Bakgrunn

EU-parlamentet vedtok i februar 2006 et nytt europeisk rammeverk for lagring av tele- og Internett-opplysninger. Det synes å være oppfattet som et direktiv opprettet for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Av selve direktivets beskrivelse av eget formål handler det om

• å harmonisere medlemsstatenes bestemmelser om de plikter som er pålagt tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester …

• med hensyn til lagring av data som disse genererer eller behandler …

• for å sikre at det er tilgang til slike data ved etterforskning, avsløring og rettsforfølging av "grov kriminalitet" (som defineres av den enkelte stat i sin egen lovgivning).

Direktivet har vært omfattet av betydelig offentlig interesse, og medført en diskusjon som har involvert privatpersoner, næringsliv, offentlige instanser og det politiske miljøet.

Forslagsstillerne registrerer at direktivet for tiden underlegges vurderinger i Regjeringen når det gjelder behandlingsmåte, og hvorvidt det er relevant i forhold til EØS-avtalen. Forslagsstillerne er kjent med at det i enkelte medlemsland reises tvil om direktivet berører det indre marked, eller om det omhandler justispolitikk som derved bringer det utenfor EØS-avtalens virkeområde. Det registreres også med sterk bekymring at det til tross for at direktivet ennå ikke er lagt frem til behandling, viser seg eksempler på at det i norsk forvaltning foreslås forskrifter om forenklet tilgang til slike opplysninger som direktivet omhandler. Når det gjelder utenforståendes tilgang til opplysninger om enkeltpersoner for annet formål enn det opprinnelige, vises det også til ønsket om slik bruk av passeringsopplysninger fra bompengeselskaper fra skatteetatens side.

Vurdering

Forslagsstillerne viser til at direktivet, - dersom det skal implementeres helt eller delvis i norsk rett, - reiser en rekke prinsipielle spørsmål med høy oppmerksomhet, sterk inngripen i den enkeltes personvern, og vidtrekkende konsekvenser gjennom mulighetene som tilgang til opplysningene kan gi det offentlige og andre som påberoper seg gode formål. Forslagsstillerne er av den oppfatning at saken reiser så viktige personvernmessige, frihetsbegrensende og uavklarte forhold at direktivet, eller tilsvarende prinsipielle forhold om tilgang til trafikkinformasjon hjemlet andre steder enn i direktivet, ikke må implementeres i norsk rett gjennom lov eller forskrift, uten at Stortinget på forhånd har fått anledning til en bred og grundig gjennomgang av de spørsmål saken reiser.

Forslagsstillerne peker på enigheten om opprettelse av en personvernkommisjon, jf. Innst. S. nr. 132 (2006-2007) - Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2005, - hvor flertallet uttaler følgende:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, merker seg at Regjeringen i St.meld. nr. 17 (2006-2007) varsler at den vil nedsette en personvernkommisjon. Flertallet viser til at kommisjonen skal ta for seg personvernets sårbare stilling i møte med den teknologiske utviklingen og komme med forslag som skal styrke personvernets stilling."

Det er også grunn til å peke på den samlede komitémerknad i Innst. S. nr. 158 (2006-2007) - Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om eit informasjonssamfunn for alle, - som lyder:

"Komiteen vil vise til Datatilsynets årsmelding for 2005 som peker på flere tydelige trender hvor personvernet enten står under et sterkt press eller er på vikende front. Dette gjelder områder som privat etterforsking, unngåelse av informasjonsplikten, internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt og personvern knyttet til offentlige databaser og journalsystemer, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, publisering av personopplysninger på Internett og andre nye medier og bortfall av anonyme/sporløse alternativer.

Komiteen vil peke på at retten til å være anonym i utgangspunktet gjelder overalt, både på vegene, når man snakker i telefonen eller når man surfer på Internett."

Forslagsstillerne tar det for gitt at med disse flertallsmerknader som bakgrunn må personvernkommisjonen få anledning til å behandle en eventuell implementering av "datalagringsdirektivet", og forslagsstillerne forutsetter videre at personvernkommisjonens rapport blir fremlagt for Stortinget for behandling.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

I

Stortinget ber Regjeringen om at lover og/eller forskrifter som berører de prinsipielle spørsmål som EUs "datalagringsdirektiv" reiser, - herunder personvernkommisjonens rapport, fremlegges for Stortinget til drøftelse i sin fulle bredde - før implementering kan skje.

II

Stortinget ber Regjeringen om at en eventuell implementering av "EUs og Rådets direktiv 2006/24/EF" (datalagringsdirektivet) i norsk lov ikke kan skje før saken er fremlagt for Stortinget.