Til Stortinget
Kriminalitetsbildet endrer seg i takt med samfunnsutviklingen.
Et trekk er at den organiserte kriminaliteten øker. Den blir mer
avansert og bedre organisert. Økt globalisering har medført en tilstrømming
av utenlandske kriminelle aktører og nettverk, og kriminelle grupper
er i stadig økende grad involvert i organisert kriminalitet. Kriminaliteten
som skjer i regi av disse miljøene og nettverkene, er et alvorlig
samfunnsproblem.
Politidirektoratet (POD) anslo i Prosjekt organisert kriminalitet
2005, på bakgrunn av politiets etterretnings- og saksinformasjon,
antallet personer involvert i organisert kriminalitet til 2 763
personer, derav 103 personer med en mer sentral posisjon som organisator
og bindeledd mellom ulike kriminelle nettverk. Det er lite som tyder
på at dette antallet er redusert.
Det er særlig innen følgende områder behovet for innsats mot
organisert kriminalitet er størst: Narkotika, forebygge og bekjempe
kriminelle gjenger, innsats mot organisert vinningskriminalitet,
avdekke bakmennene i menneskehandel og menneskesmugling, avdekke
hvitvasking og inndra utbytte fra straffbare handlinger.
Den viktigste drivkraften bak organisert kriminalitet er økonomi.
Innsats for å hindre de illegale pengestrømmene er derfor avgjørende.
Denne innsatsen forutsetter at politiet har tilstrekkelig oversikt
over hovedpersoner og helere. Etterretning og overordnet koordinering
og analyse av informasjon er derfor en viktig del av kampen mot
denne kriminaliteten.
POD påpeker at organisert kriminalitet i stadig større grad involveres
i legitim forretningsvirksomhet, der lovlig og ulovlig virksomhet
drives side om side. Dette er et faretruende signal. Ved etterforskning
av tradisjonelle straffesaker mot organiserte kriminelle er det
viktig å involvere også økonomietterforskning for å kunne avdekke
eksempelvis hvitvaskingsoperasjoner og for å kunne inndra utbyttet.
De organiserte kriminelle miljøene går også stadig lenger når
det gjelder bruk av vold, trusler, avansert teknologi og ulike former
for press mot sine konkurrenter og motstandere. En utvikling i retning
av at eksempelvis politietterforskere, vitner, journalister og advokater
blir presset eller truet av organiserte kriminelle miljøer er en
svært alvorlig utvikling og på mange måter et angrep på fundamentale
samfunnsstrukturer, som ikke kan aksepteres innenfor rammen av rettsstatlige
og demokratiske prinsipper. Organisert kriminalitet er derfor samfunnstruende
virksomhet.
Organisert kriminalitet er preget av et fravær av medmenneskelighet.
Eksempler er narkotikaomsetning, brutal pengeinnkreving og prostitusjon.
Videre er det store økonomiske verdier involvert. Brutalitet er
en viktig faktor for å skape lojalitet internt i miljøet, og frykt
hos omgivelsene. På den måten skaper miljøene arbeidsro for sin
kriminelle virksomhet.
Den organiserte kriminaliteten må møtes på mange plan. Forslagsstillerne
mener man må lære av utviklingen i andre land, om hvordan organisert
kriminalitet utvikler seg, og hvordan den kan bekjempes. Videre
må politiets ulike organer få ressurser og kompetanse til å møte
utviklingen her i Norge og ved landets grenser. Og ikke minst må
politiet samarbeide med andre myndigheter om en bred bekjempelse av
kriminelle nettverk. Bekjempelse av organisert kriminalitet og kriminelle
gjenger vil kreve langsiktige tiltak, utholdenhet og kontinuerlig
og koordinert innsats.
Kriminalitetsutviklingen i Norge er ofte en del av et mønster,
hvor man først møter nye former for kriminalitet i Sverige og Danmark,
og så tre til fem år senere møter man de samme utfordringene i Norge.
I Norges naboland har man i lengre tid sett en alarmerende brutalisering
og rivalisering i det organiserte kriminelle miljøet. Dette forsterker
betydningen av at man allerede burde hatt på plass en helhetlig
strategi for å møte dette.
