Representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal og Laila Dåvøy om tilbaketrekking av utslippstillatelsen til gasskraftverket på Mongstad
Innhold
Lørdag 1. mai 2010 kunngjorde olje- og energiminister Terje Riis-Johansen at regjeringen har besluttet å utsette investeringsbeslutningen for fullskala CO2-fangst på Mongstad i Hordaland, den såkalte månelandingen, til 2014. Ferdigstillelse av fangstanlegget vil etter utsettelsen tidligst være på plass i 2018.
Den opprinnelige tidsplanen ble fastsatt da Statoil fikk konsesjon til bygging av gasskraftverket i 2006. Den innebar at fullskala rensing skulle være på plass innen utløpet av 2014, og at investeringsbeslutning skulle fattes i 2012. Denne tidsplanen ligger til grunn for den bindende gjennomføringsavtalen mellom Statoil og staten v/Olje- og energidepartementet, og er satt som vilkår for utslippstillatelsen gitt av Miljøverndepartementet 12. oktober 2006. Følgende er utdrag fra utslippstillatelsen slik den er gjengitt på Miljøverndepartementets nettsider:
«Vilkår
2. Det skal etableres fullskala CO2-håndtering fra kraftvarmeverket innen utløpet av 2014.
3. Arbeidet med tilretteleggelse og iverksettelse av CO2-fangst fra kraftvarmeverket skal starte umiddelbart etter at utslipptillatelsen er gitt. Realiseringen av fangstanlegget skal foregå parallelt med byggingen av kraftvarmeverket. Første steg CO2-fangst fra kraftvarmeverket skal settes i drift samtidig med oppstart av kraftvarmeverket. Fra dette tidspunkt skal det fanges minst 100 000 tonn CO2/år. Fanget CO2 skal ikke slippes ut i atmosfæren.
4. Det skal innen første kvartal 2009 utarbeides en avtale for gjennomføring av fullskala CO2-håndtering fra kraftvarmeverket. Basert på erfaringene fra første steg skal det i løpet av 2012 fremlegges for forurensningsmyndigheten en detaljert plan med en løsning for andre steg, etablering av fullskala CO2-håndtering for kraftvarmeverket. Investeringsbeslutning skal tas i løpet av 2012, hvoretter gjennomføring av prosjektet starter umiddelbart.»
Vilkår nummer 3 er i ettertid blitt omgjort slik at fanget CO2 fra testanlegget ikke trenger å lagres, men kan slippes rett ut i atmosfæren. Begrunnelsen for omgjøringen var at lagring ville bli uforholdsmessig kostbart.
Gasskraftverket på Mongstad er et såkalt kraftvarmeverk som skal forsyne raffineriet på Mongstad med elektrisitet og varme. Det skal også, etter avtale med eierne i Troll-lisensen, forsyne Troll A-plattformen og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med elektrisitet. Ifølge eierne er hovedmotivet bak planene for Energiverk Mongstad å styrke og bevare Mongstad-raffineriets posisjon som en kostnadseffektiv leverandør av raffinerte petroleumsprodukter samt å videreutvikle en robust og langsiktig konkurranseposisjon for Mongstad som industristed.
Utnyttelsen av kapasiteten av kraftvarmeverket er i stor grad styrt av energibehovet til raffineriet og eventuelle nye anlegg rundt raffineriet som vil ha behov for den energi kraftvarmeverket leverer. Kraftvarmeverket er bygget for framtiden, noe som betyr at kapasiteten til anlegget ikke vil være fullt utnyttet de første driftsårene. Ved maksimal utnyttelse har kraftvarmeverket en kapasitet til å levere 280 megawatt (MW) elektrisitet og for varmeproduksjon om lag 350 MW. Utslippene vil ved maksimal utnyttelse være på 1,3 millioner tonn CO2 per år. Dette tilsvarer 2,5 pst. av Norges samlede utslipp av klimagasser.
Forslagsstillerne viser til at striden rundt bygging av gasskraftverk har en lang forhistorie i Norge. Gasskraftstriden førte blant annet til sentrumsregjeringens avgang i år 2000. Stridens kjerne den gang var nettopp hvorvidt det skulle gis tillatelse til bygging av gasskraftverk uten rensing. Dagens regjeringspartier har hele veien stått på hver sin side i denne striden.
Gasskraftverket på Mongstad vil bli et av de aller største punktutslippene i Norge når det settes i drift i løpet av 2010. Mongstad-kraftverket vil gjøre det langt vanskeligere å innfri Norges forpliktelser til å redusere utslipp av klimagasser. Regjeringens løfter om rensing har ført til at både Mongstad og Kårstø er forutsatt renset i fremskrivingene av de nasjonale klimagassutslippene frem mot 2020, den såkalte referansebanen. Dersom rensing ikke finner sted, må det iverksettes kompenserende tiltak på andre områder – utover det som allerede er foreslått i klimaforliket og Klimakur. Det vil bli svært krevende.
Forslagsstillerne peker på at regjeringens varslede utsettelse av fullskala rensing på Mongstad innebærer klare brudd på utslippstillatelsen. Utslippstillatelsen til Mongstad energiverk ble gitt av Miljøverndepartementet, ikke av Statens forurensningstilsyn (SFT) (KLIF) slik det var vanlig frem til da. Dette var regjeringspartner Sosialistisk Venstrepartis garanti for at rensing ville komme på plass i tråd med den fastsatte tidsplanen. Forslagsstillerne mener miljøvernminister Erik Solheim nå må trekke tilbake utslippstillatelsen av hensyn til nasjonal klimapolitikk og Norges internasjonale forpliktelser.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen trekke tilbake utslippstillatelsen til Mongstad energiverk.