Bakgrunn

Forslagsstillerne vil at det skal være enkelt å starte, drive og eie næringsvirksomhet i Norge. Målet må være å minske de administrative kostnadene, som har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, med minst 25 prosent innen 2012. Målet må også være å skape en merkbar og målbar forandring til det bedre i bedriftenes hverdag.

Offentlige regler, skjemaer og påbud har som regel en velmenende hensikt, men fører like ofte til unødige rapporteringskrav og kompliserte regelverk som er til hinder både for mennesker og bedrifter. Forslagsstillerne ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål at flere starter egen bedrift og at det skapes flere arbeidsplasser i nye og voksende næringer. Gjennom å skape et mer effektivt regelverk og dermed minske bedriftenes administrative byrder frigjøres tid og ressurser som i stedet kan brukes på gründervirksomhet og til å videreutvikle eksisterende bedrifter.

Regelforenkling i vid forstand er å finne enkle, kostnadseffektive og enhetlige regler som skaper gode rammevilkår for næringslivet. Regelforenkling betyr ikke at man skal ta bort regler som er nødvendige av hensyn til for eksempel miljø og helse. Det handler om en fornuftig vurdering av om eksisterende regelverk er hensiktsmessig i forhold til de administrative byrder og krav de fører med seg, eller om dette kan forenkles. Det er forslagsstillernes påstand at regelverk og administrative byrder nesten utelukkende kan bli enklere og allikevel oppnå sin hensikt.

Norsk næringsliv bruker 54 mrd. kroner på rapportering som følge av norske regler og skjemabelastning. Oppnås forslagsstillernes mål om 25 prosent reduksjon, betyr det at mer enn 13 mrd. kroner frigjøres til gründervirksomhet og videreutvikling av norske bedrifter. Det må, etter forslagsstillernes syn, være bra både for bedriftene og for muligheten til å skape flere arbeidsplasser og dermed få flere i arbeid.

Forslagsstillerne viser til at behovet for forenkling for næringslivet ikke er et særnorsk fenomen. I Europa har flere land satt ambisiøse nasjonale mål for reduksjon i bedriftenes administrative kostnader. Forenkling av regelverk står høyt på EUs dagsorden som et ledd i å oppfylle Lisboa-strategien. I slutterklæringen fra EU-toppmøtet i Brussel i mars 2007 ble det slått fast at reduksjon av administrative kostnader, spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter, er et viktig tiltak for å stimulere Europas økonomi. På EU-toppmøtet ble det vedtatt at de administrative byrdene som kommer som følge av EUs lovgivning, skal reduseres med 25 prosent innen 2012.

Sverige etablerte i 2009 «Regelrådet» for å bistå forvaltningen i arbeidet med regelforenkling for næringslivet. Regelrådets oppgave er å etterprøve konsekvenser av nye regler og endringer i eksisterende regler. Regelrådet skal jobbe fram til 31. desember 2010, og målet er å kutte bedriftenes administrative kostnader med 25 prosent innen utgangen av 2010. Allerede ett år etter opprettelsen av Regelrådet kan svenskene se en betydelig bedring. Forslagsstillerne mener at Norge bør etablere et tilsvarende råd. Vi har behov for en uavhengig instans som kan kontrollere effekten av nye regler og endringer i eksisterende regler før de trer i kraft.

Det svenske regelrådet er et uavhengig rådgivende organ, underlagt det svenske næringsdepartementet. Regelrådet har et eget sekretariat og består av representanter/styre med grunnleggende kunnskap om reglers effekter og belastning på næringsliv og bedrifter. Regelrådet skal vurdere utformingen av forslag til nye regler og endringer i eksisterende regler som kan få betydning for bedriftenes administrative belastninger, konkurransefortrinn eller øvrige forhold. Regelrådet skal ta stilling til om forvaltningen har gjennomført tilstrekkelige konsekvensutredninger av reglene og gjøre selvstendige vurderinger om reglene oppnår sin ønskede effekt på en så enkel og kostnadseffektiv måte som mulig. Regelrådet skal også gjøre en vurdering av eventuelle konsekvensutredningers kvalitet og følge utviklingen generelt når det gjelder regjeringens arbeid med forenkling for næringslivet, og gi råd og informasjon som kan fremme en kostnadseffektiv regel- og lovgivning.

Etter ett års virksomhet oppsummerer lederen for Det svenske regelrådet, Stig von Bahr, arbeidet som følger (Regelrådets årsrapport 2009: Dagens Industri, 28. januar 2010): Regelrådet har uttalt seg 222 ganger om forslag til nye eller endrede regler. I 43 prosent av tilfellene har regelrådet avvist forslagene fordi regelgiveren ikke har kunnet rettferdiggjøre at den enkleste administrative løsningen er valgt. Konsekvensutredningene som har fulgt forslagene, har i 53 prosent av tilfellene blitt bedømt som mangelfulle og har i 7 prosent av tilfellene ikke vært utført i det hele tatt.

I årsrapporten heter det videre at:

«Regelrådet har sett altfor mange eksempler på dunkle og ufullstendige lovforslag og at regelgiverne har undervurdert den belastning som nye oppgavekrav forårsaker næringslivet. … Vår magefølelse er imidlertid at de forslagene vi fikk til uttalelse mot slutten av 2009, holder høyere kvalitet enn de vi fikk mot begynnelsen av året.»

Forslagsstillerne tror neppe at dette er et særsvensk fenomen og vil ikke bli overrasket over en tilsvarende analyse og konklusjon over det norske regelverket, selv om svensk næringsliv er underlagt et betydelig sett EU-regelverk på en annen og mer omfattende måte enn norsk næringsliv.

Forslagsstillerne viser videre til at daværende næringsminister Sylvia Brustad den 16. juni 2009 sendte ut en pressemelding hvor det ble lovet at det skulle settes ned et utvalg som skulle se nærmere på hvordan forenklinger i det norske lovverket kan gjennomføres. Innspill fra Revisorforeningen og arbeidet i EU og andre land er bakgrunnen for dette utvalget. Ifølge pressemeldingen ville Næringsdepartementet komme tilbake til mandat og sammensetning for et slikt utvalg.

Etter 237 dager har det skjedd absolutt ingenting med lovnaden fra daværende næringsminister Sylvia Brustad. Det oppsummerer etter forslagsstillernes syn på en god måte med hvilket manglende alvor regjeringen tar det nødvendige arbeidet med å gjøre hverdagen enklere for landets bedrifter.

Etter forslagsstillernes syn er det avgjørende at det blir fortgang i arbeidet med forenkling overfor næringslivet. Forslagsstillerne har registrert at næringsminister Trond Giske på NHOs årskonferanse lovet at han: «vil jobbe for konkrete mål for å fastsette de viktigste konkrete tiltakene og ikke minst konkret gjennomføring» når det gjelder forenklingsarbeidet. Dette er i og for seg velmenende nok, men neppe tilstrekkelig.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen snarest etablere et eget «regelråd» etter modell av tilsvarende organ i Sverige.