Regjeringen opprettet, sammen med Aker ASA og Svenske SAAB og Investor, Aker Holding AS i 2007. For 4,9 mrd. kroner sikret staten seg en eierandel i Aker Holding AS på 30 prosent, Aker ASA eier 60 prosent, mens de resterende aksjonærene eier 10 prosent. Aker Holding AS' eneste oppgave er å eie 40,1 prosent av aksjene i børsnoterte Aker Solutions ASA.

Statens eierpost i Aker Holding AS tilsvarer et direkte eierskap i Aker Solutions ASA på 12 prosent. For Aker ASAs del tilsvarer eierposten 24 prosent, og svenskenes aksjepost 4 prosent. Svenskene betalte det samme som staten for aksjene, men fikk salgsopsjoner som sikrer dem mot tap. Staten fikk på sin side 10 års bindingstid, som på den ene siden låser eierstrukturen, på den andre side svekker statens aksjeverdier pga. illikviditet.

Regjeringen har fått mye kritikk i forbindelse med inngåelsen av avtalen, blant annet fordi ekstern ekspertise i for liten grad ble benyttet, og fordi prisen for eierposten var for høy. Debatten i kjølvannet av Aker Solution AS' kjøp av fem andre Aker-kontrollerte selskaper viser at statens avtale med Aker ASA er mangelfull. Regjeringens krav om ny behandling i generalforsamlingen, nærings- og handelsminster Sylivia Brustads utfall mot Kjell Inge Røkke, og statens representant i Aker Holding-styret, Berit Kjølls uttalelser om at hun er ført bak lyset, viser med all tydelighet at avtalen som er inngått ikke er god nok når det gjelder å ivareta statens interesser.

De fem selskapene Aker Solutions AS har kjøpt av Aker AS, har reist en debatt om misbruk av aksjonærinnflytelse fra Aker på bekostning av andre aksjonærer gjennom feilprising og måten prosessen er gjennomført på. Statens håndtering av saken blir reist som egen sak i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Situasjonen bekrefter uansett at strukturen er feil.

Investeringen i Aker Holding AS svekker statens verdier som eier i Aker Solutions ASA betraktelig som følge av innlåsingseffekt og av at Aker ASA kan utøve et eierskap på vegne av staten som kan være i strid med statens interesser. Staten har hatt problemer med å ivareta sine interesser gjennom holdingmodellen, hvor man blir involvert direkte i strategispørsmål i selskapet. Normalt direkteeierskap har derimot staten lang erfaring med, og det er mer ryddig med hensyn til maktstruktur.

Så lenge dette er riktig ut fra selskapets interesser og statens interesser som aksjonær, bør staten forbli eier i Aker Solutions ASA. Staten vil sammen med Aker ASA ha 36 prosent av aksjene i selskapet og negativt flertall. Ved at Aker ASA, de svenske eierne og staten blir direkte eiere i Aker Solutions ASA, vil eierne kunne utøve den innflytelse som følger av det faktiske eierskapet og gi selskapet et mer normalt selskapsstyringsopplegg.

Aker Holding-investeringen, med tilhørende aksjonæravtale og holdingstruktur, har vært lite vellykket, et sosialdemokratisk eksperiment som alle bør ta lærdom av. Rot i eierskapspolitikken skaper utrygghet. Forslagsstillerne vil ta grep for å sikre et profesjonelt statlig eierskap, og et forutsigbart eierskap i Aker Solutions ASA.