Brev fra Norsk Pensjonistforbund v/forbundsleder til Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden, datert 10. oktober 2006

Saken om "negativ effekt"

Vi har fått oversendt Deres brev av 11.8. 2006 til Politiets Pensjonistforbund med anmodning om videre oppfølgning av denne saken. Brevet minnet oss straks om innledningen til Norsk Pensjonistforbunds henvendelse til Pensjonskommisjonen, datert 31. juli 2003, der det bl. a. heter: Denne saken har "fått en særdeles slett behandling, en usedvanlig kronglete og misvisende fremstilling, utrolig mye utenomsnakk og en behandlingstid med en sendrektighet, eller trenering, som sprenger alle rimelige grenser." Det kan se ut til at De er innstilt på å følge opp denne tradisjonen.

Vi mener at et departement, og en statsråd, bør kunne gjøre rede for sakene under sitt eget ansvarsområde, på noenlunde skikkelig vis. Den form for behandling som er sitert ovenfor, har vi sett mer enn nok av. Vi ber derfor om en redegjørelse for nedenstående spørsmål, satt opp punktvis:

Spørsmål 1.

I Deres brev sier De at "Høyesterett slo i 1994 fast…" Her kan man ikke bare plukke ut etter fritt valg, og neglisjere det viktigste. En enstemmig plenumsdom i 1962 krevde full erstatning for samordningsfradraget. En tidligere statsråd, Magnhild Meltveit Kleppa, forsikret Stortinget i 1999 at "Departementet legger til grunn plenumsdommen fra Høyesterett i 1962 om at reduksjon i en pensjon i form av et samordningsfradrag, krever full erstatning." Dessverre unnlot hun å sørge for at dette ble gjennomført i praksis for de som rammes av disse tapene. Det er for øvrig den eneste gangen Høyesterett har behandlet kravet om full erstatning. Vil statsråden sørge for at dette kravet blir imøtekommet, i alle samordningssaker? I så fall vil "negativ effekt" falle bort. Så enkelt er det. Vi viser også til de 3 siste avsnittene i Politiets Pensjonistforbunds brev av 19.4. 2006. Vi er ikke fornøyd med at De i brevet av 11.8. 2006 hopper over dette, til tross for at det dreier seg om det essensielle i saken.

Spørsmål 2.

I den siterte henvendelsen fra Norsk Pensjonistforbund omtales A-gruppen og B-gruppen, forskjellsbehandlingen og dobbeltfortolkning av loven. I gruppe A, eller 98pst.-gruppen, utmåles størrelsen på samordningsfradraget alltid etter utbetalt beløp, mens det i B-gruppen sees bort fra utbetalingen, jfr. Samordningsutvalgets innstilling s. 219 sp. 1. En slik forskjellsbehandling og dobbeltfortolkning har ingen hjemmel i samordningsloven. Vi ber om redegjørelse.

Spørsmål 3.

I Deres brev står det noe om "merytelsen." Dette er en gjenganger konstruert av departementet. Den går ut på at folketrygdens tilleggspensjon til en etterlatt består av 100 pst. egenopptjent pensjon + en "mer­ytelse." Det er 2 alvorlige feil ved denne konstruksjonen, eller påstanden: For det første er den ikke sann, og for det andre vil den, hvis den var sann, ikke endre på noe som helst m.h.t. kravet om full erstatning.

Samordningsloven har presis beskrivelse av de ytelser som skal samordnes, men "merytelsen" er ikke omtalt. For om mulig å komme ut av egne villfarelser, bør departementet se på samordningen av en enkemannspensjon fra Statens Pensjonskasse med tilleggspensjon fra folketrygden. Samordningsloven sier at fradraget skal være 55 pst. av avdødes opptjening, og mener utbetalt beløp. Praksis, for de som rammes av negativ effekt, går ut på 55 pst. av opptjent beløp, uten hensyn til utbetalingen. Selv departementet bør vel kunne innse at dette rimer dårlig.

Rikstrygdeverket sier, både skriftlig og muntlig, at kombinert tilleggspensjon til gjenlevende består av 55 pst. av egenopptjent + 55 pst. av avdødes opptjente tilleggspensjon. Denne fordelingen legges også til grunn når de regner beløp, for ved enkelte kombinasjoner har dette betydning for beregning av størrelsen på ytelsen. Rikstrygdeverket er fagetat, kan sine ting og behandler folketrygdsakene på riktig måte. Det samme kan vi ikke si om departementet, som i sin påståelighet egentlig beskylder Rikstrygdeverket for å ha regnet feil i snart 40 år. Den samme feilen begikk en tidligere statsråd, og tidligere trygdedirektør, overfor Stortinget. Vi ber om redegjørelse for om departementet fortsatt tviholder på sine selvkonstruerte villfarelser, eller om det har kommet på bedre tanker.

