gjøre «Leie før eie»-ordningen til en nasjonal ordning for å sikre vanskeligstilte en mulighet på boligmarkedet
Innhold
Forslagsstillerne viser til at en god boligsituasjon er en viktig forutsetning for et godt liv, både når det gjelder helse, utdanning og arbeid. Derfor er det svært uheldig at mange ikke har mulighet til å skaffe seg egen bolig – enten fordi de har for lave inntekter, fordi de ikke får lån eller fordi Husbankens støtteordninger ikke nødvendigvis når dem med størst behov. Det er omtrent 6 000 bostedløse i Norge i dag. Over 60 pst. av disse lever enten på sosialbidrag eller pensjon.
Vanskeligstilte er avhengige av offentlige støtteordninger for å kunne eie egen bolig. En helhetlig, men fleksibel boligpolitikk for alle vanskeligstilte og bostedløse har vist seg vanskelig å gjennomføre. Mange av de offentlige boligtiltakene er organisert gjennom Husbanken. Husbanken er nøye regulert for å sikre at midlene blir best mulig brukt. Utfordringen er at innovative måter å bruke Husbanken på er begrenset. Dette gjelder blant annet for ordningen «Leie før eie». Ordningen har blitt forsøkt i Fræna kommune. Modellen «Leie før eie» innebærer at kommunen kjøper en ny eller brukt bolig i markedet. Boligen finansieres med et tilskudd til utleieboliger fra Husbanken og et lån som kommunen tar opp. Det inngås en femårig leiekontrakt med det aktuelle husholdet, der leien settes til hva husholdningen maksimalt vil klare å betale i denne femårsperioden. I det sjette året kan husholdningen velge å kjøpe boligen.
Ordningen er ment å fange opp personer som har for lav inntekt til å kunne forsvare et boliglån. Målet er å gi flyktninger, rusmiddelmisbrukere og sosialt eller økonomisk vanskeligstilte en mulighet i boligmarkedet de ellers ikke ville ha hatt.
Forslagsstillerne understreker at boligene under denne ordningen primært er tenkt kjøpt i normale, blandede bomiljø der det i liten grad er kommunale utleieboliger i dag. Dette er viktig for å sikre en best mulig integrering av disse utsatte menneskene i samfunnet. Barn som vokser opp i regulære, kommunale utleieboliger, har større risiko for selv å bli brukere av kommunale utleieboliger. Ved at kommunen i samarbeid med Husbanken kjøper enkeltstående boenheter i «normale» bomiljø, vil oppvekstmiljøet for barna bli bedre enn dersom de vokser opp i en kommunal blokk der naboene ofte er rusavhengige og psykiatriske pasienter.
Ordningen innebærer liten økonomisk risiko for både utleier og eier. Gjennom tildeling av en leiekontrakt med opsjon på et senere kjøp ønsker kommunen å sette i gang en prosess der leietakeren gjennom et boligtilbud kombinert med tilstrekkelig støtte gjennom Nav-kontoret til yrkesdeltakelse får endret på en uønsket livssituasjon. Eierboligen vil på denne måten oppfattes som en belønning for å ha vært økonomisk disiplinert gjennom punktlige betalinger av husleie uten sosialhjelp i en femårsperiode.
Gjennom følelsen av å mestre en livssituasjon uten offentlige støtteordninger kan leietakeren bli motivert til å ta på seg de forpliktelsene som ligger i å eie en bolig, og også bli motivert til å forsørge seg og sin familie gjennom arbeidsinntekter.
Fræna kommune rapporterer om gode resultater så langt og ønsker å videreføre «Leie før eie»-ordningen. Kommunen mener at ordningen gir en forutsigbarhet for både leier og utleier da den har en lengre løpebane enn mange andre tiltak. «Leie før eie»-ordningen har gitt kommunen mulighet til å tenke helhetlig rundt oppfølging av enkeltpersoner og tiltak fra kommunen. Fræna kommune mener at denne ordningen gir en mulighet til å treffe en gruppe man ikke har klart å nå med andre tiltak. Det unike med ordningen er at den har med seg elementer av både boligsosialt arbeid, økonomisk rådgiving, oppfølging i hjemmet, rustiltak, arbeidsmestring med mer. Den krever samordning av flere etater og fagområder, noe som er i samsvar med mange brukeres behov og intensjonen i Nav-reformen.
Til tross for de gode resultatene har ikke Husbanken i dag mulighet til å videreføre ordningen fordi tilskuddet til utleiebolig til kommunen ikke kan gjøres om til et individuelt innskudd. Husbanken regionalt er imidlertid positive til ordningen og støtter en utvidelse.
På bakgrunn av Frænas positive erfaringer mener forslagsstillerne at «Leie før eie»-ordningen bør gjøres til en av Husbankens ordinære virkemidler som tilbys kommunene. Dette vil kunne være et viktig tiltak for å sikre inkludering av sårbare grupper på boligmarkedet landet over, og dermed gi mange mennesker muligheter for et bedre liv.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen gjøre «leie før eie»-ordningen mulig å videreføre som et prøveprosjekt i Fræna kommune.
2. Stortinget ber regjeringen utrede om «leie før eie»-ordningen kan gjøres til en nasjonal ordning som kan brukes for å sikre vanskeligstilte en mulighet på boligmarkedet.