I Norge har det vært mest oppmerksomhet rettet mot OPS-prosjekter
på vei. Vi har gjennomført tre OPS-prosjekter på vei: E39 Klett–Bårdshaug,
E39 Lyngdal–Flekkefjord og E18 Grimstad–Kristiansand. Transportøkonomisk
institutt evaluerte prosjektene, i samarbeid med Dovre International.
De konkluderte med at OPS ga mer effektiv ressursutnyttelse og kortere
byggetid. Dette skyldes at bevilgningsstrukturen medførte forpliktende
oppfølging og dermed økonomisk trygghet, og at det var insentiver for
den private aktøren til å bygge raskere.
Vei er bare ett område der OPS har vist seg å være hensiktsmessig.
Også innen helse-, utdannings- og justissektoren og innenfor kommunale
tjenester er potensialet ved OPS stort. Offentlige kontorbygg kan også
bygges gjennom OPS-kontrakter, noe som skjedde ved byggingen av
Politiets data- og materielltjenestes nye lokaler på Jaren. Vi har
gode eksempler på at det har vært vellykkede OPS-prosjekter på bl.a.
skoler. Undervisningsbygg Oslo KF opplyser at de får stadig flere
henvendelser fra kommuner som er interessert i OPS-skoler. Teknisk
Ukeblad, 18.5.2010: «OPS-skoler på fremmarsj» I Oslo har
de vært svært fornøyde med erfaringene fra Høybråten og Persbråten
skole. En SINTEF-studie har konkludert med at byggingen av disse
skolene ble rimeligere med bruk av OPS enn om man hadde brukt en
tradisjonell modell for bygging og finansiering.http://www.sintef.no/upload/Byggforsk/Publikasjoner/SB%20prrapp%2033.pdf
Av erfaring vet man at mange kommuner ikke følger opp vedlikeholdet
av skoler. De skyver store utgifter frem i tid, og det kan lede
til økende problemer. På disse OPS-skolene er vedlikeholdet garantert av
den private aktøren, og er en forutsetning for at de skal få betalt
etter kontrakten med Oslo kommune.
I Stavanger inngikk Helse Stavanger HF en OPS-avtale i forbindelse
med bygging av pasienthotell, og hadde utelukkende positive erfaringer.
I Ullensaker kommune er et sykehjem og bo- og aktivitetssenter på
Jessheim bygget gjennom en OPS-kontrakt, med positive erfaringer.
Langsiktigheten gjør også at det er insentiver til å finne innovative
løsninger som kan slå negativt ut i det korte løp, men positivt
ut i det lange løp. Et eksempel på dette var da OPS-selskapet Allfarveg
skulle bygge E39 Lyngdal–Flekkefjord. De valgte da å legge et dyrere,
men lysere tilslag på asfalten. Elektrisitet er en stor del av driftskostnadene
ved veier. Et lysere tilslag på asfalten ville reflektere lys bedre,
og ville dermed gi lavere driftskostnader. Ettersom OPS-selskaper
får finansieringen sin spredd jevnt utover avtaleperioden, er det
mindre insentiv til å gjennomføre løsninger som gir lavere investeringskostnader,
men dyrere drift og vedlikehold.
Transportøkonomisk institutts evaluering av de norske OPS-prosjektene
på vei fant at de alle hadde fokus på hvordan man kunne redusere
vedlikeholdskostnader, selv om det innebar noe økte investeringskostnader.
Grunnet livssyklusperspektivet legger utbygger vekt på å sikre
lave vedlikeholdskostnader. Det er en klar fordel ved at disse prosessene
koples sammen økonomisk. Ved utbyggingen av OPS-skoler i Norge har
det vært et særlig fokus på de delene av bygget som er særlig utsatt
for slitasje, for å begrense de løpende kostnadene.