Behovet for helhetlig innsats understrekes og bekreftes av POD,
som skriver følgende i sitt trusselbilde knyttet til organisert
kriminalitet (2009):
«Det er et lite antall politidistrikter som har egne seksjoner/avsnitt
for organisert kriminalitet. Å arbeide mot organisert kriminalitet
er som å åpne ”Pandoras eske” – hvor det uforutsette er gjennomgående. Det
er derfor en utbredt bekymring i egen etat for å miste kontrollen
over egne ressurser grunnet svært kostbare og tidkrevende etterforskninger
på tvers av distrikts- og landegrenser.»
Dette er en situasjonsbeskrivelse som understreker betydningen
av en helhetlig og bedre koordinert innsats mot organisert kriminalitet.
Politiet gjør en betydningsfull og omfattende innsats. Samtidig
som utviklingen tilsier at flere enn politiet må og kan bidra.
«Operasjon Pink BMW», som er omtalt i Kripos’ årsberetning for
2009, er et godt eksempel på en utvikling av kriminaliteten som
utfordrer en tradisjonell arbeidsform fra politiets side. Saken
gjaldt et godt organisert kriminelt miljø fra Balkan som på kort
tid bygde opp et eget nettverk i Norge innrettet mot omfattende
vinningskriminalitet.
Andre statsetater kan gi verdifulle bidrag til å avdekke og bekjempe
organisert kriminalitet, som eksempelvis toll-, avgifts- og skattemyndighetene,
samt Nav. Kommunene innehar mye lokal kunnskap og noen virkemidler
som er av betydning i innsatsen mot organisert kriminalitet. Men
også næringslivet er særdeles viktig for å avdekke illegale penge-
og varestrømmer, hvitvasking og svart økonomi. Her vil særlig samarbeid
med finansbransjen stå sentralt.
En viktig del av en slik helhetlig strategi for å bekjempe organisert
kriminalitet, er også å sørge for høy kompetanse i de aktuelle etater.
Den organiserte kriminaliteten er dynamisk og den har stor tilpasningsevne.
Utdanningssystemet må derfor kunne tilpasse seg nye trekk ved kriminalitetsutviklingen,
og legge til rette for dette både i grunnutdanning, spesialutdanning
og etterutdanning.
En helhetlig og forpliktende innsats på tvers av etater og departementer
stiller store krav til koordinering og ledelse. Det vil være naturlig
at Justis- og politidepartementet har denne koordinerende lederrollen.
En naturlig konsekvens av internasjonale, organiserte, kriminelle
nettverks natur, er at internasjonalt samarbeid mellom justismyndighetene
har svært stor betydning. Det samme gjelder samarbeid mellom toll-,
skatt- og avgiftsmyndigheter på tvers av landegrenser.
Det stilles strenge krav til lovverket. På den ene siden skal
det gi myndighetene de nødvendige virkemidler til å bekjempe alvorlig,
organisert kriminalitet. Det skal reflektere innbyggernes alminnelige rettsoppfatning
og behov for trygghet. Og lovverket skal ivareta både rettssikkerhet
og allmennpreventive hensyn.
Det bør derfor foretas en bred gjennomgang av om lovverket er
tilpasset å møte de brede og tunge utfordringene som organisert
kriminalitet stiller landet overfor. Et tema som er særlig aktualisert
er en helhetlig drøfting og gjennomgang av regelverket for bedre
informasjonsbeskyttelse og vern av politiets informanter.
Erfaringer viser at utenlandske statsborgere som enten sitter
i varetekt eller som soner en dom i norske fengsler knytter kontakter
inn i etablerte norske kriminelle miljøer. De lærer språket og de
får fotfeste her i landet. Dette er ikke ønskelig. Det etterlyses fortgang
i arbeidet med å integrere Norge i EUs ulike justissamarbeid – og
i arbeidet med å inngå forpliktende avtaler om soningsoverføring.
