Til Stortinget
Situasjonen i det norske TV-markedet, med levering av innhold
over et elektronisk kommunikasjonsnett, er at vi har noen få aktører
som i praksis kontrollerer store deler av dette markedet. Dette
har konkurransemessige og forbrukermessige utfordringer, og situasjonen
kan virke begrensende på kvaliteten på innholdet, utvikling av,
og innovasjon i bransjen.
Svært mange opplever i dag TV-leverandørene på Kabel-TV, IPTV
og triple-play som lite forbrukerorienterte. Er man misfornøyd med
for eksempel kundeservice, pris eller innholdet, er det vanskelig
å bytte til en annen TV-leverandør. For mange er det også vanskelig
å velge mellom flere TV-leverandører når man skal koble seg til
for første gang. Dette er fordi konkurransen mellom TV-leverandørene
i liten grad er basert på pris og tilbud, fordi TV-leverandørene
i de fleste tilfeller eier nettet (kabel eller fiber) eller kontrollerer
dem gjennom langsiktige leieavtaler. Konkurransen består ofte av
å ta kontroll over nye nettkunder og å tjene mest mulig på eksisterende kunder.
Når en kunde - et borettslag eller en huseier - har koblet seg til
en TV-leverandør, er avtalen basert på flere år, og vrien eller
dyr å komme ut av.
Den generelle utviklingen innen bruk og distribusjon av TV-innhold
går i retning av aksess- og terminaluavhengighet, det vil si at
innhold blir tilgjengelig til alle apparater (TV, PC, mobiltelefon)
over alle distribusjonsløsninger (kabel, bredbånd, mobilnett). Blant
disse øker Internett kraftig. Alle større telekomselskaper og mediekonsern
arbeider mye med nytt innhold for dette. Felles for dem alle er
at visning på TV-skjerm blir det viktige. De som ikke er like aktive
i å utvikle tjenestene og gjøre innhold tilgjengelig i flere kanaler,
er eierne av såkalte lukkede nett, det vil si eierne av Kabel-TV
og fibernett. Gjennom langsiktige avtaler har slike eiere bundet
opp sine kunder til både aksess (kabel og fiber) - og innholdsavtaler
(TV-kanaler, film og annet).
Det norske - og skandinaviske - markedet for lukkede nett er
svært oligopolisert. Få, store aktører kontrollerer det vesentligste
markedet. Det finnes også en rekke små anlegg, i Norge organisert
i Norsk Kabel-TV Forbund, men disse får oftest sitt innhold levert
av en av de to store - Canal Digital eller GET. Når de store aktørene
har delt markedet mellom seg på en slik måte, ligger det få muligheter
for små aktører "nedenfra" til å utvikle dette markedet. Det er bokstavelig
talt lukket.
Forslagsstillerne mener at en åpning av TV-nettene (kabel og
fiber) vil bidra til at vi får større reell konkurranse mellom operatørene,
forbrukerne får flere valgmuligheter og vi vil få flere digitale
og interaktive tjenester enn dem vi har i dag. Det å eie aksess
(tilgang) styrer valg av innhold (TV-kanaler, filmer, Internett-sider
med mer). Jo større aksessleverandøren (Kabel-TV-selskapet, fiberleverandøren) er,
jo mindre konkurranse blir det i markedet for innholdstjenester.
Forslagsstillerne ser at det vil være tekniske begrensninger
per dato, men overgangsordninger kan innføres og det kan settes
felles standardkrav fra en gitt dato, slik at etter denne dato skal
alle digitale plattformer være basert på åpne standarder, som for eksempel
IP, som Internettet er basert på.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen utrede prinsippet om åpne TV-nett
og fremlegge dette for Stortinget.
2. april 2008