Til Stortinget
Mattilsynet ble opprettet etter en sammenslåing av de statlige
og kommunale etatene innen næringsmiddeltilsyn og dyrehelse i Budsjett-innst.
S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8
(2002-2003). Mattilsynet fikk ansvaret for dyrehelse og næringsmiddelkontroll
for både den landbaserte og sjøbaserte matproduksjonen. Formålet
med sammenslåingen og opprettelsen av et nytt mattilsyn var å sikre
en bedre mattrygghet for norske forbrukere, sikre god dyrevelferd,
bedret konkurranseevne for norsk mat, unngå dobbeltfunksjoner og
således skape en mer fremtidsrettet og effektiv forvaltning på matområdet.
Forslagsstillerne mener at ordningen med et felles mattilsyn for
land- og sjøbasert matproduksjon er en riktig organisering, men
at det bør gjennomføres en evaluering av de erfaringer man har fått
gjennom de årene som nå har gått etter at Mattilsynet ble opprettet.
Spesielt gjelder dette hvordan Mattilsynet opptrer overfor dem som
tilsynet er ment å tjene, nemlig næringslivet innen matproduksjon.
Forslagsstillerne får jevnlig en rekke henvendelser fra næringsdrivende
innen matproduksjon som hevder at Mattilsynet ikke opptrer tilstrekkelig
servicerettet overfor næringen. Dette gjelder både den sjøbaserte
og den landbaserte matvareproduksjonen. Det finnes også eksempler
på at Mattilsynet har opptrådt på en lite heldig måte overfor enkeltpersoner som
har vært utsatt for tilsynets kontrollører. Et eksempel på dette
er en dyrevernsak i Bærum kommune hvor de offentlige inspektørene
opptrådte lite heldig. Mattilsynet er en mektig organisasjon som
rår over sterke virkemidler, noe som gjør at bedrifter eller borgere
som er i tilsynets vedtak og som mener at tilsynet opptrer byråkratisk
og lite næringsvennlig, vil være forsiktige med å bringe dette til
offentligheten. Mange vil finne det lite fordelaktig å legge seg
ut med Mattilsynets inspektører fordi de vil være engstelige for
at dette kan få negative konsekvenser på sikt. Mattilsynet må tilstrebe
en åpen holdning hvor det må tas positivt dersom det fremkommer
offentlig kritikk av Mattilsynet. Dette vil bidra til å gjøre Mattilsynet
bedre i stand til å ivareta den viktige samfunnsoppgaven som tilsynet
skal ivareta.
Mange som tar kontakt med forslagsstillerne, hevder at Mattilsynet
har utviklet seg til å bli en byråkratisk "mastodont". Det hevdes
at Mattilsynet tolker regelverk svært bokstavelig uten å benytte
tilstrekkelig skjønn og at tilsynets folk oppfattes å ha en byråkratisk
tilnærming i sin opptreden. Dette er selvsagt uheldig og innebærer
at Mattilsynet må se nærmere på sin forvaltningskultur. Mattilsynet
oppleves ikke som en serviceetat. Forslagsstillerne mener at Mattilsynet
må utarbeide en serviceerklæring som gjøres offentlig kjent, slik
at det er mulig for samfunnet å føre kontroll med om Mattilsynet
følger viktige servicestandarder som denne typen utadrettede offentlige
etater må følge. Folk og bedrifter som kommer i kontakt med Mattilsynet,
må oppleve at de blir tatt på alvor, får fremme sine synspunkter
og ikke blir overkjørt.
Aktører i næringslivet hevder at det er stor forskjell på hvordan
Mattilsynets forskjellige regionkontorer fungerer på dette området.
Det er selvfølgelig svært uheldig dersom Mattilsynets opptreden
og praksis ikke oppleves som lik i de forskjellige regionene. Mattilsynet
må ha en felles forvaltningsstandard, og hovedkontoret må sørge
for at regionkontorene følger denne i sin eksterne kontakt.
Det er derfor god grunn til å stille spørsmål ved om de som blir
utsatt for kontroller og vedtak i regi av Mattilsynet, har den tilstrekkelige
rettssikkerhet som man må kunne kreve i et moderne rettssamfunn. Den
nylige "Fjordlakssaken" i Møre og Romsdal er et eksempel på dette,
hvor Mattilsynets vedtak får svært store konsekvenser for den næringsdrivende
som blir utsatt for vedtak. I denne saken har det vært faglig uenighet
om Mattilsynet har hatt rett i sine faglige vurderinger.
Mattilsynet er en stor organisasjon som rår over store ressurser.
For slike organisasjoner er det viktig at ressursene blir utnyttet
på en samfunnsmessig god måte, og for Mattilsynet er det viktig
å sørge for at den utadrettede virksomheten blir tilført mest ressurser.
Det er derfor god grunn til å stille spørsmål ved om fordelingen
av ressurser mellom tilsyn/informasjon og regelutforming/byråkrati
er riktig.
Det hevdes av mange aktører at Mattilsynet er svært streng i
sin fortolkning av internasjonalt regelverk, og da spesielt EUs
regelverk. Innen landbruket har det for eksempel i lengre tid vært
forsøkt å få til muligheter for såkalt hjemmeslakting, spesielt
i forbindelse med turisme og reiseliv. Her har det vært umulig både
for næringen selv og for stortingspolitikere å nå igjennom hos Mattilsynet
med relevant argumentasjon. Mattilsynet hevder at EUs regelverk stanser
dette, men da er det merkelig at dette er svært utbredt i EU-land.
Mattilsynet har blitt kritisert av EFTAs overvåkningsorgan ESA
for mangelfull kontrollvirksomhet.
Det er også viktig å se nærmere på om Mattilsynet kunne ha håndtert
de forskjellige uenighetene med russiske myndigheter på en bedre
måte. Dersom Mattilsynet på noen måte kunne ha informert russiske myndigheter
på en bedre måte på et tidligere tidspunkt for å unngå en slik krise,
så må det komme frem gjennom en undersøkelse.
I den senere tid har det vært flere dyretragedier, og det må
kunne stilles spørsmål ved om noen av disse kunne ha vært unngått
ved at Mattilsynet kunne ha hatt bedre kontrollordninger for landbruket.
I den såkalte E. coli-saken i 2006 tok det svært lang tid før
Mattilsynet kunne identifisere smittekilden. Forslagsstillerne mener
at dersom en skal ha et effektivt tilsyn med matsikkerheten, og
ha allmenn mattrygghet i landet, er man avhengige av at Mattilsynet
raskt kan avdekke hvor smittekilden befinner seg. Det krever at
Mattilsynet er organisert slik at dette lar seg gjøre på en raskest
mulig måte. En evaluering av ordningen med et felles mattilsyn må
gjennomgå kriseberedskapen og de erfaringer som ble gjort under
E. coli -saken.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag: I
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan med tiltak
for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat.
II
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen
med et felles mattilsyn.
9. april 2008