Bakgrunn

Motorferdsel i utmark innebærer en avveining mellom ulike hensyn. På den ene siden folks ønske om fred og ro når man ferdes i naturen, beskyttelse av dyreliv mot skadelig støy, samt forebygging av skader i sårbar natur, og på den andre siden behovet for nyttetransport til områder i utmark, turisme, muligheter for rekreasjon og tilgjengelighet til naturområder for personer med redusert fremkommelighet. Det innebærer også en avveining mellom kommunalt selvstyre og retningslinjer for nasjonalt miljøvern.

Forslagsstillerne ønsker større frihet for den enkelte kommune når det gjelder regelverket for motorisert ferdsel. Med mer kommunalt selvstyre blir det ulik praksis fra kommune til kommune. Evalueringen av forsøksordningen med utvidet lokalt selvstyre i 8 utvalgte kommuner som har pågått siden 2000, må være en viktig del av grunnlaget for endringer i lover og forskrifter om motorferdsel i utmark.

Forslagsstillerne viser til at forsøket med lokal forvaltning av snøscooterløyper ble en suksess. Norsk institutt for naturforskning (NINA), som på oppdrag fra Miljøverndepartementet har evaluert prosjektet, skriver i sin evaluering at alle seks delmål for bedre motorferdsel ble helt eller delvis innfridd i forsøkskommunene. Befolkningen i kommuner uten snøscooterløyper var faktisk mer plaget av støy enn innbyggere i kommuner som deltok i prøveordningen.

Forslagsstillerne mener at i en ny lov om motorferdsel i utmark må dagens særregler i Nord-Troms og Finnmark med mer liberale regler for motorferdsel bestå.

Mennesker med redusert fremkommelighet, slik som eldre og funksjonshemmede, må ha mulighet til naturopplevelser, selv om de vil være avhengig av motorisert ferdsel for å oppnå dette. Her må man finne frem til enkle og ubyråkratiske ordninger. Også mennesker med nedsatt funksjonsevne må få muligheter til rekreasjon og gode naturopplevelser.

Forslagsstillerne vil påpeke at det er stor forskjell på kjøring med snøscooter og kjøring på islagte vann vinterstid, og barmarkskjøring i utmark med 4-hjuls kjøretøy i sommerhalvåret. Mens kjøring på snø og is ikke medfører varige skader på naturen utover støyplagen, kan barmarkskjøring medføre betydelige skader på følsomme naturområder. Det bør fortsatt være et restriktivt regelverk for barmarkskjøring utenfor faste traseer.

På oppdrag fra Miljøverndepartementet utarbeidet Direktoratet for naturforvaltning (DN) et lovforslag som ble sendt på høring sommeren 2007. Basert på dette sendte DN i mars 2008 inn sitt forslag til ny lov om motorferdsel i utmark til regjeringen.

Direktoratet for naturforvaltning har i sitt lovforslag i stor grad sett bort fra de positive resultatene fra forsøksprosjektet som utvidet lokalt selvstyre ga. I stedet har direktoratet fremmet et lovforslag som på flere områder innebærer en innstramning i forhold til dagens regler, samt at det vil gi utslag som for de fleste vil bli oppfattet som urimelige. Innmark blir utmark når det snør, og det blir dermed forbudt å kjøre med snøscooter på jordet, selv om spor bare settes i snø. Å sette spor på bar mark er derimot greit. Videre regnes skogsbilvei som utmark, men ikke hvis den blir brøytet. Tusenvis av hytteeiere og funksjonshemmede som har scooterløyve uten tidsbegrensning, mister dette. Distriktene går glipp av næringsutvikling som har vært en suksess på andre siden av grensen, også miljømessig. Man får ikke kjøre bagasje eller materialer til hytta uten leiekjørere, selv om ingen slike er tilgjengelige. Det ser faktisk ut til at det heller ikke blir lov å sitte på med leiekjøreren (når bagasjen kjøres). Hvis byggetillatelsen på hytta er to år gammel, har verken utbygger eller leiekjørere lov til å frakte byggematerialer til byggeplassen, selv om tillatelsen fortsatt er gyldig etter bygningsloven. Ingen får anledning til å frakte barn og syke med snøscooter. Ideelle organisasjoner kan dog ta med «eldre og beboere på institusjoner». Idrettslag er ikke ideelle organisasjoner ifølge DN. De kan derfor ikke ta med eldre på tur.

Dette lovforslaget har blitt liggende i Miljøverndepartementet i snart to år, uten at det har blitt behandlet politisk og lagt frem for Stortinget. Det er dermed på høy tid at forslag til ny lov legges frem for Stortinget, samtidig som det må gjøres betydelige endringer når det gjelder lovforslaget fra Direktoratet for naturforvaltning.

Ved behandlingen av Representantforslag nr. 63 (2008–2009) skrev miljø- og utviklingsministeren følgende i brev til energi- og miljøkomiteen, datert 5. mai 2009:

«Regjeringen arbeider med et forslag til en ny motorferdsellov i utmark og vassdrag, men det vil ikke bli lagt fram en proposisjon for Stortinget i inneværende sesjon. Regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon i løpet av inneværende år. Jeg ser derfor ikke grunn til å følge opp representantlovforslag nr. 63.»

På denne bakgrunn valgte stortingsflertallet å vedlegge forslaget protokollen.

Regjeringen har imidlertid, til tross for at statsråden sa at han tok sikte på å fremme et lovforslag i løpet av 2009, ennå ikke fremmet et slikt forslag.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen, i løpet av vårsesjonen 2010, fremme forslag om å tilpasse lov om motorferdsel i utmark slik at kommunene får økt myndighet, innenfor nasjonale retningslinjer, og der erfaringene fra forsøksprosjektet med økt lokalt selvstyre legges til grunn.