Spørsmål 4.

Tidligere statsråd Hill-Marta Solberg svarte Stortinget 4. juni 1997 på spørsmålet om å få slutt på "negativ effekt:"

"Saken er under oppfølging og forberedende behandling med sikte på å komme fram til en ordning som Stortinget har bedt om, slik at pensjonistene i offentlig sektor ikke skal tape på pensjonsopptjening i folketrygden."

Hvis ikke også dette er et av mange eksempler på feilaktige og villedende opplysninger overfor Stortinget, ber vi om redegjørelse for det hittidige resultat av den oppfølging og behandling hun snakket om.

Spørsmål 5.

I 1992 rettet Stortinget opp mye av disse feilene, til tross for innbitt motstand fra departementet. M.h.t. hva dette "kostet," eller rettere sagt hvor mye disse etterlatte ble snytt for, ga departementet opp det femdobbelte av det faktiske beløp. Departementet har mange ganger blitt anmodet om å redegjøre for denne feilinformasjonen overfor Stortinget, men har hittil neglisjert dette. Kan vi få en redegjørelse nå, eller synes departementet det er greit nok det som har skjedd?

Spørsmål 6.

Som kjent kan de som tildeles omsorgspoeng risikere å bli påført dette tapet. Departementet er også her mange ganger oppfordret til å sørge for at publikum blir orientert om denne risikoen, men ingen ting har hittil skjedd. Synes departementet det er greit å holde denne risikoen skjult for publikum?

Spørsmål 7.

De som rammes av disse tapene har prosentvis betalt samme premie som de som ikke rammes. Hvis 2 stortingsrepresentanter er gift med hverandre, og mannen dør, kan samlet pensjon til enken gå opp til kr. 812 690 pr. år, før samordningen setter stopp, og i disse sakene har ikke departementet våget seg til med noen samordningsfeil, til tross for sin langvarige kamp mot etterlattepensjoner. En norsk biskop, som har studert saken, har karakterisert denne kampen som "uverdig" og "respektløs." Synes departementet det er riktig at etterlatte som blir påført disse tapene, skal subsidiere de største og beste pensjonene?

Spørsmål 8.

Departementet er sikkert kjent med at det har vært harselert mye, på departementets bekostning, med denne saken. Det har bl. a. vært fremholdt følgende: Hvis den metoden som er benyttet for å påtvinge en gruppe etterlatte disse tapene er riktig, har jo departementet oppfunnet en metode som kan redusere enhver offentlig pensjon. Man kan bare tildele f. eks. dommere og statsråder, ikke omsorgspoeng, men gratis dommerpoeng, statsrådspoeng o.s.v., og deretter behandle resultatet av disse poengene på samme samordningsmessige måte som dagens omsorgspoeng, og vips har man redusert utgiftene til offentlige pensjoner. Hvis dette blir innført, ville dommerne, statsråder og andre også, få gratis hjelp til bedre å forstå meningsløsheten forbundet med "negativ effekt?" Vi ber om å få statsrådens syn på dette.

Spørsmål 9.

I brev av 3.8. 1998 fra Statens Pensjonskasse til Norsk Pensjonistforbund om denne saken uttalte daværende adm. direktør Alf J. Raaum at "SPK ønsker ikke som forvaltningsorgan nå å uttale seg om denne saken, som etter vår oppfatning er av utpreget politisk art." Senere innhenter departementet en høringsuttalelse om samme saken fra lavere nivå, i samme forvaltningsorgan, og bruker bl. denne uttalelsen som begrunnelse for å unnlate å gjennomføre et lovlig fattet stortingsvedtak. Vi ber om vurdering og kommentar.

Spørsmål 10.

Denne saken viser en årelang serie av utsettelse på utsettelse, helt fra 1992, der en forutsetning i lovendringen ble sabotert. Vi ber om departementets vurdering og synspunkt på en slik holdning og praksis m.h.t. oppfølgning og effektuering av politisk fattede vedtak.

Spørsmål 11.

De fleste oppegående mennesker forstår uten videre det meningsløse i denne saken. Det har vært spurt mange ganger om det ikke finnes slike oppegående mennesker i departementet. Kan vi få svar på dette nå?

Spørsmål 12.

Et gammelt ordtak sier at det er ikke lett å innbille en bonde at reven legger egg. Tror departementet at ordningen med "negativ effekt" noen gang vil bli akseptert, bortsett fra byråkratene i departementet? Vi venter på statsrådens svar på dette.

Vi håper statsråden vil sørge for svar på våre 12 spørsmål, uten de tradisjonelle neglisjeringer, bortforklaringer o.s.v., kort sagt svar som departementet kan være bekjent av. Vi lever i håpet, men det bør ikke gå 4 måneder denne gangen før vi får svarene.