Bakgrunn

Til tross for at nullvisjonen skal ligge til grunn for samferdselspolitikken, viser udiskutable realiteter at inneværende år går mot å kunne bli et katastrofeår for trafikksikkerheten på veinettet i Norge. Etter mange år med en positiv utvikling hvor antallet drepte og hardt skadde i trafikken har gått ned hvert år siden 2001 og frem til og med 2006, opplever vi i år en markant økning i antallet drepte i veitrafikken.

Det må antas å ligge sammensatte årsaksforhold bak slike tall, men om årsaker og sammenhenger ved trafikkulykker kan være kompliserte og sammensatte, må dette ikke hindre igangsetting av tiltak på områder med potensial for ulykkesreduksjoner.

Pr. utgangen av juli viser statistikken en økning i antall drepte på ca. 40 pst. sammenlignet med foregående år. Det er verdt å merke seg at det er økning i alle trafikantgrupper, med en dobling av antall drepte fotgjengere og en svært høy økning i antall drepte bilførere. Det er naturlig å vise til strekninger som E6 fra Oslo gjennom Akershus og gjennom Gudbrandsdalen, samt E18 fra Larvik i Vestfold, gjennom Telemark og videre sydover, som eksempler på strekninger hvor utviklingen har vært skremmende, men hvor kostnadene ved å iverksette effektive tiltak tilsynelatende synes å skremme enda mer. Disse er blant noen av de strekningene som har et stort behov for å få på plass strakstiltak i form av kryssutbedringer, midtdelere og andre trafikksikkerhetstiltak. Disse tiltakene er forholdsvis rimelige, men vil bidra mye til å redusere antallet hardt skadde og drepte i trafikken.

Vurdering

Det vises til Regjeringens egen rapportering av måloppnåelse for trafikksikkerhet i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for inneværende år, hvor følgende fremgår:

Antall drepte og hardt skadde har en måloppnåelse på bare 31 pst. etter tre år, hvor 75 pst. tilsvarer å "være i rute". Forslagsstillerne vurderer dette til å henge sammen med at bevilgningene til konkrete trafikksikkerhetstiltak har oppfyllingsgrad på bare 55 pst. etter tre år. Forslaget til statsbudsjett for 2008 innebærer at Regjeringen hadde en forventning om at 1 210 mennesker ville miste livet eller bli hardt skadd i trafikken i Norge dette året. Det er forslagsstillernes oppfatning at resultatet vil bli verre enn dette dersom målrettede tiltak ikke settes inn straks.

Sikkerhetstiltak på veinettet er nærliggende tiltak å vurdere som mottiltak mot årets katastrofale ulykkesutvikling, med stort potensial for å redusere ulykker, og ikke minst konsekvenser av ulykkeshendelser. Forslagsstillerne viser til følgende øvrige rapporteringstall for trafikksikkerhet i Regjeringens fremlegg til statsbudsjett for 2008:

"Måloppnåelse for andre viktige områder etter tre år:

• Antall km ulykkesbelastede riksveg med ulykkesreduserende tiltak: 61 %

• Antall km midtrekkverk/midtdeler på eksisterende to-/trefeltsvei: 58 %

• Antall km firefelts veg: 63 %

• Antall km veg tilrettelagt for gående og syklende: 48 %

• Antall rasutsatte strekninger som skal utbedres: 20 %

• Antall rasutsatte punkt som skal utbedres: 32 %."

Forslagsstillerne vil peke på at svært mange ulykkespunkter og ‑strekninger er godt kjent for veimyndighetene og ville kunne vært utbedret om midler til dette var stilt til rådighet. Dette gjelder bl.a. kryssløsninger, midtdelere, gang-/sykkelveier, kantsikring og overganger. Forslagsstillerne mener også at det var spesielt å konstatere at på tross av den negative ulykkesutviklingen de første månedene i 2008, valgte Regjeringen å ikke iverksette ekstra tiltak mot ulykkespunkter i veinettet ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2008.

Når utviklingen nå har vist seg å fortsette i samme negative trend, finner forslagsstillerne det helt nødvendig å foreslå at det umiddelbart settes inn midler for å redusere den sterke økningen i dødsulykkene på veiene.

Forslag:

Det fremmes derfor følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen sette inn avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet ved å gjennomføre sikring av ulykkespunkter og ‑strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko.

Stortinget bevilger 400 mill. kroner til igangsetting og gjennomføring av slike nye tiltak ut året, og det forutsettes at tiltakene ikke forskyver andre prosjekter som pågår.