Bakgrunn

Forslagsstillerne viser til at politiet i flere år har hatt lave driftsbudsjetter. Dette har medført at det ikke er økonomi til et tilstrekkelig antall nyansettelser og utstyrsanskaffelser. Forslagsstillerne viser videre til at stortingsrepresentant André Oktay Dahl fra Høyre 18. oktober 2005 sendte følgende skriftlige spørsmål til statsråd Knut Storberget (Dokument nr. 15:31 (2005–2006):

«På hvilken måte vil justisministeren sikre at politiet har hensiktsmessige og effektive IKT-løsninger?»

I sitt svar til representanten omtalte ikke statsråden de forholdene som nå gjør at det gjennomføres en omfattende oppgradering av politiets IKT-systemer. Den sentraliserte finansieringen av denne helt nødvendige satsingen medfører at store midler holdes tilbake fra politidistriktenes driftsbudsjetter. Dette går på bekostning av ansettelser av nyutdannede og arbeidet med å beholde politifaglig personale.

Justisminister Knut Storberget har nylig varslet i media at finansieringen av politiets IKT-oppgradering vil kunne innebære at man salderer ved å kutte i «andre prosjekter». Samtidig skal nyutdannede politifolk sikres jobb og opptrappingen i tråd med Politidirektoratets bemanningsrapport «Politiet mot 2020» fortsette uten forsinkelser. Ved behandlingen av inneværende års statsbudsjett var det ukjent for Stortinget at 180 mill. kroner ville bli trukket inn fra politidistriktenes driftsbudsjetter for å finansiere IKT-oppgraderingen. Det er betenkelig at det heller ikke i budsjettet for 2011 er klargjort i budsjettfremlegget hvilke beløp som skal brukes i 2011. Formuleringen i budsjettet om at «Avsetningen til IKT-tiltak vil bli videreført og styrket i 2011 …» gir Stortinget ingen konkrete holdepunkter for å vurdere det totale investeringsbehovet som følge av IKT-oppgraderingene.

I 2010 har midlene som har vært prioritert til IKT-oppgraderingene medført store utfordringer for politidistriktenes evne til ansettelser, herunder av nyutdannede. Politistillinger landet rundt har vært holdt ledige når tjenestemenn slutter, i den hensikt å spare penger.

For 2010 ble det avsatt 180 mill. kroner, som dermed ble holdt tilbake fra politidistriktenes disponible driftsbudsjetter, mens i skrivende stund antas det å være 250 mill. kroner som vil avsettes for 2011. Regjeringen har ikke redegjort for hvor store midler som vil holdes tilbake for 2012 og 2013. Ulike anslag for totalkostnaden har versert, ifølge diverse medier vil gjennomføringen av IKT-investeringene totalt koste 2,2 mrd. kroner. Basert på erfaringer med andre omfattende anskaffelses- og oppgraderingsprosesser frykter forslagsstillerne at summen til slutt blir høyere.

Forslagsstillerne viser igjen til de manglende anslagene i det fremlagte forslag til statsbudsjett for 2011 for den totale kostnaden av IKT-oppgraderingene. For å fremskaffe den nødvendige informasjon har opposisjonspartiene vært nødt til å fremprovosere statsrådens anslag over hva man ser for seg av avsetninger for 2011. Det blir for forslagsstillerne en smule paradoksalt at den sittende regjering med bred penn og på blomstrende vis beskriver den minste budsjettmessige økning til «gode formål» som kan gi god mediedekning, mens investeringer i milliardklassen, og planer for å gjennomføre disse, ikke er gjort tilgjengelig for landets parlament.

En styrking av politiets grunnbemanning er en forutsetning for å opprettholde den vedtatte desentraliserte politistrukturen, et lokalt forankret politi og en akseptabel respons- og saksbehandlingstid. Uten tilstrekkelige midler vil politiets evne til å slå tilbake mot kriminalitet gradvis bli svekket. Over tid medfører dette en situasjon hvor samfunnet ikke er i stand til å møte utfordringene i kriminalitetsutviklingen. Forslagsstillerne ser på målsettingene om politibemanning i «Politiet mot 2020» som minimumsmål. Norges geografi og demografi, samt hensynet til nærhet og responstid, tilsier at politidekningen bør være høyere enn i land som er mindre i utstrekning. Politiet må til enhver tid ha det utstyret som gjør at oppdragene kan løses med nødvendig grad av hurtighet, presisjon og sikkerhet. Dette omfatter nødvendig kommunikasjonsutstyr, IKT-utstyr, kjøretøy, båter, helikopter mv. Det er lite tilfredsstillende at Stortinget ikke har vært, eller ser ut til å bli, involvert i et så stort prosjekt som IKT-oppgraderingene innebærer. Det berører hele politietaten, og ikke minst mulighetene for å nå målet om minst 2.0 politimenn per 1 000 innbygger. Antallet politiårsverk har økt noe, særlig grunnet ny arbeidstidsavtale. Men politidekningen har sunket når den sammenliknes med befolkningsveksten, ifølge beregninger gjort av Politiets Fellesforbund. Det vises i denne sammenheng til Dokument nr. 15:42 (2010–2011) hvor justisminister Knut Storberget ikke vil konkretisere hva den forventede avsetningen på 250 mill. kroner vil innebære av kutt på politiets driftsbudsjetter eller hvilke konkrete «prosjekter» han ser for seg at det vil kuttes i.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen fremlegge en plan for IKT-investeringer i politiet for Stortinget.

• 2. Stortinget ber regjeringen legge til grunn at de planlagte IKT-investeringene ikke gjennomføres på bekostning av politiets ordinære driftsbudsjett, herunder ansettelser av nyutdannede og målet om 2.0 politifolk per 1 000 innbygger.