Det bør derfor etableres egne avdelinger for utenlandske statsborgere
som er knyttet til organisert kriminalitet og som sitter i varetekt
eller som soner en dom i norske fengsler. Videre må arbeidet med
soningsavtaler og soningsoverføring til hjemland intensiveres kraftig,
slik at utenlandske statsborgere som hovedregel soner sin dom i
hjemlandet.
Forebyggende tiltak er viktig på dette feltet. Særlig viktig
er innsats mot utsatte ungdomsmiljøer og unge, kriminelle gjengangere.
Samarbeid mellom politi og lokale myndigheter er avgjørende for
å hindre en utvikling som fører disse inn i en kriminell karriere,
eller at de blir rekruttert inn i etablerte gjenger.
Det er også viktig å hindre at organiserte, kriminelle miljøer
får aksept og fotfeste i lokalsamfunnet. Informasjon om hva miljøene
representerer er av stor betydning for å forebygge lokal naivitet
og likegyldighet. Overfor næringslivet gjelder også det samme, fordi
organisert kriminalitet i stadig større grad involveres i legitim
forretningsvirksomhet, der lovlig og ulovlig virksomhet drives side
om side.
I sin rapport: Dokument 3:10 (2009–2010) retter Riksrevisjonen
kraftig kritikk til arbeidet mot organisert kriminalitet. Rapporten
peker særlig på at det mangler en strategi for hvordan den organiserte
kriminaliteten skal bekjempes.
Det etterlyses dessuten et sterkere etterretnings- og analysearbeid
på nasjonalt og regionalt nivå, herunder flere strategiske analyser,
for å gjøre innsatsen mot organisert kriminalitet mer målrettet
og koordinert. Undersøkelsen viser også at det er store forskjeller
i hvilken grad det er etablert rutiner for samarbeid og informasjonsflyt
mellom kriminalomsorgen og politiet. I undersøkelsen kommer det
fram at politiets IKT-systemer i liten grad legger til rette for en
effektiv kriminalitetsbekjempelse. Det framgår av undersøkelsen
at utnyttelsen av det internasjonale politi- og påtalesamarbeidet
ikke er optimalt.
Rapporten tar i hovedsak for seg politiets innsats mot organisert
kriminalitet. Men de fleste av de forhold som rapporten tar opp
har vært kjent tidligere. Det er derfor et overordnet politisk ansvar
at man ikke på en bedre måte har koordinert og målrettet arbeidet
mot den organiserte kriminaliteten.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for
bekjempelse av organisert kriminalitet som involverer relevante
departementer i et forpliktende samarbeid.
II
Stortinget ber regjeringen opprette en fast faggruppe i Justis-
og politidepartementet som har som én av sine arbeidsoppgaver å
tilrettelegge for bedre justissamarbeid med EU. Soningsoverføring,
informasjonsutveksling, problemstillinger knyttet til felles utfordringer
med organisert kriminalitet og omreisende kriminelle er områder
faggruppen skal ivareta.
III
Stortinget ber regjeringen om at det foretas en gjennomgang av
om lovverket er tilpasset å møte de brede og tunge utfordringene
som organisert kriminalitet stiller Norge overfor. Herunder hvordan
håndhevelsen av utvisningsvedtak skal bli mer effektivt iverksatt,
og regelverket for bedre informasjonsbeskyttelse og vern av politiets
informanter.
IV
Stortinget ber regjeringen etablere egne avdelinger for utenlandske
statsborgere som er knyttet til organisert kriminalitet og som sitter
i varetekt eller som soner en dom i norske fengsler.
V
Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å forebygge
rekruttering av unge inn i kriminelle miljøer og gjenger.
VI
Stortinget ber regjeringen utarbeide en veiledende handlingsplan
med konkrete tiltak for kommuner som har utfordringer med organisert
kriminalitet. Handlingsplanen bør omhandle hele spekteret av lokalpolitiske
virkemidler i kampen mot den organiserte kriminaliteten.
VII
Stortinget ber regjeringen følge opp de kritikkverdige funn som
fremgår av Riksrevisjonens Dokument 3:10 (2009–2010).
12. mai 2010