Bakgrunnen for det man kjenner som OPS var at Storbritannia på 1990-tallet lette etter nye organiseringsformer for å sikre at det ble gjort nødvendige investeringer i infrastruktur. Etter hvert så man de gode resultatene ved slike partnerskap. De private aktørene under OPS-kontrakter leverte kvalitet, langsiktighet og innovative løsninger. Finansieringsargumentene er derfor blitt mindre uttalte, til fordel for argumenter om kreativitet og kvalitet.

I Europa er det nettopp Storbritannia som har mest erfaring med OPS. Blant annet ble oppussings- og utviklingsarbeidet med undergrunnsbanen i London organisert på denne måten. I Danmark er OPS brukt på en rekke kommunale anlegg og tjenester. På bakgrunn av erfaringene har den danske regjeringen en målsetting om å ta i bruk OPS oftere. Det skal bl.a. ved alle relevante bygge-, anleggs- og forsyningsprosjekter sees på om det kan løses hensiktsmessig med OPS.