Bakgrunn

Rettighetene for veteraner etter utenlandsoperasjoner ble sist endret gjennom Innst. O. nr. 113 (2008–2009), jf. Ot.prp. nr. 67 (2008–2009) Om lov om endring i lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (styrking av rettighetene til veteraner etter internasjonale operasjoner).

Forslagsstillerne har merket seg at flere veteraner og organisasjoner har kommet med klare ytringer om at dagens ordning ikke er god nok. Organisasjonene peker på den forskjellsbehandlingen som legges til grunn ved beregning av erstatningsbeløp. Videre er ikke fysiske og psykiske skader likestilt i kompensasjonsordningen, dette er også en stor svakhet i ordningen. Også Arbeiderpartiets forsvarspolitiske talsmann Sverre Myrli ga under veteranmarkeringen utenfor Stortinget den 5. juli 2010 uttrykk for at rettighetene måtte styrkes.

Forslagsstillerne har i sine forslag tatt hensyn til de uttalelser veteranorganisasjonen SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner) og andre har uttrykt vedrørende svakheter i dagens ordning.

Forslagsstillerne ønsker et godt ettervern for våre tjenestegjørende. Forslagsstillerne ser ingen prinsipiell forskjell på dem som har tjenestegjort og tjenestegjør nå, i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. Forslagsstillerne ønsker de samme rettigheter og oppfølging for alle som har deltatt i utenlandsoppdrag uavhengig av tjenestetidspunkt. Forslagsstillerne mener Forsvaret har et stort ansvar for å vise vilje til oppfølging av veteranene også etter avsluttet tjeneste. Forslagsstillerne går inn for at oppfølgingsplikten skal styrkes utover dagens regelverk og de 5 år hvor Forsvaret har ansvaret. Forslagsstillerne ser i denne forbindelse et stort behov for nært samarbeid mellom det ordinære helsevesenet og Forsvaret. Med bakgrunn i at senskader kan oppstå mange år etter utløsende episoder, er det viktig at helsevesenet og Forsvaret er proaktive når det gjelder oppfølgingen av den enkelte. Dette kan etter forslagsstillernes mening gjøres gjennom informasjons- og erfaringsutveksling mellom de ansvarlige institusjoner, slik at alle involverte er klar over den enkeltes tjenestebakgrunn og mulige oppfølgingsbehov. Det forutsettes videre at taushetsbelagt informasjon ikke skal være til hinder for kvaliteten på tilbudet til den enkelte.

Forslag

Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende

forslag:

A

Vedtak til lov

om endringer i lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven)

I

I lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven) gjøres følgende endringer:

§ 12 a første og andre ledd skal lyde:

Personell som tjenestegjør og har tjenestegjort i internasjonale operasjoner, har, ved behov, rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i fem år etter endt tjeneste. Forsvaret har plikt til å tilby slik oppfølging og til å sørge for at overgangen til det sivile helsevesenet skjer på en for personellet betryggende måte.

Forsvaret har plikt til å tilby annen oppfølging i fem år etter endt tjeneste i den grad det er rimelig ut fra personellets helsetilstand og økonomiske stilling, tjenesteforholdets varighet og forholdene ellers.

II

Loven trer i kraft straks.

B

Stortinget ber regjeringen innføre en unntaksbestemmelse knyttet til foreldelsesfristen i forbindelse med opprettelse av ny rettighet for soldater som har avtjent utenlandsoperasjoner, slik at dette blir gjeldende fra 1978, og at rettighetene for de som har tjenestegjort fra 1978, likestilles med de rettigheter som gjelder fra 2010.

C

Stortinget ber regjeringen etablere en ordning med en maksimal erstatning på 65 G ved 100 pst. varig ervervsmessig uførhet for skadde veteraner fra internasjonale operasjoner. Erstatningen foreslås redusert forholdsmessig med restervervsevnen.

D

Stortinget ber regjeringen tilpasse erstatningsordningene for skadde veteraner fra internasjonale operasjoner, den såkalte særskilte kompensasjonsordningen, slik at den også dekker dem med fysiske skader.