Bakgrunn

Den private eiendomsretten er dypt rotfestet i norsk kultur og i det norske folks bevissthet. Samtidig er det allmenn aksept for plikten til å ta vare på miljøet slik at kommende generasjoner kan ha like stor glede og nytte av naturen som dem som lever i dag. I denne sammenheng står forvaltningen av landets arealer sentralt. Forslagsstillerne er av den oppfatning at samfunnet, for å unngå avmaktsfølelse, må sørge for at befolkningen har innflytelse på arealpolitikken både lokalt og nasjonalt. Forslagsstillerne viser til følgende forslag fremmet i Stortinget 3. februar 2009 Dokument nr. 8:33 (2008–2009)):

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede reguleringer i utmark, herunder forhold knyttet til såkalte inngrepsfrie naturområder og tida - og tilhøva- begrepet, med sikte på å styrke privates rettigheter og å fremme en sak for Stortinget om dette."

I forbindelse med behandlingen i Stortinget (jf. Innst. S. nr. 171 (2008–2009)) viste komiteen til brev av 18. februar 2009 fra Landbruks- og matdepartementet v/statsråd Lars Peder Brekk, der det fremgikk at:

"Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet følger derfor opp dette ved å se nærmere på både definisjoner og kriterier for inngrepsfrie områder, de data for inngrepsfrie områder som foreligger, og behovet for bygging av skogsveier. Det er nå gitt et oppdrag til Direktoratet for naturforvaltning og Statens landbruksforvaltning der de to forvaltningsorganene skal se nærmere på hvordan en slik avveiing kan foretas. Jeg regner med at vurderinger fra de to organene er klare i løpet av sommeren."

Forslagsstillerne mener dette er et spørsmål som bør drøftes og avgjøres i folkevalgte organer, og ikke av statlige direktorater slik Regjeringen har lagt opp til. Forslagsstillerne har merket seg at lederen for Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, 1. desember 2009 inviterte til debatt om Oslo-dominansen i Norge og lanserte en MOTMAKT-kampanje, og mener at nettopp MOTMAKT-begrepet er et egnet perspektiv for en debatt om disse spørsmålene i Stortinget.

Forslagsstillerne har registrert at oppdraget som i brevet fra statsråd Lars Peder Brekk ble omtalt som "gitt", først ble gitt 3. november 2009. Forslagsstillerne har videre registrert at statsråden, i brevet til Stortinget i februar 2009, uttalte at han regnet med at utregningene skulle være "klare i løpet av sommeren", samtidig som departementet i oppdragsbrev av 3. november 2009 ber om at direktoratene legger frem sine vurderinger og konkrete forslag innen 1. april 2010.

Forslagsstillerne viser til en sak belyst i Nationen 21. november 2009, der en vei vest for Femunden anses for å ha bygget ned natur på østsiden. Etter det opplyste synes nesten ikke veien fra fjellet eller fra sjøen, og den gav det veiløse folket på Femundshytten bilvei i 1999. Den 10 kilometer lange veien er rundt 5 meter bred fra grøft til grøft, og bygger dermed ned 0,05 kvadratmeter natur, men den er registrert å ha medført at 72 kvadratkilometer, eller 1 440 ganger så mye natur, er "bortfalt". Veien skal etter dette være det femte største naturinngrepet i nyere tid. I 1822 var området rundt Femundshytten snaut og nedrøykt. På 100 år hadde smeltehytta og de 200 menneskene som drev den, brent opp all skogen i området for å utvinne kobber. Men på inngrepsfrie naturområders kart (INON) er området rundt Femundshytten "villmarkspreget" i år 1900. Situasjonen i dag beskrives slik i Nationen:

"Ved Femundens bredd er det stille. Veien er belagt med 10 kilometer uframkommelig is. Men til sommeren vil rundt 1 500 fotturister og overnattingsgjester igjen strømme til Femundshytten, til fots, på sykkel eller med rutebåten Fæmund II."

Forslagsstillerne mener denne saken er en god illustrasjon på behovet for at INON blir gjenstand for debatt i folkevalgte organer. Forslagsstillerne viser videre til at Direktoratet for naturforvaltning (DN), som er ett av forvaltningsorganene Regjeringen har involvert for å arbeide med problemstillingen, ifølge Nationen ikke ser grunn til å gjøre endringer, jf. artikkelen: "Direktoratet endrer ingenting" i Nationen 21. november 2009.

I Nationen 18. november 2009 skriver Utmarkskommunenes sammenslutnings (USS) juridiske sekretærer, Tine Larsen og Stein Erik Stinessen ved Advokatfirmaet Lund & Co DA, følgende:

"Mange kommuner opplever innsigelser mot arealplaner utelukkende med henvisning til at området er Inon. USS reiser spørsmål ved om dette er rettslig holdbart."

Også med tanke på befolkningsutviklingen i distriktene mener forslagsstillerne det er viktig at dette spørsmålet raskt kommer til behandling i folkevalgte organer.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget, som både drøfter og fremmer forslag til konklusjoner, knyttet til blant annet hvordan inngrepsfrie naturområder – INON – bør defineres i Norge basert på norsk natur og kulturhistorie, hvilke tekniske tiltak som skal definere INON, hvilke kategorier INON bør ha, hvilken vekt INON med eventuelle kategorier skal ha i forhold til andre samfunnshensyn og på hvilken måte forvaltningen skal tillegge INON relevans og vekt ved avgjørelse av enkeltsaker.